Vilho Lampi
Vilho Henrik Lampi (født 19. juli 1898 i Uleåborg, Finland, død 17. mars 1936) var en finsk maler.
| Vilho Lampi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Vilho Henrik Lampi 19. juli 1898[1][2]  Uleåborg[1] | ||
| Død | 17. mars 1936[3][1] (37 år) Rautasilta (Uleåborg)[3] | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler | ||
| Utdannet ved | Bildkonstakademin (1921–1925) | ||
| Nasjonalitet | Finland | ||
| Gravlagt | Rantakylä Cemetery (Limingo) | ||
Han flyttet med familien til gården Matinlauri, Limingo (finsk: Liminka) i 1908. Derfra fro han til Helsingfors i 1921 for å studere kunst. Etter endt studier, i 1925, reiste han tilbake til Limingo der han malte en rekke landskapsbilder og portretter. Han tok sitt eget liv i 1936. Kunstverkene tilhører sen-ekspresjonismen[trenger referanse] og har vært utstilt både nasjonalt og internasjonalt.
I hele sitt liv var Lampi bundet til sitt hjemsted Limingo – dels av de forpliktelsene som ble pålagt ham som odelsgutt, dels av sin dype kjærlighet til Österbotten.[trenger referanse] Igjen og igjen ble det vidåpne landskapet der fanget inn av hans pensel. Lampis tidligste arbeider var voldsomme og provoserende, og vakte liten gjengklang.[trenger referanse] Men allerede mot slutten av 1920-tallet fikk han anerkjennende ord fra franske kritikere.[trenger referanse] Hans Paris-besøk på begynnelsen av 1930-tallet og en dyp åndelig krise som fulgte, markerte et vendepunkt, og han trakk seg ofte inn i seg selv.[trenger referanse] Maleriene ble detaljerte og innadvendte; stille meditasjon erstattet frodige uttrykk.[trenger referanse] Det konstante slitet gjorde at han til slutt oppsøkte døden i den iskalde Limingo-elven våren 1936.[trenger referanse]
Familie rediger
Lampis foreldre var Anton Henrik Lampi (født 18. januar 1875, død 29. mai 1929) og Maria Sofia Lampi (født 17. juli 1873, død 18. januar 1951). Vilho var eldst i en søskenflokk på ti: Vilho (1898–1936), Martta (1899-1993), Martti (1900–1950), Arvo (1902–1968), Ester (1903–1990), Erkki (1905–1973), Rafael (1907–1986), Anna-Liisa (1907–1943), Antero (1911-2005) og Esko (1914–1973).
Litteratur om Lampi rediger
Rintala, Paavo. Jumala on kauneus (Gud er skjønnhet). Otava 1959
Aalto, Eeli. Vilho Lampi – lakeuden maalari. Karisto 1967.
Junttila, Marja (red.) Vilho Lampi (1840–1936). Ars Nordica 1998.
Boken Jumala on kauneus (1959) av den finske forfatteren Paavo Rintala (1930–1999) er delvis basert på livet til Lampi. Hovedpersonen hengir sitt liv til Skjønnheten, men begår selvmord når han mister troen på sin kunst. Boken ble filmet i 1985 i regi av Hannu Heikinheimo.
Referanser rediger
- ^ a b c Register of the Artists' Association of Finland[Hentet fra Wikidata]
- ^ Finnish National Gallery artist ID E36834E9-EEC2-4B07-A4CB-59060DB2EF3B, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kaleva365, Anna Kilponen, «Pariisin jälkeen suunta muuttui», publisert i Kaleva, utgivelsessted Uleåborg, utgitt 13. november 2021, besøkt 30. september 2022[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker rediger
- Kort presentasjon av Vilho Lampi og hans kunst Arkivert 3. mars 2012 hos Wayback Machine.
- Lampi Museum i Ostrobothnia
- Malerier registrert i databasen til det finske nasjonalgalleri Arkivert 3. desember 2013 hos Wayback Machine.