Vikar er en stedfortreder som overtar et arbeid eller stilling fra en annen for en kortere tid i den andres fravær. Begrepet brukes særlig om lærervikarer i skolen, men også om vikarprester og vikarleger som kan være underordnede tjenestepersoner som overtar midlertidig for den overordnede. Vikarer er ikke nødvendigvis fagutdannet. De er heller ikke fast ansatt og får gjerne vikarlønn. Vikariatet, det vil si vikarens avtalte arbeidsperiode eller midlertidige arbeidsforhold, kan være på enkelttimer eller vare et helt arbeidsår, for eksempel ved langvarig sjukdom eller permisjon.

Etymologi rediger

Ordet «vikar» kommer av det latinske vicarius som er en genitivform av vicis som betyr «veksling». Det samme ordet går igjen i ordet «vice» i sammensetninger som visepresident, viseadmiral, visekonge, visekonsul, visekorporal og så videre. Pave Innocens III (1160–1216) kalte seg selv og pavestolen vicarius Christi, det vil si «Kristi stedfortreder». Vicarengelsk betyr vanligvis sogneprest, men kan også der bety «stedfortreder», særlig som begrep i den katolske kirken.

Vikarbyråer rediger

Enkelte private arbeidsformidlingsbyråer eller vikartjenester, såkalte vikarbyråer, formidler vikarer og driver arbeidsutleie til ulike bransjer i arbeids- og næringslivet.

Vikarierende motiv rediger

Et såkalt vikarierende motiv eller argument er grunner og argumenter som en bruker istedenfor de egentlige motivene fordi en må eller vil skjule dem. Begrepet ble skapt av den norske historikeren Jens Arup Seip i 1963.[1]

Se også rediger

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger