Wikipedia

Van Morrison

nord-irsk musiker, sanger, låtskriver

Sir George Ivan Morrison OBE, kjent som Van Morrison (født 31. august 1945 i Belfast i Nord-Irland) er en britisk sanger og låtskriver. Han mestrer flere instrumenter, inkludert gitar, munnspill, keyboard, trommer og saksofon. Musikken kategoriseres som en blanding av folkrock, blues, Irish, scat og keltiske innflytelser — Morrison er viden kjent som en av de mest uvanlige og influerende vokalistene i historien til rock and roll. Kritikeren Greil Marcus har gått så langt som å si at «ingen hvit mann synger som Van Morrison». Morrison er tildelt Order of the British Empire.

Van Morrison
FødtGeorge Ivan Morrison
31. aug. 1945[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (78 år)
Belfast[5]
BeskjeftigelseGitarist, lyriker, komponist, musiker, sanger, pianist, låtskriver, plateprodusent, sanger og låtskriver, plateartist, saksofonist Rediger på Wikidata
Utdannet vedElmgrove Primary School
EktefelleMichelle Rocca[6]
BarnShana Morrison
NasjonalitetStorbritannia
Medlem avThem
Utmerkelser
6 oppføringer
Offiser av Den britiske imperieordenen
Offiser av Ordre des Arts et des Lettres
Rock and Roll Hall of Fame (1993)[7]
Johnny Mercer Award (2015)[8]
Americana Lifetime Achievement Award for Songwriting (2017)[9]
Knight Bachelor
Musikalsk karriere
PseudonymVan Morrison
SjangerRock, jazz-fusion,[10] blue-eyed soul, keltisk musikk
InstrumentGitar,[11] saksofon,[12] munnspill,[13] vokal,[14][11] altsaksofon,[15] akustisk gitar,[16] elektrisk gitar,[16] Tolvstrengsgitar,[16] klaviatur,[12] piano[17]
Aktive år1958–
PlateselskapDecca Records, Warner Bros. Records, Bang Records, Mercury Records
Nettstedhttp://www.vanmorrison.com
IMDbIMDb
Van Morrison på Commons

Han er kjent som «Van the Man» blant sine fans, og ble først kjent som vokalist i det nordirske bandet Them. Noen år senere forlot Morrison bandet for å satse på en solokarriere, som viste seg å være meget vellykket. Sammen med den pop-orienterte ledelsen av Bert Berns, begynte Morrisons solokarriere i 1967 med utgivelsen av singelen «Brown Eyed Girl». Etter Berns's død, kjøpte Warner Bros. Records Morrison's kontrakt lot ham få tre sesjoner til å spille inn albumet Astral Weeks som kom ut i november 1968. Selv om albumet ikke solgte så bra, er det regnet som en klassiker. Albumet Moondance, utgitt i januar 1970, etablerte Morrison som en av de store artistene og han bygget opp Under the pop-oriented guidance of Bert Berns, Morrison's solo career began in 1967 with the release of the hit single "Brown Eyed Girl". After Berns's death, Warner Bros. Records bought out Morrison's contract and allowed him three sessions to record Astral Weeks (1968).[5] While initially a poor seller, the album has become regarded as a classic.[6] Moondance (1970) established Morrison as a major artist,[7] og han bygget opp omdømmet sitt gjennom hele 1970-tallet flere godt mottatte album og live-framføringer gjennom hele 1970-tallet.

Morrisons album har gjort det bra i Ireland og England, med flere enn 40 som har klatret til UK top 40. Med utgivelsen av albumet Latest Record Project, Volume 1 i 2021's har han fått et topp ti albumer i Storbritannia i fire tiår. Atten av albumene hans har nådd topp 40 i USA, tolv av dem mellom 1997 og 2017. Han har blitt tildelt to Grammy Awards. I 1994 ble han tildelt Brit Award for "Outstanding Contribution to Music", i 2017 "Americana Music Lifetime Achievement Award for Songwriting" og har blitt innvalgt i både Rock and Roll Hall of Fame og i Songwriters Hall of Fame. I 2016, ble han utnevnt til ridder for sine bidrag til musikkindustrien og turismen i Nord-Irland.

Van Morrison er mest kjent for låtene:

  • «Brown Eyed Girl» (1967)
  • «Domino» (1970)
  • «Wild Night» (1971)
  • «Tupelo Honey» (1971)
  • «Moondance» (1977)
  • «Bright Side of the Road» (1979)
  • «Have I Told You Lately» (1989)
  • «Into the Mystic» (2012)

Privatliv rediger

Morrison bodde i Belfast fra han ble født til 1964, da han flyttet til London sammen med bandet Them. Tre år senere flyttet han til New York etter å ha signert med Bang Records. Med risk for utvisning fra USA på grunn av visa–problemer, klarte han likevel å bli boende i USA da hans amerikanske kjæreste, Janet (Planet) Rigsbee, som hadde en sønn med navnet Peter fra et tidligere forhold, svarte ja til å gifte seg med ham. Etter giftemålet, flyttet Morrison og hans kone til Cambridge, Massachusetts, der han begynte å opptre i en lokale klubber. Paret fikk en datter i 1970, Shana Morrison, som etter hvert ble en singer-songwriter. Morrison og familien flyttet rundt i Amerika, der de bodde i Boston, Woodstock, og Fairfax i Kalifornia. Hans kone finnes på coveret på albumet Tupelo Honey. Paret ble skilt i 1973.

Morrison flyttet tilbake til Storbritannia sent på 1970-tallet. Han slo seg først ned i London's Notting Hill område. I årene 1980-83 bodde Morrison i Vanløse i København med dansk samboer, Ulla Munch. Albumet Beautiful Vision fra 1982 inneholder bl.a. sangen «Vanlose Stairway» om trappene opp til leiligheten deres[18] - i fjerde etasje.[19] Høsten 2020 åpnet spillestedet Stairway i Vanløse, oppkalt etter «Vanlose Stairway».[20]

Senere flyttet Morrison Bath, der han kjøpte Wool Hall studio i januar 1994. Han har også et hjem i Dalkey, nær Dublin, hvor to naboer gikk til rettssak mot Morrison, fordi de mente at Morrison prøvde å utvide innkjørselen sin. Saken ble behandlet i retten i 2001, der Morrison tapte. Morrison forsøkte å ta rettssaken til Irish Supreme Court, men hans anke ble avslått. En annen rettssak i 2010, der Morrisons daværende kone, Michelle, gikk til sak mot en annen nabo, som bygde en balkong som hun syntes gav naboen fritt innsyn til Morrisons hjem og ødela deres privatliv. Anmeldelsen ble trukket tilbake i 2015.

Morrison traff irske Michelle Rocca sommeren 1992. De var ofte i Dublins sladrespalter, noe som var uvanlig for Morrison. Rocca finnes også på omslaget til et av Morrisons album, Days Like This. Paret giftet seg og fikk to barn; en datter som ble født februar 2006 og en sønn født i august 2007. Ifølge en uttalelse offentliggjort på hans webside, skilte paret seg mars 2018.

I desember 2009, fødte Morrisons turněmanager, Gigi Lee, en sønn, som hun hevdet var Morrisons som hun navnga etter ham. Lee annonserte fødselen på Morrison's offisielle webside, men Morrison nektet for farskapet. Lees sønn døde i januar 2011 av komplikasjoner med diabetes, og Lee døde ikke lenge etter av kreft i oktober 2011.

Morrisons far døde i 1998 og hans mor, Violet, døde i 2016.

Diskografi rediger

 
Morrison medvirket ved fremføringen av The Wall Live in Berlin i 1990 like etter at Berlinmuren var revet.
 
Morrison i 1972

Studioalbum

  • 1967: Blowin' Your Mind!
  • 1968: Astral Weeks
  • 1970: Moondance
  • 1970: His Band and the Street Choir
  • 1971: Tupelo Honey
  • 1972: Saint Dominic's Preview
  • 1973: Hard Nose the Highway
  • 1974: Veedon Fleece
  • 1977: A Period of Transition
  • 1978: Wavelength
  • 1979: Into the Music
  • 1980: Common One
  • 1982: Beautiful Vision
  • 1983: Inarticulate Speech of the Heart
  • 1985: A Sense of Wonder
  • 1986: No Guru, No Method, No Teacher
  • 1987: Poetic Champions Compose
  • 1988: Irish Heartbeat (med The Chieftains)
  • 1990: Enlightenment
  • 1991: Hymns to the Silence
  • 1993: Too Long in Exile
  • 1995: Days Like This
  • 1995: How Long Has This Been Going On (med "Georgie Fame & friends")
  • 1996: Tell Me Something: The Songs of Mose Allison (med Georgie Fame, Mose Allison og Ben Sidran)
  • 1997: The Healing Game
  • 1999: Back on Top
  • 2000: You Win Again (med Linda Gail Lewis)
  • 2002: Down the Road
  • 2003: What's Wrong with This Picture?
  • 2005: Magic Time
  • 2006: Pay the Devil
  • 2009: Keep It Simple
  • 2012: Born to Sing: No Plan B
  • 2015: Duets: Re-working the Catalogue
  • 2016: Keep Me Singing
  • 2017: Roll with the Punches
  • 2017: Versatile
  • 2018: You're Driving Me Crazy (med Joey DeFrancesco)
  • 2018: The Prophet Speaks
  • 2019: Three Chords & the Truth
  • 2021: Latest Record Project, Volume 1
  • 2022: What's It Gonna Take?

Livealbum

  • 1974: It's Too Late to Stop Now
  • 1984: Live at the Grand Opera House Belfast
  • 1994: A Night in San Francisco
  • 2000: The Skiffle Sessions – Live in Belfast (med Lonnie Donegan og Chris Barber)
  • 2006: Live at Austin City Limits Festival
  • 2009: Astral Weeks Live at the Hollywood Bowl
  • 2016: ..It's Too Late To Stop Now: Volumes II, III, IV & DVD

Singler (utvalg)

  • 1967: «Brown Eyed Girl» / «Goodbye Baby»
  • 1971: «Blue Money» / «Call Me Up in Dreamland»
  • 1989: «Have I Told You Lately» / «Contacting My Angel»
  • 1989: «Whenever God Shines His Light» (med Cliff Richard) / «I'd Love to Write Another Song»
  • 1991: «I Can't Stop Loving You» (med The Chieftains) / «All Saints Day»
  • 1993: «Gloria» (med John Lee Hooker) / «Have I Told You Lately»
  • 1999: «Precious Time» / «Jackie Wilson Said (I'm in Heaven When You Smile)» / «Call Me Up in Dreamland»
  • 2002: «Hey Mr. DJ» / «Someone like You» / «Bright Side of the Road»

Som medvirkende artist

  • 1971: Cahoots med The Band (sang på låten «4% Pantomime», skrevet av Van Morrison og Richard Manuel)
  • 1972: Never Get Out of These Blues Alive med John Lee Hooker (sang på låten «Never Get Out of These Blues Alive», skrevet av Van Morrison og John Lee Hooker)
  • 1991: Mr. Lucky med John Lee Hooker (sang og gitar på låten «I Cover the Waterfront»)
  • 1995: Chill Out med John Lee Hooker (sang og gitar på låten «"Medley: Serves Me Right to Suffer / Syndicator»)
  • 1999: Reload med Tom Jones (sang på låten «Sometimes We Cry» skrevet av Van Morrison)
  • 2000: Sailing to Philadelphia med Mark Knopfler (sang på låten («The Last Laugh»)
  • 2002: Jools Holland's Big Band Rhythm & Blues med Jools Holland (på låten «Back o' Town Blues»)
  • 2004: Genius Loves Company med Ray Charles (sang på låten «Crazy Love»)
  • 2019: Sinematic med Robbie Robertson (sang på låten «I Hear You Paint Houses»)
  • 2020: Blues with Friends med Dion (gitar og sang på låten «I Got Nothin'»)

Samlingsalbum (utvalg)

  • 1990: The Best of Van Morrison
  • 1993: The Best of Van Morrison Volume Two
  • 1996: The Best of Van Morrison Vol 1 & 2
  • 1998: The Philosopher's Stone
  • 2000: The Great Van Morrison
  • 2007: Van Morrison at the Movies – Soundtrack Hits
  • 2007: The Best of Van Morrison Volume 3
  • 2007: Still on Top – The Greatest Hits
  • 2015: The Essential Van Morrison
  • 2017: The Authorized Bang Collection

Referanser rediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Van-Morrison, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id morrison-van[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ filmportal.de, Filmportal-ID 61b101ba218d4f70ab2d7b621b511c36, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.irishtimes.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Rock and Roll Hall of Fame-ID classes/1993[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ besøkt 11. februar 2019[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ americanamusic.org, besøkt 22. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Montreux Jazz Festival Database, Wikidata Q99181182 
  11. ^ a b Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 612, Wikidata Q99181182 
  12. ^ a b Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 877, Wikidata Q99181182 
  13. ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 1258, Wikidata Q99181182 
  14. ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 4683, Wikidata Q99181182 
  15. ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 1781, Wikidata Q99181182 
  16. ^ a b c Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 5251, Wikidata Q99181182 
  17. ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 3873, Wikidata Q99181182 
  18. ^ Da «Van the Man» var «Van fra Vanløse»
  19. ^ Laura Barton: «Hail hail rock'n'roll», Guardian 31. mars 2011
  20. ^ 40 år med Van Morrisons Beautiful Vision

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Van_Morrison&oldid=23949141»