Varsellys (på folkemunne ofte kalt blålys) er blinkende lamper som brukes på utrykningskjøretøyer. Før i tiden, var roterende blå varsellys på taket det mest vanlige for ambulanser, brannbiler og politibiler. I dag består hovedsakelig varselslys på utrykningskjøretøy av blå LED-dioder. Disse er mer synlig, både i dagslys og på natt. Levetiden er også betraktelig lenger. Blå varsellys kan også være plassert i bilens grill, speil, på innsiden av bilvindu og flere steder på bilens karroseri. Iht forskrift om utrykningskjøretøy skal varselslys være synlig 360 grader rundt bilen, på horisontalplanet.

Tyske utrykningskjøretøy med blå varsellys
Sykebil med røde varsellys

«Kojak-lampe» har vært brukt som betegnelse på blå roterende, eller blinkende lampe med magnetfot til å sette på taket til sivile biler for eksempel privatbiler til politi, brannbefal eller leger. Siden utrykningskjøretøy skal ha spesiell godkjenning og fører skal inneha kompetansebevis for utrykningskjøring, er det svært få «private» biler igjen som er godkjent som utrykningskjøretøy. Pr. dags dato er det hovedsakelig privatbiler til frivillige brannvesen og sivile politibiler som brukes som umerket utrykningskjøretøy.

Identifikasjonslys rediger

 
Blå identifikasjonslys på en politibil i Oslo

Varsellys kan også fungere som konstante identifikasjonslys, også kalt «cruise lights», for å vise at kjøretøyet er ute og tilstede blant folk.[1]

Farge rediger

Blå farge er ikke «det beste valget» med hensyn til lysintensitet og rekkevidde. Den høyeste intensitet oppnås med hvitt lys. For kromatisk lys (farget lys) er det gul farge som gir den høyeste intensitet av alle farger. Siden et rent hvitt lys ikke er akseptabelt som varselfarge, og kan være vanskelig å skille fra gule lysblink, står valget mellom rød og blå farge (grønn er uakseptabel som varslingsfarge fordi den ikke forbindes med fare). Både rød og blå farge har fordelaktige egenskaper. Rødt assosieres umiddelbart med fare, rødfarget lys går lettere gjennom luft med forholdsvis høy partikkeltetthet (for eksempel tåkedis), og rødt oppfattes fortsatt som rødt når man står på grensen av hva som er synbart, der alle andre fargede lyskilder oppfattes som hvite. For blå farge gjelder at det i mørke er få blå lyskilder som et blått varsellys må konkurrere med. Under gode synsforhold er en mettet blåfarge det som raskt kan skilles ut av omtrent alle, unntatt de som er helt fargeblinde eller som har vansker med å skjelne gult og blått.

Bilder rediger

Referanser rediger

  1. ^ [1]