Venera 1
Venera 1 var den første interplanetariske romsonden og hadde som mål å nå planeten Venus. Den ble skutt opp 12. januar 1961 av Sovjetunionen og passerte Venus 19. mai samme år. Venera 1 var det andre oppdraget i Venera-programmet.
| Venera 1 | |||
|---|---|---|---|
_(Memorial_Museum_of_Astronautics).JPG) Venera 1 | |||
| COSPAR ID | 1961-003A | ||
| Operatør | Sovjetunionen | ||
| Masse | 643,5 kg | ||
| Destinasjon | Venus | ||
| Oppskytning | 12. januar 1961, kl 00:34:36 UTC | ||
| Oppskytningsfartøy | Modifisert SS-6 | ||
| Status | mislykket | ||
Venera 1 var en viktig milepæl i hvordan romsonder ble designet. Under det meste av flyvningen var spinnet stabilisert. Dette var den første romsonden som gjorde korrigeringer i flytiden ved å gå inn i en 3-aksel stabilisering, fiksert mot solen og stjernen Canopus. Om den hadde nådd Venus hadde den gått inn i en annen type stabilisering, med fiksering mot solen og jorden og for første gang brukt en parabolantenne for å sende data.
Instrumenter rediger
Venera 1 hadde en masse på 643,5 kg og bestod av en sylinderformet kropp, ca. 2 meter lang, 1 meter i diameter og en halvkule på toppen. Det interne trykket var 1,2 amtosfærer av tørt nitrogen og interne vifter opprettholdt en jevn distribusjon av varme.
To solpaneler sørget for å lade batteriene. En to meter parabolantenne var designet for å sende data fra Venus til jorden på 922,8 MHz. En annen 2,4 meter lang antenne ble brukt for å overføre data mens farkosten fremdeles var nær jorden.
Eksterne lenker rediger
- (en) Venera 1 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- The Soviet Exploration of Venus
