Vannlungesnegler (Basommatophora ) er bløtdyr med et spiralvridd skall og utgjør en delgruppe av lungesneglene. De lever på grunt vann og har utviklet lunger. De aller fleste lever i ferskvann, men noe få er tilknyttet brakkvann eller tidevannsonen langs havstrender (saltvann). Det er 22 arter i Norge, totalt er det bare 27 norske sneglearter som lever i norske ferskvann.

Vannlungesnegler
Nomenklatur
Basommatophora
Keferstein, 1864
Populærnavn
vannlungesnegler
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeBløtdyr
KlasseSnegler
OrdenLungesnegl
Økologi
Antall arter: ? i verden
78 i Europa
22 i Norge
Habitat: limnisk
Utbredelse: hele verden
Inndelt i

Det latinske navnet er sammensatt av baso = ved basis, omma = øye/øyne og phora = bære. Det kan fritt oversettes til å bære øynene ved basis (av tentaklene).

Utseende rediger

Vannlungesnegler har to tentakler (ett par) og øynene er plassert ved basis av tentaklene. Det finnes blant annet landlungesnegler som lever i svært fuktige miljøer, men de kan skilles ut ved at de har fire (to par) tentakler.

Hos vannlungesnegler er skallet synlig, enkelte arter har et lite flatt skiveformet skall, noen slikt som skivesneglene, mens andre har et mer avlangt skall med form som en topplue.

Levevis rediger

Vannlungesneglene beiter på alger på planter og stein. Snegler i vann er føde for fisk og fugler.

Vannlungesnegler legger egg i lange eggkapsler omgitt av gelé og festet til steiner og planter. Snegler dør ofte like etter paring og egglegging.

De aller fleste vannlungesnegler lever i ferskvann, men familiegruppene Siphonariidae og Trimusculidae skiller seg fra de andreog finnes i tidevannsonen langs havstrender (sjøvann).

Familiegruppen Amphibolidae skiller seg ut fra alle andre, da den eneste arten i gruppen, Amphibola crenata, mangler et operculum. Den lever på strender langs havet, høyt i tidevannsonen.

Systematisk inndeling rediger

Treliste

Eksterne lenker rediger