Veipunkt

Et veipunkt er et fysisk referansepunkt brukt for navigasjon og er et sett med koordinater som angir et fysisk punkt. Veipunktet er og kjent som et rutepunkt, og ved navigering - for eksempel i luften og på havet - trekkes det opp spesielle linjer mellom veipunktene. Disse kalles gjerne veilinjer (på engelsk kjent som waylines), der avstanden mellom veipunktene anføres, samt der det er aktuelt, en anført kompasskurs.

For navigasjon på jorden er disse koordinatene normalt lengdegrad og breddegrad og noen ganger også høyde (særlig innen flynavigasjon). Veipunkter ble først vanlig for navigasjon for folk flest etter at avanserte navigasjonssystemer ble innført, som Global Positioning System (GPS) og enkelte andre typer radionavigasjon. Veipunkter på jordoverflaten er normalt definert i to dimensjoner (f.eks. lengdegrad og breddegrad), mens veipunkter brukt i jordens atmosfære or i det ytre rom er definert i minst tre dimensioner. I noen tilfeller brukes tid som en dimensjon. I det tilfellet er de øvrige dimensjonene romdimensjoner, som angir hvor fartøyet skal befinne seg, mens tidsdimensjonen angir når fartøyet skal befinne seg der.

Selv om begrepet veipunkt er blitt vanlig først de seneste årene, har selve konseptet i alle henseende bortsett fra i navnet eksistert så lenge mennesker har navigert. Veipunkter har tradisjonelt vært knyttet til landemerker som stenformasjoner, kilder, oaser, fjell, bygninger, vannveier osv. Slike veipunkter brukes fremdeles idag, men ofte er veipunkter knyttet til fysiske innretninger laget spesielt for navigasjon, som radiofyr, bøyer, satellitter osv.