Wikipedia

Verdens befolkning

Verdens befolkning er antall mennesker som lever på jorden på et gitt tidspunkt. I 2022 passerte verdens befolkning 8 milliarder.[1] Rundt 60 % lever i Asia. De tre mest folkerike landene i 2024 er India (1,43 milliarder), Kina (1,41 milliarder) og USA (333 millioner).[2]

Befolkningsutvikling (10 000 f. kr. til 2100)
World population (millioner, FN estimater)
# De 10 land med høyest befolkning 2000 2015 2030[A]
1 Kinas flagg Kina 1270 1376 1416
2 Indias flagg India 1053 1311 1528
3 USAs flagg USA 283 322 356
4 Indonesias flagg Indonesia 212 258 295
5 Pakistans flagg Pakistan 136 208 245
6 Brasils flagg Brasil 176 206 228
7 Nigerias flagg Nigeria 123 182 263
8 Bangladeshs flagg Bangladesh 131 161 186
9 Russlands flagg Russland 146 146 149
10 Mexicos flagg Mexico 103 127 148
Verden totalt 6127 7349 8501
Notes:
Type nummerering
  1. ^ 2030 = Medium variant.

Befolkningstallet i 2022 evar doblet siden 1974 og firedoblet siden 1927. Ifølge FNs beregninger vil det leve om lag 9,7 milliarder mennesker på jorda i 2050.[3]

Befolkningstall rediger

Tabellen nedenfor gir en oversikt over historisk og fremtidig beregnet befolkningstall i verden, målt i antall millioner mennesker.

Historisk og forventet befolkningsutvikling[4]
Region 1750 1800 1850 1900 1950 1999 2050
Hele verden 791 978 1262 1650 2521 5978 8909
Afrika 106 107 111 133 221 767 1766
Asia 502 635 809 947 1402 3634 5268
Europa 163 203 276 408 547 729 628
Latin-Amerika og Karibia 16 24 38 74 167 511 809
Nord-Amerika 2 7 26 82 172 307 392
Oseania 2 2 2 6 13 30 46
Historisk og forventet befolkningsutvikling i prosenter
Region 1750 1800 1850 1900 1950 1999 2050
Hele verden 100 100 100 100 100 100 100
Afrika 13,4 10,9 8,8 8,1 8,8 12,8 19,8
Asia 63,5 64,9 64,1 57,4 55,6 60,8 59,1
Europa 20,6 20,8 21,9 24,7 21,7 12,2 7,0
Latin-Amerika og Karibia 2,0 2,5 3,0 4,5 6,6 8,5 9,1
Nord-Amerika 0,3 0,7 2,1 5,0 6,8 5,1 4,4
Oseania 0,3 0,2 0,2 0,4 0,5 0,5 0,5
Befolkningsmengde ved noen gitte år (tall i tusen mennesker)
År Verden Afrika Asia Europa Latin-Amerika Nord-Amerika* Oseania Note
-8000 5 000** [5]
-1000 50 000 [5]
-500 100 000 [5]
0 200 000+ [6]
1000 310 000
1750 791 000 106 000 502 000 163 000 16 000 2 000 2 000
1800 978 000 107 000 635 000 203 000 24 000 7 000 2 000
1850 1 262 000 111 000 809 000 276 000 38 000 26 000 2 000
1900 1 650 000 133 000 947 000 408 000 74 000 82 000 6 000
1950 2 500 000 221 214 1 398 488 547 403 167 097 171 616 12 812
1960 2 981 659 277 398 1 674 336 601 401 209 303 204 152 15 888
1970 3 692 492 357 283 2 143 118 655 855 284 856 231 937 19 443
1980 4 434 682 469 618 2 632 335 692 431 361 401 256 068 22 828
1990 5 263 593 622 443 3 167 807 721 582 441 525 283 549 26 687
2000 6 070 581 795 671 3 679 737 727 986 520 229 315 915 31 043
2010 6 909 000 1 033 000 4 167 000 733 000 589 000 352 000 36 000
2020
 
Kart over land kategorisert etter befolkningsmengde. Kina og India er de eneste to land med en befolkningsmengde over en milliard (2020)

* Nord-Amerika betyr her USA og Canada

** Disse tallene er omstridte eller ikke entydige

Befolkningsøkning og prognoser rediger

 
Befolkningsutvikling i de forskjellige verdensdelene (1950-2050).

1900-tallet var det århundre da befolkningsøkningen var høyest i menneskehetens historie. Det var to hovedråsaker til denne voldsomme økningen: moderne medisin og en massiv økning i landbruksproduktiviteten.

I år 2000 kom FN med en beregning som sa at verdens befolkning økte årlig med 1,14% (eller ca. 75 millioner).[7] Ifølge opplysninger fra CIAs 2005–2006 World Factbooks, økte verdens befolkning daglig med 203 800.[8] I 2007 oppjusterte de tallene til 211 090.

På global basis har befolkningsveksten gått stadig nedover siden toppåret i 1963, da den årlige veksten var på 2,19%. Veksten er imidlertid fremdeles høy i Afrika, spesielt sør for Sahara.[9]

I noen land er det også negativ vekst. Dette gjelder særlig land i Sentral-Europa og Øst-Europa (hovedsakelig grunnet lave fødselstall). I løpet av det neste tiåret regner man med at særlig Japan, Russland og noen land i Vest-Europa vil oppleve en negativ vekst grunnet lave fødselstall.

Befolkningsvekst som overstiger det som samfunnet klarer å bære må hanskes med overforfolkningproblemer. I motsatt fall må områder betraktes som underbefolket hvis befolkningsmassen ikke er stor nok til å opprettholde det økonomiske systemet.[klargjør]

FN kom i mai 2010 med en ny befolkningsprognose[10] hvor man anslo at verden i 2050 vil ha omtrent 9,3 milliarder mennesker. Av disse vil ca. 5,1 milliarder bo i Asia og ca. 2,1 milliarder i Afrika. 739 millioner anslås å ville bo i Latin-Amerika og Karibbia, 719 millioner i Europa og 446 millioner i Nord-Amerika. Ifølge prognosen vil verden ha over 10 milliarder mennesker i 2100, hvorav ca. 4,6 milliarder i Asia og ca. 3,6 milliarder i Afrika. De 15 største landene i 2100 antas i rekkefølge å være: India, Kina, Nigeria, USA, Tanzania, Nigeria, Pakistan, Den demokratiske republikken Kongo, Filippinene, Brasil, Uganda, Kenya, Bangladesh, Etiopia og Irak.

I 2019 anslo FN i en ny prognose at verden ville ha 9,8 milliarder mennesker i 2050, og 11,2 milliarder i 2100.[11]

  •  
    Befolkning (est.) 10 000 år f.Kr. – 2000 e.kr.
  •  
    Verdens befolkning 1950–2000
  •  
    Økning 1950–2000 (årlig økning i prosent)

Milepæler rediger

Følgende rubrikk viser hvilket år verdens befolkning økte med en milliard, samt fremtidige prognoser:

Befolkning 1 milliard 2 milliarder 3 milliarder 4 milliarder 5 milliarder 6 milliarder 7 milliarder 8 milliarder 9 milliarder
År 1804 1927 1961 1974 1987 1999 2011 2024 2042
Antall år til neste milliard 123 34 13 13 12 12 13 18

Følgende oversikt viser at verdens befolkning har tredoblet seg på 72 år og doblet seg på 38 år opp til år 1999.

Befolkning 250 millioner 500 millioner 1 milliard 2 milliarder 4 milliarder 8 milliarder
År AD 950 1600 1804 1927 1974 2024
Antall år til neste dobling 650 204 123 47 50
Befolkning . . . 375 millioner 750 millioner 1,5 milliarder 3 milliarder 6 milliarder
År 1420 1720 1875 1961 1999
Antall år til neste dobling 300 155 86 38

Befolkningstetthet rediger

 
Et kart over befolkningstettheten i 1994, da verdens befolkning var på 5,6 milliarder. Legg merke til den høye tettheten i det indiske subkontinent, Øst-Asia og Indonesia.

Befolkningen i Asia utgjør over 60% av verdens befolkning med totalt 3,8 milliarder. Kina og India alene huser henholdsvis 20% og 16% av verdens totale befolkning. Europa med sine 710 millioner utgjør 11%, Nord-Amerika med sine 514 millioner (8%), Sør-Amerika med sine 371 millioner (5,3%) og Oseania med sin 30 millioner (0,5%)

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ «World Population Clock: 7.6 Billion People (2018) - Worldometers». www.worldometers.info (engelsk). Besøkt 5. juli 2018. 
  2. ^ Iselin Danbolt (28. april 2023). «India er nå verdens mest folkerike land». FN-sambandet. Arkivert fra originalen 8. januar 2024. Besøkt 8. januar 2024. 
  3. ^ Skjeseth, Heidi Taksdal (15. november 2022). «Nå har vi blitt 8 milliarder mennesker på jorda». NRK. Besøkt 15. november 2022. 
  4. ^ UN report
  5. ^ a b c Et gjennomsnitt av figurer fra ulike kilder som er listet av amerikanske US Census Bureaus Historical Estimates of World Population
  6. ^ En rekke figurer fra ulike kilder som er listet av US Census Bureaus Historical Estimates of World Population put the population at 1 AD between 170 million to 400 million.
  7. ^ census.gov
  8. ^ Current world population (ranked)
  9. ^ Bish, Joseph J. (11. januar 2016). «Population growth in Africa: grasping the scale of the challenge». the Guardian (engelsk). Besøkt 5. juli 2018. «While population growth slows in the rest of the world, it continues to rise in Africa.» 
  10. ^ UN guesses the shape of the world by 2100, The Guardian, 6.mai 2011
  11. ^ [1]

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Verdens_befolkning&oldid=24254238»