Valget til Frankrikes nasjonalforsamling 2022
Valget til Frankrikes nasjonalforsamling 2022 ble holdt 12. og 19. juni 2022.[1] Nasjonalforsamlingen og Senatet utgjør Frankrikes parlament. Valget til nasjonalforsamlingen finner sted hvert femte år.[2]
| 12. juni 2022 | |||
|---|---|---|---|
| 577 mandater på valg, 289 trengs for flertall | |||
| Valgdeltakelse | 47,51 % (1. omgang), 46,23 % (2. omgang) av 48,95 millioner stemmeberettigede | ||
.jpg) |
 |
||
| Kandidat | Richard Ferrand | Jean Luc Melenchon | Jordan Bardella |
| Parti | La République En Marche! | La France Insoumise | Rassemblement national |
| Stemmer | 25,8 %
38,6 %
|
25,7 %
31,6 %
|
18,7 %
17,3 %
|
| Mandater | 245
 106 |
131
 74 |
89
81 |
.jpg) |
|||
| Kandidat | Christian Jacob | ||
| Parti | Les Républicains | ||
| Stemmer | 10,4 %
7 %
|
||
| Mandater | 61
66 |
||
| Statsminister før valget | Élisabeth Borne | ||
Det aktuelle valgsystemet rediger
Valget foregår hvert femte år ved direkte valg i enkeltpersonkretser, i to omganger. Dersom en kandidat oppnår absolutt flertall i første omgang, er vedkommende valgt. Forutsetningen er at antallet stemmer som kandidaten har oppnådd, utgjør mer enn en firedel av stemmeberettigede i valgkretsen. For å kunne delta i den andre valgomgangen, må en kandidat oppnå et antall stemmer som tilsvarer minst 12,5 % av de stemmeberettigede. Dersom bare én person kommer på dette nivået, vil også den som fikk det nest største antall stemmer, delta i andre valgomgang. I andre valgomgang vinner den som oppnår flest stemmer.[3]
Dersom et sete blir ledig i løpet av en valgperiode, vil den som oppnådde det nest høyeste antall stemmer, bli innkalt til parlamentet. Det gjelder dersom den valgte kandidat dør, gjør tjeneste i regjeringen eller Conseil constitutionnel, eller tjenestegjør på et enkeltoppdrag for regjeringen lengre enn seks måneder. I alle andre tilfeller avholdes suppleringsvalg tre måneder etter at ledigheten oppstår, med mindre denne oppstår i valgåret.[3]
Stemmeretts- og valgbarhetsalder er 18 år.[3]
Valgresultat rediger
President Macrons parti En Marche og i tillegg enkelte mindre partier samlet seg i alliansen Ensemble citoyens. Alliansen fikk størst oppslutning ved valget, men ikke flertall i nasjonalforsamlingen, slik Macrons parti La Republique en Marche! hadde hatt i den foregående valgperioden. Venstresiden hadde samlet seg i alliansen Nouvelle union populaire écologique et sociale og ble nest størst. Sammenliknet med resultatet for partiet La France Insoumise ved foregående valg gikk alliansen frem med 74 representanter. Høyrepartiet Rassemblement national gikk fra 8 til 89 representanter, noe som er mer enn en tidobling målt mot forrige valgperiode. Det konservative Les Républicains fikk derimot godt og vel halvert sin representasjon i nasjonalforsamlingen.[4]
Referanser rediger
- ^ «Elections législatives 2022». www.resultats-elections.interieur.gouv.fr. Besøkt 19. juni 2022.
- ^ «IPU - Parline». Parline: the IPU’s Open Data Platform (engelsk). Besøkt 19. juni 2022.
- ^ a b c «IFES Election Guide | Elections: France National Assembly 2022 (Second Round)». www.electionguide.org. Besøkt 19. juni 2022.
- ^ «Elections législatives 2022». www.resultats-elections.interieur.gouv.fr. Besøkt 20. juni 2022.