Viðoy (IPA: [ˈviːɔi], foreldet dansk skrivemåte: Viderø) er en av de atten øyene som utgjør Færøyene, og er med sine 41 km² den nest største av de seks øyene i regionen Norðoyar. Øya er inndelt i to kommuner, Viðareiði på nordøstkysten og Hvannasund på sørøstkysten, hvor øyas to eneste bygder, Viðareiði og Hvannasund, er administrasjonssentre. Øyas navn kommer fra færøysk viður, «ved», og henspiller på rekved fra Sibir og Nord-Amerika, som tidligere var en svært viktig ressurs på de treløse Færøyene. Den 1. januar 2012 hadde Viðoy 596 innbyggere, mot 520 i 1985.[1]

Viðoy
Geografi
PlasseringNordligst av Færøyene i Atlanterhavet
ØygruppeFærøyenes flagg Færøyene
Areal 41 km²
Høyeste punktVillingadalsfjall (841 moh.)
Administrasjon
LandFærøyenes flagg Færøyene
KommunerViðareiði og Hvannasund
Demografi
Befolkning596 (2012)
Befolkningstetthet14,54 innb./km²
Posisjon
Kart
Viðoy
62°20′00″N 6°31′00″V

Geografi rediger

 
Fra Viðoys østkyst med Talvborð (557 moh.).

Det meste av øya er svært fjellendt, med høye og bratte klipper langs havet. I alt har øya elleve fjelltopper. Det høyeste fjellet er Villingadalsfjall (841 moh.), som også er øygruppens nordligste. På nordkysten ligger også Enniberg (754 moh.), som er blant verdens høyeste havklipper, og er også Færøyenes nordligste punkt. Enniberg er nest Europas høyeste havklippe, etter Hornelen i Norge. Det finnes ingen vardestier, og det anbefales at kun erfarne klatrere beveger seg utenfor allfarvei.

Ganske langt sør på øya ligger den 2 km lange viken Viðvík. Den forholdsvis utilgjengelige Viðvík var et viktig innsamlingssted for rekved. Viken er også godkjent for færøysk hvalfangst, grindadráp.

Øyas nord- og østkyst har blitt klassifisert som et viktig fugleområde av organisasjonen BirdLife International, grunnet områdets betydning som hekkeplass for sjøfugl, spesielt havsvale (500 par), krykkje (5 300 par), lunde (25 000 par), lomvi (6 700 individer) og teist (200 par).

Viðoy er forbundet med naboøya Borðoy med en bro mellom Hvannasund og Norðdepil.[2] Hvannasund og Viðareiði er på sin side forbundet med en vei langs vestkysten.

Historie rediger

Bygdene Viðareiði og Hvannasund er første gang nevnt i henholdsvis Hundebrevet fra 1300-tallet og i 1584.[3] På Viðareiði finner man Viðareiðis kirkja og prestegården Ónagerði, hvor hovedpersonen i Jørgen-Frantz Jacobsens roman Barbara, prestekonen Beinta Broberg, bodde på 1600-tallet. Dagens bygninger på gården er fra 1892. Gården huser dessuten kirkesølv, gitt i gave fra Storbritannia som takk for redningen av besetningen på briggen «Marwood», som forliste utenfor Viðoy i 1847.

Under den andre verdenskrig fløy et britisk Catalina-fly inn i fjellsiden ved Viðvíksrók den 23. april 1943. Flyet var antageligvis på vei til Norge med en penge- og persontransport da ulykken skjedde. Ulykken krevde åtte menneskeliv. Det ligger fortsatt vrakrester fra flyet ute ved Viðvíksrók.

Referanser rediger

  1. ^ «Fólkatalið 1. januar skift á býir/bygdir og kyn» (færøysk). Hagstova Føroya. Arkivert fra originalen 26. februar 2012. Besøkt 26. januar 2013. 
  2. ^ Swaney, Deanna (1999). Iceland, Greenland & the Faroe Islands (3 utg.). Lonely Planet Publications. ISBN 0-86442-453-1. 
  3. ^ Joensen, Robert (1968). «Hvussu gomul er bygdin». Varðin (færøysk). Arkivert fra originalen 15. juli 2015. Besøkt 26. januar 2013. 

Eksterne lenker rediger