Vill streik
Vill streik (eller villkattstreik, av engelsk wildcat strike) er en betegnelse som benyttes på «ulovlige» streiker, og da særlig streiker der de streikende også handler i strid med viljen til ledelsen i fagforbundet og/eller hovedsammenslutningen de er tilknyttet.
Som fenomen i vesten var ville streiker relativt utbredt i mellomkrigstiden. Blant de mest kjente «ville» streikene i Norge på denne tiden er jernstreiken i 1923/24.
Streikene på 1970-tallet rediger
Ved inngangen til 1970-tallet kom Kirunastreiken i malmfeltene i Nord-Sverige til å innlede en periode med flere ville streiker, også i Norge. Ml-bevegelsen spilte en viktig rolle i disse streikene, bl.a. i streikestøttearbeidet. I 1971 skrev de selv: «Alle de største og viktigste arbeidskampene som seiret i Norge i 1970 var leda av ml-bevegelsen.»[1]
Blant de mest kjente ville streikene er Norgas-streiken, Saudastreiken og Sporveisstreiken i 1970, Austadstreiken i 1971, telefonsentralmontørstreiken i 1974-75, Hammerverk-konflikten i 1975, Jøtulstreiken og Linjegodsstreiken i 1976 og Statfjord A-streiken i 1978.
En oversikt over streikene ved inngangen til 1970-tallet viser at de færreste var «lovlige» og godkjent av LO:[2]
| Registrerte streiker | 1967 | 1968 | 1969 | 1970 | 1971 | 1972 | 1973 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Antall i alt | 7 | 9 | 13 | 32 | 20 | 37 | 26 |
| Godkjent av LO | 4 | 2 | 1 | 2 | 0 | 3 | 2 |
| «Ville» streiker | 3 | 7 | 12 | 30 | 20 | 34 | 24 |
Referanser rediger
- ^ Materiale om den trotskistike Baudeklikken, utgitt 1971 av SUF(ml) og MLG, s. 16
- ^ Tallene i tabellen er hentet fra Terje Tvedt (red): (ml), side 48. Ad Notam forlag, Oslo (1989) ISBN 82-417-0023-7 - fra Torstein Hjellums artikkel Opprøret mot de etablerte partiene og ml-bevegelsens framvekst. Han baserer seg på Sosialistisk Årbok, Pax 1974 og 1975, - og anfører at tallene neppe er fullstendige.