Vertugade

Vertugade, vertugadin eller vertugale er ulike typer historiske kvinneplagg i den europeiske overklassemoten på 1500- og 1600-tallet for å gi skjørt og kjoler større vidde. Opprinnelig var det krinolineliknende underskjørt av lerret eller filt som var avstivet i klokke-, tønne- eller traktform ved hjelp av ringer laget av vidje, metall eller fiskebein (hvalbarder). Seinere utviklet plaggene seg til vatterte hoftekranser, puter omkring livet og tilsvarende draktelementer.

«Margarita Teresa som barn i blå kjole» (La Infanta Margarita en azul) malt av Diego Velázquez i 1659 viser en spansk kongsdatter i en kjole formet ved hjelp av en vertugade. Velazquez lagde en rekke bilder av Margarita Teresa av Spania (1651-1673) og andre kongelige.

Detalj av maleri som viser et ball ved hoffet til kong Henrik III av Frankrike ca. 1580. Kvinnene har kjoler med tønne- og klokkeformede vertugader, skinkeermer og høye krager. Mennene har blant annet pipekrager og vamser i ertebelgfasong.

Walisiske Barbara Gamage (seinere Barbara Sidney, Countess of Leicester) med to sønner og fire døtre i 1596. Alle er iført vertugader.

Historikk

Vertugader oppstod i Spania sist på 1400-tallet som en første variant av seinere tiders krinoliner og spileskjørt. Omkring 1550 ble vertugaden traktformet og dannet sammen med korsettet den spanske renessansedrakten. Vertugade var i bruk i den europeiske damemoten fram til omkring 1625. Bruken fortsatte imidlertid ved det spanske hoffet der vertugaden ble flat foran og bak og svært bred. Denne draktskikken utviklet seg omkring midten av 1700-tallet til det franske fiskebeinsskjørtet panier.

• 
  Den unge dronning Elisabeth I av England iført rød satengkjole med traktformet vertugade, en tidlig type fiskebeinsskjørt. Kjolen har ellers vepsetalje og ermer med slisser samt pipekrage. Maleri av Steven van der Meulen ca. 1563.
• 
  Elisabeth I portrettert omkring 1592 i overdådig kjole med tønneformet vertugade.
• 
  Den skotskengelske dronningen Anna av Danmark iført kjole med tønneformet vertugade, tidlig fiskebeinsskjørt, ca. 1612.
• 
  Den spanske dronningen Maria Anna av Østerrike (Mariana de Austria) i ført en bred variant av vertugaden. Maleri av Diego Velázquez omkring 1650. Et liknende fiskebeinsskjørt, såkalt panier, var aristokratisk mote i Frankrike på 1700-tallet.

Navn

Betegnelsen vertugade kommer av det spanske verdugado som betyr «skjørt stivet med vidje», et ord som er avledet av verdugo, «grønn vidje», som igjen kommer fra det senlatinske viriducus. Vertugade uttales omtrent «værtygad», vertugadin «værtygadeng» og vertugale «værtygal». Plaggene ble på dansk og eldre norsk også omtalt som fiskebenskørt eller bare klokke.

Det spanske verdugado har gitt opphav til den tilsvarende engelske draktbetegnelsen farthingale.

Se også

• Panier, brede fiskebeinskjørt på 1700-tallet
• Krinoline, klokkeformet fiskebeinskjørt på 1850- og 1860-tallet

Eksterne lenker

• (en) Farthingales – kategori av bilder, video eller lyd på Commons