Viktors Arājs

latvisk SS-offiser og krigsforbryter

Viktors Arājs (1910–1988) var en latvisk militsleder som ledet latviske frivillige i gjennomføringen av holocaust i Latvia under den tyske okkupasjonen. Han var opptrent av det tyske Sicherheitsdienst (SD).

Viktors Arājs
FødtViktors Bernhards Arājs
13. jan. 1910Rediger på Wikidata
Baldone
Død13. jan. 1988Rediger på Wikidata (78 år)
Kassel[1]
BeskjeftigelseJurist, militært personell, politibetjent Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Latvia (–1944)
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
Latvia
Vest-Tyskland
Medlem avSchutzstaffel
UtmerkelserJernkorset
Krigsfortjenestekorset
TroskapNazi-Tyskland
Militær gradSturmbannführer
Dømt forMassemord

Bakgrunn og familie rediger

Arājs ble født den 13. januar 1910[2] på det lille stedet Baldone utenfor Riga. Moren hadde delvis tysk-baltisk bakgrunn (Viktors selv snakket lite tysk før krigen). Faren tjenestegjorde i russiske styrker under første verdenskrig og havnet i Kina etter den russiske borgerkrigen, hvorpå han kom tilbake til Latvia med kinesisk kone. I 1927 skilte faren seg fra Viktors mor. Under første verdenskrig ble familiens bolig og besteforeldrenes gård ødelagt.[2]

Viktors begynte som ung å arbeide som gjeter og løsarbeider på gårdsbruk i området. Etter å fullført grunnutdanning i 1930 begynte han i Vidzeme artilleriregiment der han ble korporal. I 1932 begynte jusstudier ved Latvias universitet; han var til og fra på studiet (blant arbeidet han i politiet med løytnants grad) før han fullførte universitetsgraden i 1941. Latvia hadde da blitt en del av Sovjetunionen og Arājs fikk løyve til å praktisere sovjetisk lov.[2]

Andre verdenskrig rediger

Under andre verdenskrig ledet Arājs den beryktede Arājskommandoen, som i samarbeid med den tyske Einsatzgruppe A og SchuPo organiserte drap på jøder i Latvia, herunder å brenne ned en synagoge mens jøder var sperret inne i den.[3] Arajs spilte også en fremtredende rolle i massakren i Liepāja i midten av desember 1941. Totalt utførte hans kommandoenhet drap på 26 000 mennesker – i all hovedsak jøder, først i Latvia, senere også i Belarus.[4]

Arājs ble etter Tysklands kapitulasjon arrestert av britene og holdt i fangenskap i Tyskland frem til 1949 da han forsvant på uforklarlig vis. Det ble ikke gjort noe forsøk på oppspore ham før han ble arrestert i Frankfurt i 1975 og dømt i 1979. Etter arrestasjonen av Arājs ble en håndfull medlemmer av kommandoen straffeforfulgt i USA.[4] I desember 1979 dømte delstatsdomstolen i Hamburg Arājs til livsvarig fengsel for krigsforbrytelser,[5][6] og han døde i fengsel i 1988 i Kassel.[7][8][6]

Hans adjutant Herberts Curkurs flyttet til Sør-Amerika etter krigen og ble der drept av Mossad i 1965.[6][8]

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Plavnieks, R. (2017). Nazi Collaborators on Trial during the Cold War: Viktors Arājs and the Latvian auxiliary security police. London: Palgrave Macmillan.
  3. ^ European Rabbis Conclude Meetings at Riga's Only Surviving Synagogue The Jerusalem Post
  4. ^ a b Eglitis, D. S. (2018). Nazi collaborators on trial during the cold war: Viktors Arājs and the Latvian auxiliary security police. Journal of Baltic Studies, 49:2, 271-273, DOI: 10.1080/01629778.2018.1469838
  5. ^ Eglitis, Daina S. (3. april 2018). «Nazi collaborators on trial during the cold war: Viktors Arājs and the Latvian auxiliary security police». Journal of Baltic Studies. 2 (engelsk). 49: 271–273. ISSN 0162-9778. doi:10.1080/01629778.2018.1469838. Besøkt 3. november 2023. 
  6. ^ a b c Bartrop, P. R., & Grimm, E. E. (2019). Perpetrating the Holocaust: leaders, enablers, and collaborators. Bloomsbury Publishing USA.
  7. ^ Biographie, Deutsche. «Arājs, Viktors - Deutsche Biographie». www.deutsche-biographie.de (tysk). Besøkt 3. november 2023. 
  8. ^ a b Plavnieks, R. (2017). Nazi Collaborators on Trial during the Cold War. London: Palgrave Macmillan/Springer.