Wikipedia

Vebjørn Sand

norsk kunstner

Vebjørn Sand (født 1966) er en norsk kunstner. Sand har produsert figurative og abstrakte malerier, samt grafisk arbeid og stedsbundet installasjonskunst. Han står bak flere offentlige kunstprosjekter. Han er en del av kunstnerkollektivet Galleri Sand.

Vebjørn Sand
Vebjørn Sand i 2020
Født11. mars 1966[1]Rediger på Wikidata (58 år)
Bærum
BeskjeftigelseKunstmaler Rediger på Wikidata
FarØivind Sand
SøskenAune Sand
Eimund Sand
NasjonalitetNorge
Vebjørn Sand på Commons
Vebjørn Sands galleri i Oslo.
Da Vincis utkast til en bro over Bosporos inspirerte Sand til å skape en fotgjengerbro etter de samme ideer. Denne ble bygget over E18 i Ski i 1996.
Leonardobrua i Ås

Barndom og utdanning rediger

Vebjørn Sand ble født den 11. mars 1966 i Bærum og vokste senere opp på Hvaler i Østfold sammen med fire søsken. Foreldrene, lærer Kari Marie Søyland og lærer og kunstner Øivind André Sand, underviste ved Steinerskolen, der Vebjørn gikk.[2]

Han vokste opp omgitt av kunst, matematikk, og geometri. Renessansen og barokken og renessansehumanisme ble tidlig en inspirasjon for Sand.[3] Hans bestefar Ole Sand, var en bøkker på tønnefabrikken i Fredrikstad, var den første som lærte Vebjørn å tegne.[4] I tenårene reiste Sand rundt i Norge som karikaturtegner og etter videregående ble han elev av malerne Walther Aas og Rolf Schønfeldt. Sand ble utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo i 1986–1990, og ved kunstakademiet i Praha.[5]

I 1991, mens Sand malte landskapsmalerier i Valdres, ble han løsemiddelforgiftet og fikk synsforstyrrelser og kronisk hodepine. Da ga han en tid opp arbeid med oljemaling og begynte å se etter andre måter å uttrykke seg kunstnerisk på. Kvaliteten på den alternative akrylmalingen var ikke tilfredsstillende på den tiden. Han bestemte seg for å arbeide med offentlige utendørs kunstprosjekter.[6]

For å forbedre ferdighetene sine, kopierte han mesterverk fra den klassiske europeiske kunsttradisjonen. Han studerte senere ved Art Students League of New York som tilbyr systematiske studier i anatomi.[7] Med hensyn til hans kunstneriske prosess sa Sand «Delacroix sa at det er i antydningen, i det skissemessige, at maleriet blir ferdig. Hvor du som betrakter må ta del, være med å gjøre bildet ferdig.» Sand jobber med bevisstheten om den vestlige humanistiske kulturarv og idealer fra Antikken, Hans interesse for historie, filosofi, religion og kunsthistorie vises i hans malerier, som ofte refererer til disse temaene.[8]

Kunstprosjekter rediger

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: Artikkelen har stort innslag av Sands egenerklæringer om arbeidene. Wikipedia behøver ikke å være plattform for dette.

Trollslottet rediger

Etter at Sand hadde deltatt på to ekspedisjoner til Antarktis, til Dronning Mauds Land i 1993/94 og til Sør-Rondane i 1996/97, utførte han i 1997 sitt første offentlige utendørs kunstprosjekt. I samarbeid med teamet som stod bak åpningsseremonien for de Olympiske vinterleker på Lillehammer i 1994, skapte Sand et «mini-Antarktis» på høyden ved Frognerseteren i Oslo. Trollslottet var satt sammen av ti 26 meter høye «isfjell,» opplyst både innenfra og utenfra, plassert i en sirkel, der hvert isfjell illustrerte Arnesteinen, et fjell som stiger opp fra isen på Antarktis.[9]

Inne i Trollslottet var Sands malerier fra Antarktisekspedisjonene utstilt i glass-montre som illustrerte is med snø og iskrystaller. Besøkende kunne gå inn i Trollslottet og oppleve bildene i en atmosfære gjenskapt tilnærmet som den Sand malte dem i. I løpet av tre måneder vinteren 1997/98 besøkte 180 000 mennesker Trollslottet.[10][11]

Keplerstjernen rediger

Vebjørn Sands neste offentlige utendørs kunstprosjekt var Keplerstjernen, en permanent 45 meter høy kunstinstallasjon ved Oslo lufthavn (Gardermoen). Den ble bestilt av Christian Ringnes.[12] Stjernen ble en heder til Leger uten grenser, vinner av Nobels Fredspris i 1999, derav navnet Fredsstjernen.[13]

Keplerstjernen har også vært lyst opp i ulike farger i forbindelse med forskjellige markeringer, som da den lyste rosa i solidaritet med brystkreftaksjonen Rosa sløyfe.[14] Selve stjernen er basert på en utforming av Johannes Kepler og er en videreutvikling av ikosaederet, som er ett av fem platonske legemer.

Stjernen består av 102 stålrør og 13 stålkuler som er skrudd sammen ved hjelp av forborede gjengehull i kulene og bolter i hver stavende. Stjernespissene er sveist sammen. På stålskjelettet er det på de 20 stjernearmene montert krakelerte glassplater. Stjernens diameter er 15m.

Den er boltet til en betongsokkel bestående av tre trekantede 30 meters høye etterspente betongsøyler. Det kraftige lyset på 20 000 kw gjør at stjernen er synlig flere kilometer unna i mørket. Stjernen er plassert på tre tretti meter høye betongsøyler.[15]

Altersmykket i nye Jessheim kirke rediger

Altersmykket i Jessheim kirke er en forvandlet Keplerstjerne tilpasset et liturgisk rom og er skapt av kunstnerbrødrene Eimund og Vebjørn Sand, med faren Øivind Sand som rådgiver. Kjernen i altersmykket i Jessheim kirke er et ikosaeder. Det dannes av 20 likesidede trekanter. Ikosaederet er et av de fem platonske legemer som Platon beskriver i dialogen Timaios.[16]

I verket Harmonices Mundi videreutvikler Kepler den greske romformen ikosaeder til en stjerne. Brødrene Sand har i altersmykket forvandlet Keplerstjernen om til et kors. Altersmykkets sentrale idé er å tolke det atmosfæriske lyset som flommer ned i kirkerommet over alteret. Verket er laget i gjennomsiktige materialer som bryter lyset som kommer ovenfra.[17]

Leonardo da Vinci-broen rediger

I 1996 så Sand Leonardo da Vincis tegninger av en foreslått bro som skulle krysse elvemunningen Det gylne horn, som munner ut i Bosporos-stredet i det sentrale Istanbul i Tyrkia. Broen hadde et spenn på 366 m og var 24 m bred, og ville være den største broen til da i historien. Skissen fra 1502 var laget for Sultan Bayezid II, men broen ble aldri bygget, fordi sultanen mente en slik konstruksjon, ville være umulig å virkeliggjøre.[18] Etter å ha avvist designen prøvde Bayezid å rekruttere Leonardos rival, Michelangelo, som nylig var ferdig med statuen av David i Firenze. Michelangelo nektet.[19]

Da Sand så tegningene av broen, ble han grepet av prosjektet og sa at det var som å finne en symfoni av Mozart som aldri var fremført.[20] Etter seks års samarbeid med et team av ingeniører og arkitekter hadde han skapt en 110 meter lang Leonardo-bro. Nesten 500 år etter Leonardo da Vincis originale skisse, ble broen fullført og åpnet av Dronning Sonja i 2001.[21]

The Wall Street Journal skrev følgende om Sands arbeider og mål med broen: «He wanted not only to unite past with present, but also to remind the world that technology is at its best when it is informed with a sense of the transcendental. He saw his and da Vinci's bridge as ‘a meeting between heaven and earth, between the spiritual and the material realms.»[22]

Siden åpningen har Leonardo da Vinci-broen fått internasjonal anerkjennelse og blitt omtalt i publikasjoner som The New York Times, The Wall Street Journal, The Guardian, Travel + Leisure.[23][24][25] Den er også blitt kåret til en av de fem kuleste broene på jorden, av Wired magazine.[26]

I 2006 var en modell i stål av Leonardo-broen utstilt i Victoria and Albert Museum i London.[27]

Leonardo da Vinci-broen i is - Miljøengasjement rediger

Etter den opprinnelige Da Vinci-broen i Norge, fortsatte Vebjørn å jobbe med Leonardos helhetstenkning og brukte prosjektet til å diskutere global oppvarming. Sand ble også inspirert av fredsprisvinner Al Gore til å rette fokus mot global oppvarming. Gore hevdet at nordmenn har et spesielt ansvar for miljøet ettersom de pumper opp olje fra Nordsjøen.[28]

Isbroene ble satt opp for å dramatisere de smeltende isbreene på Antarktis på grunn av klimaendringer. Broene ble reist i is i Dronning Maud Land i Antarktis (2006), utenfor FN-bygningen i New York (2008),[29] I Ilulissat, Grønland (2009) og under FNs klimakonferanse i København (2009).[30][31]

Leonardo da Vinci-broen ved Château Du Clos Lucé i Frankrike rediger

Sand oppførte Leonardo-broen som en gangbro i tre ved Château Du Clos Lucé i Amboise i Loiredalen i Frankrike i 2016, der Leonardo da Vinci bodde og virket de siste tre år av sitt liv.[32] Broen er ca to meter bred og ni meter lang. Rundt 3500 arbeidstimer ligger bak arbeidet.

Anført av tjenestemenn fra Clos Lucé, og med råd fra Vebjørn Sand, ble rundt 30 fagpersoner samlet for å realisere broprosjektet. Den ble designet av Armedieval CCB Compagnons du Devoir i samarbeid med Sand.[33]

New York City rediger

Med ønsker om å utforske den internasjonale kunstverdenen og å forbedre sine malertekniske ferdigheter forlot Sand Norge og flyttet til New York i USA i 2000. Han leide et studio i Tribeca på nedre Manhattan hvor han på nytt dedikerte seg til malerkunsten.[34]

Han studerte ved The Art Students League of New York, der han var elev av de amerikanske malerne Ronald Sherr, Peter Cox, Michael Burban og Frank Porcu.

Etter å ha bodd i New York i 10 år, bestemte Sand seg, sammen med sine samarbeidspartnere for å etablere et galleri på Manhattan. De leide et gammelt vaskeri som de pusset opp. I første etasje la de et originalt gulv fra et 700 hundre år gammelt kinesisk tempel.[35] I andre etasje brukte de marmor og på grunn av vekten måtte hele bygningen forsterkes med stålramme. I femte etasje ble det bygget en vindeltrapp som førte til taket. Hele konstruksjonen tok tre år å fullføre. I 2009 åpnet Galleri Sand i West Village.[36]

Å bli mann rediger

I New York i 2008 begynte Sand å arbeide med en serie malerier som tok for seg moderne, vestlige, maskuline idealer. Idealer som sentrerer rundt ego, grådighet og ambisjoner, med fravær av visjoner utover seg selv.[37]

Inspirert av arbeidet til den amerikanske poeten Robert Bly, tok utstillingen opp eldre tiders initiasjonsriter, som bidro til å kanalisere spirende maskulinitet fra ung til voksen - i kontrast til vår ungdomssentrerte kultur, det Bly kalte The Sibling Society. Å bli mann hadde sin debututstilling på Galleri Sand i mai 2008.[38]

Scener fra andre verdenskrig – Individets valg rediger

I New York i 2011 gikk Vebjørn Sand i gang med å male serien «Scener fra andre verdenskrig», en samling malerier med fokus på andre verdenskrig og på individets valg. Sand påpekte at selv om det er laget mange filmer og dokumentarserier og skrevet mange bøker om krigen, er det lite malerier eller kunstverk om 2. verdenskrig.[39]

Inspirert til å undersøke den menneskelige siden av konflikten, hadde Vebjørn som mål å stille disse spørsmålene: Hvordan kunne sivilisasjonen kollapse så fullstendig? Og hva betyr det å være et menneske?[39]

Snarere enn å skildre blodige scener og redsler, valgte Sand avgjørende øyeblikk fra krigen, der individer tar skjellsettende valg. Øyeblikk der både individets moral og medmenneskelighet blir satt på prøve. Som i hovedmaleriet «Breakfast (ondskapens banalitet)», som fremstiller den hemmelige Wannsee-konferansen der «den endelige løsning på det jødiske spørsmål» ble vedtatt, i januar 1942.[40]

Og som i historien om Josef Schulz, den tyske soldaten som ifølge myten selv skal ha blitt skutt av «sine egne» da han nektet å henrette noen fanger fra Jugoslavia. Han kastet sin hjelm og sitt våpen og stilte seg opp på rekken med dem og ble skutt. Sand har også malt Traute Lafrenz, som var medlem av den tyske motstandsgruppen Den hvite rose.[41]

Om bildeserien uttalte Sand: «Jeg bruker impresjonistiske, lette, fargerike scener, med mye grønt. Nesten slik at man kan assossiere med et Skagen-maleri eller fransk impresjonisme. Dette er for å gi bildet dimensjon av dag og natt i menneskepsyken. Vise hvordan ondskapen skjules bak overflaten under romantiske omgivelser. Det er et idyllisk bilde, som skjuler noen av verdenshistoriens verste massemordere.»[42] Utstillingen åpnet i New York 10. november 2011. Del to åpnet 3. mai 2012, med flere nye malerier.

Hovedmaleriet fra Wannsee-konferansen og to andre malerier fra utstillingen ble i 2012 solgt til den amerikanske kunstsamleren Raymond J. Learsy og hans kone Melva Bucksbaum for 2,1 millioner kroner. Et annet maleri fra utstillingen ble solgt til en anonym amerikansk avisutgiver for opp mot 1 million kroner.[42]

De 22 maleriene i serien var imidlertid ikke uten kontrovers. Den amerikanske kunstprofessoren og kunstkritikeren Donald Kuspit skrev om utstillingen og rådet Sand til å ta utstillingen til Tyskland. Men etter å ha kontaktet tyske kuratorer, ble Kuspit informert om at ingen av galleriene kunne vise frem Sands arbeid. Ifølge Sand ville motivene og temaene være for «smertefulle» å vise for tyskerne.[43]

Utstillingen «Scener fra andre verdenskrig – Individets valg» åpnet i mars 2015 i Oslo og var Sands største utstilling i Norge på 8 år, serien hadde vokst til å omfatte 50 malerier.[44] Om denne utstillingen sa kritikeren Stig Andersen «Jeg synes hans serie fra andre verdenskrig er sterk og han klarer å skape troverdige stemninger.» «Dette har helt klart vært den rette veien for han å gå. Flere av maleriene har et gripende innhold.»[45]

Guernica – et vendepunkt rediger

Vebjørn Sands neste store maleri-serie, var arbeidene som tok for seg tyskernes angrep på den spanske byen Guernica under den spanske borgerkrigen i april 1937, i forkant av 2. verdenskrig. Begrepene «teppebombing» og «blitzkrig» ble introdusert. Guernica var den første byen som ble bortimot utslettet i et angrep fra lufta av Legion Condor, det skjedde 26. april 1937. Mindre enn én prosent av bygningene stod igjen uskadd. I tillegg til det offisielle dødstallet på 1654 drepte ble mange for alltid begravd under ruinene.[46]

Picasso malte sitt kjente verk «Guernica» allerede to måneder etter bombingen. Sand mener bildet er blitt mer kjent enn selve hendelsene. Sand ville sette fokus på individet og hva som styrer dets handlinger.[47]

Han begynte på arbeidene i begynnelsen av april 2014, og utstillingen ble åpnet på Galleri Sands 10-årsjubileum i West Village, New York City. Den ble vist i Oslo 26. april 2017, på dagen 80 år etter angrepet på Guernica. Sand foretok flere studieturer for å male i landskapet rundt Guernica og Baskerland. Han malte 70 verk til utstillingen. Maleriene var hans stilistiske grep i skjæringspunktet mellom realisme og impresjonisme og inkluderer motiver og malemåter inspirert av kunstnere som Edvard Munch og Pierre-Auguste Renoir.[48]

Han hadde rådgivere, blant andre professor Xabier Irujo, som har skrevet boken «The Market Day Massacre».[49] Sand møtte og portretterte tidsvitnet Luis Iriondo, som var 14 år da han opplevde angrepet på Guernica.[50]

Roseslottet rediger

I 2020 er det 80 år siden Norge ble angrepet i 1940, og 75 år siden frigjøringen i 1945. Roseslottet markerer dette og er en kunstinstallasjon og et pedagogisk prosjekt som vil fortelle historien om okkupasjonen av Norge.[51]

Initiativtakere til prosjektet er kunstnerne Vebjørn og Eimund Sand. Mentor for Roseslottet var tidligere sjef for Etterretningstjenesten, nå avdøde Kjell Grandhagen. Han uttalte under offentliggjøringen av prosjektet: «Det er en flott, verdig, moderne kunstinstallasjon, som gjennom 13 måneder vil glede Norges befolkning, unge som gamle – og som vil minne oss om et kapittel i historien vi håper vi aldri vil oppleve igjen. Men først og fremst skal Roseslottet minne oss om de verdiene i samfunnet vårt som vi må verne om og aldri ta for gitt.»[52]

Kunstparken blir 75 meter i diameter, og er omkranset av 90 malerier med motiver hovedsakelig fra andre verdenskrig i Norge, malt av Vebjørn Sand. En vei, formet som en spiral inn mot sentrum av kunstparken, markerer en historisk vandring fra antikken til vår tid og ender med en visjon om fremtiden ved «De ufødtes stjerne», en geometrisk kunstinstallasjon.[51]

Fem konstruksjoner av «gull» symboliserer de fem krigsårenes kamp for frihet og demokrati og hedrer motstandskampen i Norge. I midten står den 30 meter høye Kongebjerka og peker på Kongens nei.[51]

Sand har også malt en serie portretter som skildrer tidsvitnene, noen av de siste gjenlevende motstandsfolkene fra okkupasjonen.[53] Roseslottet blir reist på samme tomt som Sands Antarktis-inspirerte Trollslottet i 1997/98, på høyden ved Frognerseteren. Navnet Roseslottet henspiller på, og er til ære for den tyske motstandsbevegelsen Den hvite rose. Roseslottet er en ideell stiftelse.[54]

Roseslottet skulle åpnet på 75-årsdagen for frigjøringen, den 8. mai 2020. På grunn av Covid-19, ble åpningen forskjøvet til 13. juni 2020.

Offentlig kunstpolitikk rediger

I 1991 uttalte Sand i NRKs debattprogram Antenne ti at «ingen av professorene på akademiet kan tegne en hånd.» De var flere elever som var frustrerte over modernistisk ensretting og ønsket derfor professorstillinger i den figurative disiplinen.[3]

Da en ny kulturminister i Norge tok over statsrådsposten i 2013, uttalte Sand at han håpet på en ny debatt om hvordan det offentlige kulturbudsjettet skulle brukes, og antydet behov for en total endring i kultursektoren. Sand hevdet at kunstpolitikken i Norge siden slutten av 60-tallet har blitt dominert av modernistene og «venstresiden» og at de har sittet med den kunstpolitiske makten i Norge. Det betyr at de har kontrollert tildeling av offentlige midler til kunstlivet og fordeling av stipender, og offentlige utsmykninger.[55]

I 2019 ble debatten om offentlig kunstpolitikk, og vilkåret for klassisk figurative kunstnere, igjen aktualisert, Sand uttrykte i et innlegg i Aftenposten «På 70-tallet ble modernismen offisiell statskunst i Norge.»[56] Sand hevder at politikerne må sette nye krav til kunstkomiteer. I et innlegg i samme avis 9. juli 2019 presiserte han at: «Vi klassiske malere ønsker kun å bli behandlet likt med andre retninger.»[57]

Portretter rediger

Vebjørn Sand har fått i oppdrag å male mange private og offentlige portretter av kjente skikkelser i Norge. Noen av portrettene hans inkluderer:

Ekspedisjoner rediger

  • Dronning Maud Land, Antarktis, 1993/94
  • Sør-Rondane (Dronning Maud Land), Antarktis, 1996/97
  • Dronning Maud Land, Antarktis, 2006
  • Grønland, 2009

Liste over offentlige prosjekter rediger

  • Trollslottet, Oslo, 1997 - 98
  • Keplerstjernen «Fredsstjernen», ved Oslo lufthavn Gardermoen 1999 / 2000
  • Leonardo da Vinci-broen i Ås utenfor Oslo, 2001
  • Leonardo da Vinci-broen i is, Antarktis, 2006
  • Galleri Sand, West Village, New York, NY, 2007
  • Leonardo da Vinci-broen i is, FN, New York City, USA, 2007-2008
  • Leonardo da Vinci-broen i is, Ilulissat, Grønland, 2009
  • Leonardo da Vinci-broen i is, COP15, København, Danmark 2009
  • Leonardo da Vinci-broen i tre, Château du clos lucé, Amboise, Frankrike, 2016
  • Utsmykning av Jessheim nye kirke, Jessheim, 2017
  • Roseslottet, Oslo, 2020

Dokumentarer og reportasjer rediger

Radio rediger

Referanser rediger

  1. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Vebjørn_Sand[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Grøtvedt, Paul (25. februar 2020). «Vebjørn Sand». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 9. mars 2021. 
  3. ^ a b «1. Vebjørn Sand». Besøkt 9. mars 2021. 
  4. ^ johansen, john (12. oktober 2015). «Viser frem sin «ukjente» farfar Ole Sand». Fredriksstad Blad (norsk). Besøkt 9. mars 2021. 
  5. ^ Torjusen, Anette (16. april 2014). «– Det er som å få bygge i Roma». NRK. Besøkt 9. mars 2021. 
  6. ^ Grønneberg, Anders (18. mars 2015). «- Jeg fikk synsforstyrrelser og kronisk hodepine i mange år». dagbladet.no (norsk). Besøkt 9. mars 2021. 
  7. ^ undefined, Lillian Reif (18. februar 2016). «Kunstner Vebjørn Sand (49): - Jeg er jo i utgangspunktet ingen intellektuell maler». kk.no (norsk). Besøkt 9. mars 2021. 
  8. ^ «Om krig og kaninpels». Magasinet KUNST. 13. april 2015. Besøkt 9. mars 2021. 
  9. ^ HELGESEN, FRANK (20. desember 1997). «Iskald fantasi». dagbladet.no (norsk). Besøkt 23. mai 2021. 
  10. ^ «- YouTube». www.youtube.com. Besøkt 23. mai 2021. 
  11. ^ 1123329. «KUNST 05/2010». Issuu (engelsk). Besøkt 23. mai 2021. 
  12. ^ NæringsEiendom (31. mai 1999). «(+) Vebjørns stjernesmell på Gardermoen». www.estatenyheter.no (norsk). Besøkt 23. mai 2021. 
  13. ^ Nash, Eric P. (9. desember 2001). «TRAVEL ADVISORY; After 500 Years, Leonardo Gets His Bridge». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 23. mai 2021. 
  14. ^ Madsen, Marius Wærhaug (5. oktober 2014). «Derfor er Keplerstjernen rosa». Romerikes Blad (norsk). Besøkt 23. mai 2021. 
  15. ^ «Fredsstjernen». Aas-Jakobsen AS. Besøkt 23. mai 2021. 
  16. ^ «Altersmykket». Sandatelier. Besøkt 23. mai 2021. 
  17. ^ Juul, Av Kjersti; Berge, Alle foto: Erlend; vartl. «Brødrene Sand vil fornye kirkerommet». Vårt Land (norsk). Besøkt 23. mai 2021. 
  18. ^ Bressan, David. «More Than 500 Years Ago Leonardo da Vinci Designed An Earthquake-Proof Bridge». Forbes (engelsk). Besøkt 23. mai 2021. 
  19. ^ Zhou, Dennis; Zhou, Dennis (22. januar 2019). «Missed Connections: A Novel Imagines Michelangelo in Istanbul». ARTnews.com (engelsk). Besøkt 23. mai 2021. 
  20. ^ Torjusen, Anette (16. april 2014). «– Det er som å få bygge i Roma». NRK. Besøkt 23. mai 2021. 
  21. ^ NRK (31. oktober 2001). «Dronningen åpnet Leonardo da Vinci-brua». NRK. Besøkt 23. mai 2021. 
  22. ^ Morris, Jan (5. november 2005). «Spanning Past and Present». Wall Street Journal (engelsk). ISSN 0099-9660. Besøkt 23. mai 2021. 
  23. ^ Nash, Eric P. (9. desember 2001). «TRAVEL ADVISORY; After 500 Years, Leonardo Gets His Bridge». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 23. mai 2021. 
  24. ^ Oslo, Doug Mellgren in (1. november 2001). «Da Vinci comes to life 500 years on». the Guardian (engelsk). Besøkt 23. mai 2021. 
  25. ^ https://plus.google.com/+travelandleisure/posts. «Leonardo's Bridge». Travel + Leisure (engelsk). Besøkt 23. mai 2021. 
  26. ^ «Spanning the Globe». Wired (engelsk). ISSN 1059-1028. Besøkt 23. mai 2021. 
  27. ^ Farrukh (3. november 2006). «Leonardo Da Vinci bridge». Besøkt 23. mai 2021. 
  28. ^ «Broen som ingen får se». www.aftenposten.no. Besøkt 23. mai 2021. 
  29. ^ Staff, Reuters (18. desember 2007). «U.N. ice bridge reminder of melting Antarctica». Reuters (engelsk). Besøkt 23. mai 2021. 
  30. ^ Larsen, Dan Robert (8. januar 2009). «Norsk iskunst på Grønland». NRK. Besøkt 23. mai 2021. 
  31. ^ Staude, Tone (5. desember 2009). «Isbroen på plass i København». NRK. Besøkt 23. mai 2021. 
  32. ^ «Vebjørn Sand åpner enda en bro. Denne gangen i Leonardo da Vincis egen hage.». www.aftenposten.no. Besøkt 23. mai 2021. 
  33. ^ «press-release-golden-horn-bridge» (PDF) (pressemelding). Le Château du Clos Lucé. 17. Juni 2016.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  34. ^ «En Sand mann». www.aftenposten.no. Besøkt 23. mai 2021. 
  35. ^ Torjusen, Anette (7. oktober 2009). «Vebjørn Sand åpner sin største utstilling noensinne». Fredriksstad Blad (norsk). Besøkt 23. mai 2021. 
  36. ^ Torjusen, Anette (11. oktober 2009). «Grand opening for Sand og Aulie». Fredriksstad Blad (norsk). Besøkt 23. mai 2021. 
  37. ^ «En Sand mann». www.aftenposten.no. Besøkt 23. mai 2021. 
  38. ^ «Å bli mann». www.aftenposten.no. Besøkt 23. mai 2021. 
  39. ^ a b «Scenes from the Second World War - Exhibition by Vebjørn Sand | Artists's Statement». www.scenesfromthesecondworldwar.com. Besøkt 23. mai 2021. 
  40. ^ «Sterke historiemalerier fra Vebjørn Sand». www.aftenposten.no. Besøkt 23. mai 2021. 
  41. ^ Gjærde, Av Hanne Mauno og Marte; L, Vårt. «Aksjonskunstneren». Dagsavisen (norsk). Besøkt 23. mai 2021. 
  42. ^ a b Torjusen, Anette (13. januar 2014). «Millionsalg for Vebjørn Sand». NRK. Besøkt 23. mai 2021. 
  43. ^ Torjusen, Anette (7. desember 2011). «Tysk motstand mot Sand-kunst». NRK. Besøkt 23. mai 2021. 
  44. ^ a b «Solbelyst uhygge». Dagsavisen (norsk). Besøkt 23. mai 2021. 
  45. ^ Torjusen, Anette (20. mars 2015). «Vebjørn Sand får ros av sin argeste kritiker». NRK. Besøkt 23. mai 2021. 
  46. ^ «Guernica, et vendepunkt». Besøkt 23. mai 2021. 
  47. ^ «Fra Guernica i 1937 til Aleppo i 2017. Frykten for den totale utslettelse fra luften». www.aftenposten.no. Besøkt 23. mai 2021. 
  48. ^ Elton, Av Lars; dagsavisen.no. «Går seg vill i Guernica-tragedien». Dagsavisen (norsk). Besøkt 23. mai 2021. 
  49. ^ «PressReader.com - Your favorite newspapers and magazines.». www.pressreader.com. Besøkt 23. mai 2021. 
  50. ^ S, Vebjørn. «Hvordan male krigsbilder». Klassekampen. Besøkt 23. mai 2021. 
  51. ^ a b c «Visjonen». Roseslottet 2020. Besøkt 23. mai 2021. 
  52. ^ «Vebjørn Sand lanserer omstridt kunstinstallasjon på Frognerseteren: – Jeg bryr meg lite om kritikken». www.aftenposten.no. Besøkt 23. mai 2021. 
  53. ^ Øystese, Oddgeir (9. mai 2021). «Slik hyller Vebjørn Sand krigsveteranen Nora Hauge (99): – Føler eg har levd med deg dag og natt». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 23. mai 2021. 
  54. ^ Grønneberg, Anders (9. april 2019). «Markerer 80-årsdagen for angrepet på Norge». dagbladet.no (norsk). Besøkt 23. mai 2021. 
  55. ^ Kjernli, Hermund Lybeck (14. oktober 2013). «– Kunstlivet trenger en hjernevask». NRK. Besøkt 23. mai 2021. 
  56. ^ «Vi blir fordømt som bakstreverske og kommersielle. Imens sitter bukken og passer havresekken». www.aftenposten.no. Besøkt 23. mai 2021. 
  57. ^ «Vi klassiske malere ønsker kun å bli behandlet likt med andre retninger». www.aftenposten.no. Besøkt 23. mai 2021. 
  58. ^ «Arne Næss». 11. februar 2019. Besøkt 23. mai 2021. 
  59. ^ «Faces of History». Rose Castle 2020 (engelsk). Besøkt 23. mai 2021. 
  60. ^ «Bishop Gunnar Lislerud - Biskop Gunnar Lislerud - Sand, Vebjørn - O. Væring». ovaering.no. Besøkt 23. mai 2021. 
  61. ^ undefined, Lillian Reif (18. februar 2016). «Kunstner Vebjørn Sand (49): - Jeg er jo i utgangspunktet ingen intellektuell maler». kk.no (norsk). Besøkt 23. mai 2021. 
  62. ^ «Knut Wigert - Knut Wigert - Sand, Vebjørn - O. Væring». ovaering.no. Besøkt 23. mai 2021. 
  63. ^ «Asbjørn Aarnes». Besøkt 23. mai 2021. 
  64. ^ «Ottersen i ramme - Uniforum». www.uniforum.uio.no (norsk). Besøkt 23. mai 2021. 
  65. ^ Lilleås, Heidi Schei (11. september 2018). «Vebjørn Sand har malt Fabian Stang: - Du har dessverre fått til nesa også». Nettavisen (norsk). Besøkt 23. mai 2021. 

Litteratur rediger

  • L. R. Langslett, E. Sand og D. Sundby: Vebjørn Sand, 1991. ISBN 8274120256
  • I. E. Tollefsen: Dronning Maud Land, Antarktis, 1994 og Antarktis. Rondespiret, 1997. ISBN 8252712509
  • P. Grøtvedt: Ad Fontes, 1998. ISBN 8275470226
  • V. Sand: Å bli mann, 2006. ISBN 8299743206
  • V. Sand og P. Grøtvedt: Sand, 2011
  • D. Kuspit og P.N. Waage, Scenes from the Second World War, Vebjørn Sand Paintings 2010 - 2013, 2013

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Vebjørn_Sand&oldid=24385443»