Vertikalt landbruk
Vertikalt landbruk er en landbruksteknikk der dyrking av planter foregår i vertikale lag. Dette kan gjøres innendørs i et kontrollert miljø. Også dyrking av planter i urbane områder på hustak på fasader kan kalles vertikalt landbruk.[1] Ved å bruke en del teknikker som er kjent fra drivhus er det mulig å dyrke fram planter med en langt høyere produksjon og lavere utslipp enn utendørs.[2]
Teknikker rediger
Hydroponikk rediger
Dette refererer til dyrking av planter uten bruk av jord, jorda erstattes med næringsrikt vann. For å holde røttene på plass vokser plantene i et nøytralt medium, dette kan være grus, sagflis eller sand.
Aeroponikk rediger
Aeroponikk kan også kalles tåkeponikk, og med denne metoden droppes også vannet. I stedet dusjes røttene jevnlig med en vanntåke som inneholder de næringsstoffene plantene trenger.
Fordeler rediger
De viktigste fordelene med vertikalt landbruk er:
Plassbesparende rediger
I og med at plantene dyrkes vertikalt vil arealet som brukes bli sterkt redusert.
Redusert forbruk av vann rediger
Da dette er et lukket system vil ikke vann i samme grad fordampe vekk.
Redusert transport rediger
Da plantene dyrkes nær forbruker kan transportkostnaden reduseres.
Mindre bruk av sprøytemidler rediger
Systemet er lukket, så plantene utsettes i langt mindre grad for insekter, fugler og gnagere.
Ulemper rediger
Energibruk rediger
Ulempene er først og fremst knyttet til energibruken. Disse anleggene krever normalt kunstig lys og det er et energiforbruk knyttet til dette. Det kan også være behov for kjøling og oppvarming.