Vekselbruk

Vekselbruk er en jordbruksmetode hvor plantetypene som dyrkes på jordstykker byttes ut med mellomrom. Både dyrkingsmåte, voksetid og næringskrav er avgjørende for plantevalget. Man kan også velge å la jordstykkene ligge brakk eller hvile et eller flere år. Vekselbruk kan reduserer smittpress og spredning av ugress og gir mulighet for variert bearbeidelse av jorda. Etter noen år med samme avling blir avkastningen mindre, og jorda må hvile eller det kan dyrkes andre planter som ved hjelp av nitrogenfikserende bakterier i rotnoduler tar nitrogen fra luft og lagrer i jorda. Planter i erteblomstfamilien, som for eksempel rødkløver er best kjent. Vekselbruk stanser også oppbygging av skadedyr, patogener og kjemiske stoffer som reduserer veksten (allelopati). Mer vanlig var å dyrke poteter vekselvis med gress. I dag er vekselbruk en av metodene til det økologiske landbruket. En ulempe med manglende vekselbruk kjennes blant annet fra jordbærdyrking, hvor synkende kvalitet og mindre smak gir utslag på prisene som oppnås.

Forsøksfelt i Polen. I forgrunnen dyrkes potet, havre, erter og rug vekselvis. I bakgrunnen har det blitt dyrket rug sammenhengende i 45 år.

Vekselbruk på fire jordstykker

I en metode som på engelsk er kjent som «Norfolk four-course system» veksler man mellom å plante hvete det første året, neper det andre året for deretter å dyrke bygg i det tredje året, med gress eller rødkløver sådd under. Det fjerde året kan jordstykket benyttes til å høste fôr eller til beite. Denne metoden kom i alminnelig bruk i England på 1800-tallet, men var allerede blitt brukt tidligere i Europa. Deretter spredte den seg til andre land og hadde stor betydning for produksjonen i landbruket.

Se også

• Åker
• Beite
• Eng