Vestkyststien

Vestkyststien er en 75 km lang tursti som følger den sørvestlige kysten av Vancouver Island, i Britisk Columbia, Canada. Den er åpen fra 1. mai til 30. september. Stien er en del av Pacific Rim Nasjonalpark. Stien har blitt vurdert best fottur i verden av besthike.com siden 1999.

Historie

Regionen Vestkyststien går gjennom er tradisjonelle territorium av indianerstammene pacheenaht, ditidaht og huu-ay-aht. Disse var medlemmer av nuu-chah-nulth-indianerne som har bebodd området i over 4000 år. Lokale stier som ble brukt til handel og reise eksisterte i området før europeisk kontakt, og den nåværende stien går gjennom flere av indianerreservatene.

Europeisk bruk av stien var opprinnelig for bygging og vedlikehold av en telegraflinje mellom Victoria og Cape Beale. På grunn av det høye antallet skipsvrak langs kysten på denne strekningen på slutten av 1800-tallet, ble Pachena Point Fyr og Dominion Livredningssti bygget. 2007 markerer 100-årsjubileum av stien.

Stien tillatte overlevende fra skipsvrak og redningsmenn til å reise gjennom skogen ved å bruke telegraflinjene og hyttene. I 1973 ble ruten en del av Pacific Rim nasjonalpark og har vært kontinuerlig oppgradert siden da.

Beskrivelse

Turgåere kan velge å starte turen i Port Renfrew og reise nordover, eller i Bamfield og reise sørover. Den sørlige delene av stien er langt mer utfordrende enn den nordre delen, som har et mer flatt landskap. For å gå turen fra begynnelse til slutt må man kjøpe en tillatelse for overnatting, men man kan fritt vandre på stien på dagtid uten å betale.

Stien går gjennom skoger, myr, og strender, og passerer passerer alt fra både urgamle trær, fosser, bekker og dyp myr, til både sand- og steinstrender, steinklipper og kystlandskap. Stien går litt inn i landet fra kysten for å unngå uframkommelige og ofte farlige klipper og viker med dragsug som er veldig farlig om det bades i Klargjorte campingplasser underveis har såkalte "bjørnebokser", for sikker lagring av mat underveis, toaletter, og vanligvis en fantastisk utsikt over Stillehavet og Olympisk Peninsula. Langs stien er det er ofte også to alternativer man kan ta, innlandsrute eller strandrute. Strandrutene kan innimellom være ufremkommelig med høyt tidevann, men tidevannstabeller med kart utstedes av personalet ved Parks Canada til alle turgåere før man begynner på stien.

Terrenget på stien er likevel veldig røft, og krever at man er i form, og krever et høyt nivå av kunnskaper og ferdigheter for å fullføre. For å krysse noen elver og bekker, må turgåerne sitte på i en kabelvogn, mens man over andre elver ikke har andre broer enn trestammer som har falt over som man kan gå på. Det er to vassdrag som krever en båt å krysse: Gordonelven, på den sørlige enden av stien, og Nitinat Narrows, nær midtpunktet i stien. Ferjetjenesten drives av lokale indianere og kostnadene er ikke inkludert i turtillatelsen. Løypa inneholder et tredvetalls stiger, noen av dem opp til 9 meter høye, som turgåerne på stien må klatre opp eller ned. Det tar vanligvis 5 til 7 dager å fullføre turen, selv om den har blitt klart på en enkelt dag.

Det er to steder på stien der mat kan kjøpes; fergen Nitinat Narrows, som selger fersk sjømat, og Chez Monique's på stranda rett sør for Carmanah fyr, som selger burgere. Begge steder selger også øl og snacks, men prisene er som man kan forvente noe over prisene i verden utenfor.

Du kan starte eller avslutte turen på enkelte punkter, og det kan avtales at du blir plukket opp på stien av stibussen, vanntaxi eller sjøfly. Juan De Fuca Express Water Taxi reiser daglig langs stien med stopp på hver ende. Den krever minst 4 passasjerer. Salt Spring Air flyr inn og ut av stien det meste av sesongen. ^{[trenger referanse]}

Dyreliv

Arter som man kan møte på stien inkludere pumaer, bjørner, ulver, spekkhoggere, gråhvaler, sel, sjøløver, og ørner. Det er også rikelig tidevannsbassenger på stranddelen, hvor turgåere kan se en rekke bløtdyr, sjøanemoner, og fisk. Turgåere får vite hvordan man skal opptre på mulige møter med farlige dyr (puma, bjørner, ulver) ved en obligatorisk orientering før du starter stien.

På visse tider av året er det også mulighet å se selunger på stranden, men disse får man ikke gå for nær, siden moren kan forlate ungen om mennesker nærmer seg. Alle arter på stien bør bare se fra trygg avstand.

Skader vinteren 2006/2007

I januar 2007 ble det kjent at intense stormer i løpet av de siste ukene hadde skadet stien alvorlig. Det fulle omfanget av skaden var i utgangspunktet ikke kjent, men anslagsvis 3 000 trær hadde blitt falt ned, en bro og kabelbilen ble ødelagt, og et alvorlig skred på 12 kilometer ble oppdaget. I mars ble $500 000 i ekstra midler gitt fra fylkestinget til å hjelpe til med oppryddingen. Parkpersonalet trodde innledningsvis optimistisk at stien skulle åpne på 1. mai som normalt, men forsinkelser i gjenoppbyggingen forsinket åpningen til 15. mai. Stien har nå mange gjenoppbyggede gangstier, stiger og broer som ble ødelagt av stormen.

Referanser

• Pacific Rim National Park Reserve of Canada (15. desember 2003). «Parks Canada - Pacific Rim National Park Reserve of Canada - Visitor Information - The West Coast Trail - Facilities and Services». Government of Canada, Parks Canada Agency, Government of Canada, Parks Canada Agency, Pacific Rim National Park Reserve of Canada. Arkivert fra originalen 5. august 2009.  Arkivert 5. august 2009 hos Wayback Machine.
• The West Coast Trail & Nitinat Lakes. Victoria, Canada: Sierra Club. 1995. 
• Foster, David. Blisters & Bliss. ISBN 1-894384-65-2. 
• Obee, Bruce (1986). Pacific Rim Explorer. Whitecap Books. 
• Gill, Ian (2002). Hiking on the Edge: West Coast Trail - Juan De Fuca Trail. ISBN 1-55192-505-2. 
• Leadem, Tim (2005). Hiking The West Coast Of Vancouver Island. ISBN 1-55365-024-7.