Valg på Færøyene
Valg på Færøyene omfatter kommunevalg, lagtingsvalg og folketingsvalg. Felles for alle disse valgene er at ulike partier eller grupperinger stiller lister med kandidater til valg, men at man ikke stemmer på en liste, men på en valgt enkeltperson. Plasseringen på en partiliste er derfor ubetydelig. Partilister stiller under valgbokstaver ved alle valg, med samme bokstaver for lagtings- og folketingsvalg. Lister i kommunevalg er oftest basert på lokale saker og har sjelden tilknytning til noe nasjonalt parti.
Kommunevalg rediger
Færøyene er delt inn i 30 kommuner, fordelt på seks sysler. Kommunevalg holdes hvert fjerde år, mens syslene er uten admininistrativ eller politisk betydning. Kandidater stiller som oftest på valglister (som i lagtingsvalg), men disse listenes valgbokstaver (A–Z) er oftest uten tilknytning til et eventuelt nasjonalt parti med samme bokstav. Det er heller ikke noen sammenheng mellom lister med samme bokstav i forskjellige kommuner. Unntaket er store kommuner som Tórshavn og Klaksvík hvor de nasjonale partiene ofte stiller lister lokalt (med samme bokstav). Tendensen viser at valgdeltakelsen er høyest i de minste kommunene, som Fugloy, Húsavík og Hov.
Lagtingsvalg rediger
Siden 1906 har Færøyene holdt valg til sitt eget parlament, Lagtinget (Løgtingið på færøysk), i Tórshavn. I begynnelsen ble lagtingsvalgene holdt hvert andre år, men fra og med valget i 1924 er de som oftest blitt holdt hvert fjerde år (valgene kan ikke utskrives sjeldnere enn dette ifølge nåværende valglov), men med enkelte variasjoner da valg er blitt utskrevet tidligere. Fra 1908 til 1916 var det valg fra vekselsvis nordre og søndre del av øyene, annenhvert år, slik at representantene ble valgt for fire år av gangen. Det er avholdt 33 lagtingsvalg på Færøyene, senest i 2008. Lagtinget har fra 2008 tilsammen 33 seter. Disse er inneværende periode fordelt på seks partier. Det største antall partier som har stilt til valg er 10, i 1994. De største partiene i dag har røtter tilbake til 1950-tallet og tidligere, mens andre partier har vært utbrytergrupper som ikke har satt særlig varige spor etter seg (og ofte ikke stilt mange ganger til valg eller fått representasjon).
Fordelingen av mandater var tidligere basert på de sju ulike valgdistriktene, som er basert på regionene i landet:
Regionen Streymoy var derimot oppdelt i valgkretsene Norðurstreymoy og Suðurstreymoy siden dette er den største øya. Totalt ble 10 av de 33 mandatene valgt fra Streymoy, hvor også hovedstaden Tórshavn ligger. Siden lagtingsvalget i 2008 stiller alle partier samme liste over hele landet. Personstemmer er avgjørende for å bli valgt inn.
Resultater rediger
| A | er Fólkaflokkurin | F | er Framburðsflokkurin og Framsókn | K | er uavhengige og Hin stuttligi flokkurin1 |
| B | er Sambandsflokkurin | G | er Verkamannafylkingin | L | er Framsóknarflokkurin og Miðnámsflokkurin |
| C | er Javnaðarflokkurin | H | er Miðflokkurin | M | er Frælsisfylkingin |
| D | er Sjálvstýrisflokkurin | I | er Vinnuflokkurin | N | er Sosialistiski Loysingarflokkurin |
| E | er Tjóðveldi | J | er Loysingarflokkurin | O | er Hin Føroyski Flokkurin |
1 Regulering av 2003 (Kunngerð nr. 128 frá 19.12.2003).
| Dato | A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 18. juli 1906 | 62,4 | 37,6 | |||||||||||||
| 2. februar 1908 | 66,1 | 33,9 | |||||||||||||
| 12. februar 1910 | 72,3 | 24,3 | 3,4 | ||||||||||||
| 2. februar 1912 | 52,3 | 41,6 | 6,0 | ||||||||||||
| 2. februar 1914 | 52,8 | 47,2 | |||||||||||||
| 28. februar 1916 | 37,9 | 51,7 | 10,4 | ||||||||||||
| 24. april 1918 | 50,3 | 49,7 | |||||||||||||
| 10. november 1920 | 58,4 | 41,6 | |||||||||||||
| 22. januar 1924 | 58,7 | 39,1 | 2,2 | ||||||||||||
| 23. januar 1928 | 46,1 | 10,6 | 42,3 | 1,0 | |||||||||||
| 19. januar 1932 | 50,1 | 10,5 | 37,3 | 0,2 | 1,8 | ||||||||||
| 28. januar 1936 | 33,7 | 24,0 | 34,2 | 8,1 | |||||||||||
| 30. januar 1940 | 24,7 | 32,3 | 23,9 | 16,2 | 1,6 | 1,3 | |||||||||
| 24. august 1943 | 41,5 | 28,3 | 19,9 | 10,4 | |||||||||||
| 6. november 1945 | 43,4 | 24,4 | 22,8 | 9,4 | |||||||||||
| 8. november 1946 | 40,9 | 28,7 | 28,1 | 2,3 | |||||||||||
| 8. november 1950 | 32,3 | 27,3 | 22,4 | 8,2 | 9,8 | ||||||||||
| 8. november 1954 | 20,9 | 26,0 | 19,8 | 7,1 | 23,8 | 2,5 | |||||||||
| 8. november 1958 | 17,8 | 23,7 | 25,8 | 5,9 | 23,9 | 2,9 | |||||||||
| 8. november 1962 | 20,2 | 20,3 | 27,5 | 5,9 | 21,6 | 4,4 | |||||||||
| 8. november 1966 | 21,6 | 23,7 | 27,0 | 4,9 | 20,0 | 2,8 | |||||||||
| 7. november 1970 | 20,0 | 21,7 | 27,2 | 5,6 | 21,9 | 3,5 | |||||||||
| 7. november 1974 | 20,5 | 19,1 | 25,8 | 7,2 | 22,5 | 2,5 | 2,5 | ||||||||
| 7. november 1978 | 17,9 | 26,3 | 22,3 | 7,2 | 20,3 | 6,1 | |||||||||
| 8. november 1980 | 18,9 | 23,9 | 21,7 | 8,4 | 19,0 | 8,2 | |||||||||
| 8. november 1984 | 21,6 | 21,2 | 23,4 | 8,5 | 19,5 | 5,8 | |||||||||
| 8. november 1988 | 23,2 | 21,2 | 21,6 | 7,1 | 19,2 | 5,2 | 0,0 | 2,1 | |||||||
| 17. november 1990 | 21,9 | 18,9 | 27,5 | 8,8 | 14,7 | 5,9 | 2,3 | ||||||||
| 7. juli 1994 | 16,0 | 23,4 | 15,3 | 5,6 | 13,7 | 6,3 | 9,5 | 5,8 | 1,9 | 2,4 | |||||
| 30. april 1998 | 21,3 | 18,1 | 21,9 | 7,6 | 23,8 | 2,5 | 0,8 | 4,1 | |||||||
| 30. april 2002 | 20,8 | 26,0 | 20,9 | 4,4 | 23,7 | 4,2 | |||||||||
| 20. januar 2004 | 20,6 | 23,7 | 21,8 | 4,6 | 21,7 | 5,2 | 2,4 | ||||||||
| 19. januar 2008 | 20,1 | 21,0 | 19,3 | 7,2 | 23,3 | 8,4 | 0,7 | ||||||||
| 29. oktober 2011 | 22,5 | 24,7 | 17,7 | 4,2 | 18,3 | 6,3 | 6,2 | ||||||||
| 1. september 2015 | 18,9 | 18,8 | 25,1 | 4,0 | 20,8 | 7,0 | 5,5 |
Folketingsvalg rediger
Færøyene er en egen valgkrets ved valg til det danske Folketinget. Valgkretsen har to mandater.
Andre valg rediger
- I 1946 ble det avholdt en folkeavstemning angående Færøyenes uavhengighet. Et knapt flertall stemte for løsrivelse fra Danmark, men da Færøyene ble erklært som en selvstendig nasjon, satte det danske Folketinget ned foten, og den danske kongen oppløste Lagtinget. I 1948 trådte Hjemmestyreloven i kraft, noe som gav Færøyene en friere stilling i unionen med Danmark, men ikke fullt selvstyre. I dag håndterer det færøyske hjemmestyret det meste av styre og stell på øyene, det eneste øyene deler med Danmark er forsvar og utenrikspolitikk. I de siste årene har Færøyene allikevel blitt mer aktive i utenrikspolitikken, og har blant annet sin egen representant til EU.
Se også rediger
Referanser rediger
Litteratur rediger
- Beinta í Jákupsstovu og Eli Kjersem: Rekruttering av færøyske kommunepolitikere. Høgskolen i Molde, 2005. ISBN 82-7962-059-1. (Les)
- Løgtingið 150. Hátíðarrit 3. Løgtingið, Tórshavn, 2003.
- Einar Waag: Val og valtøl 1906–1966. Egið forlag, Klakksvík, 1967.
Eksterne lenker rediger
- Íbúgvaviðurskifti og val hos Hagstova Føroya (Færøysk statistikk)