Valg i Montenegro

Valg i Montenegro på nasjonalt plan holdes for parlamentet i Podgorica (Skupština Republike Crne Gore) og ved valg av presidenten.

Parlamentet velger statsministeren, vedtar budsjett og lover, og utnevner dommere. Parlamentet kan med flertall vedta mistillit mot regjeringen. Montenegro er en ikke-religiøs, konstitusjonelt parlamentarisk republikk.

Det var parlamentsvalg 22. april 2001, den 21. oktober 2002, og den 10. september 2006. Forsamlingens antall parlamentarikere endres fra valg til valg, det var 77 fra 2001, deretter 75 fra 2002, og hele 81 fra 2006 (det skal være én per 6 000 velgere). I 2001 ble syv kvinner valgt inn i parlamentet, i 2002 var fem av de valgte representantene kvinner.

Parlamentsvalg

Spørsmålet om Montenegros fremtid preger de første årene av montenegrinsk politikk etter 2001. Befolkningen har gjennom mange år vært delt i to, der den ene gruppen har kjempet for full uavhengighet mens den andre ønsket å fortsatt bevare tilknytningen til Serbia. I den senere tid har også sosiale og økonomiske spørsmål kommet mer til overflaten i valgkampene, ikke minst knyttet til den raske veksten i turismen som bare kommer deler av landet til gode.

Det er avholdt tre parlamentsvalg i Montenegro, og antallet mandater (representanter) varierer fra år til år fordi det skal gjenspeiles ca. 6 000 velgere bak hvert mandat. Fra 2006 er det en ordning med albanske utjevningsmandater.

Tabellen nedenfor viser resultatene av parlamentsvalg 2001-2006, for de listene og partiene som ble representert. Først angis navnene på de valglistene de enkelte partier stilte under hvert år (mandater og stemmeandel i fete typer), deretter følger selve partiene i kursiv med antall mandater fordelt til hvert parti i valglistene. Det er tykk strek mellom hver politiske "blokk".

Valgliste, parti	2001, mandater	andel stemmer	2002, mandater	andel stemmer	2006, mandater	andel stemmer
Seieren tilhører Montenegro	36	42,4 %
Dem. Liste for europeisk Montenegro			39	47,9 %
Koalisjonen for europeisk Montenegro					41	48,6 %
DPS	30		30		31
SDP	6		7		8
Albanske kandidater			2		2
Sammen for Jugoslaivia	33	40,9 %
Sammen for forandringer			30	38,4 %
Koalisjonen SNP-NS-DSS					11	14,1 %
Serbisk Liste Andrija Mandić					12	14,7 %
Bevegelsen for forandring Nebojša Medojević					11	13,1 %
SNP	19		19		8
NS	11		5		2
SNS	3		6		12
DSS					1
Patriotiske union for Jugoslavia			2	2,8 %
Montenegros liberale allianse	6	7,9 %	4	5,8 %
Liberale og bosniske liste'					3	3,8 %
Montenegros demokratiske allianse	1	1,0 %			1	1,29 %
Albanske lister	1	1,16 %	2	2,4 %	2	2,0 %

Parlamentsvalg 22. april 2001

Milo Djukanovic var en av de tre som reformerte kommunistpartiet gjennom DPS, og er statsminister i Montenegro siden 2003.

Filip Vujanovic er siden 2003 president i Montenegro.

Folkeavstemningen om uavhengighet 2006, med ja-kommuner i rødt og nei-kommuner i blått.

Pobjeda je Crne Gore – Seieren tilhører Montenegro (PCG)
- Milo Đukanović' demokratiske koalisjon, bestående av partiene Demokratske partija socijalista Crne Gore – Det demokratiske partiet for et sosialistisk Montenegro (DPS), og Socijaldemokratska partija Crne Gore – Montenegros sosialdemokratiske parti (SDP), fikk 42,36 % oppslutning og 36 mandater (DPS 30, SDP 6).

Zajedno za Jugoslaviju – Sammen for Jugoslavia (ZzJ)
- Pro-føderasjonskoalisjonen bestående av partiene Socialistička Narodna Partija – Det sosialistiske folkepartiet (SNP), Narodna Stranka – Folkepartiet (NS) og Srpska Narodna Stranka – Serbernes folkeparti (SNS)) fikk 40,87 % av stemmene og 33 mandater (SNP 19, NS 11, SNS 3).

SNP er et nasjonalistisk parti som kjemper for forening av alle serberne i en stat. Det ble tidligere ledet av Momir Bulatović, en nær alliert av Slobodan Milošević. SNP er det største opposisjonspartiet, og blir nå ledet av Predrag Bulatović.

Liberalni Savez Crne Gore – Montenegros liberale allianse (LSCG)
- Partiet fikk 6 mandater.

Demokratski Savez u Crnoj Gori – Montenegros demokratiske allianse (DSCG)
- Partiet fikk 1 mandat.

Demokratska Unija Albanaca – Albanernes demokratiske union (DUA)
- Partiet fikk 1 mandat.

Parlamentsvalg 21. oktober 2002

Demokratska Lista za Evropsku Crnu Goru (DLECG) – Demokratiske Liste for et europeisk Montenegro
- Partiet fikk 47,9 % og 39 mandater, fordelt slik: Demokratska Partija Socijalista Crna Gore (DPS) 30, Socijaldemokratska Partija Crne Gore (SDP) 7, uavhengige 2.

Zajedno za Promjene – Sammen for forandringer (tidligere ZzJ)
- Partiet fikk 38,4 % og 30 mandater, fordelt slik: Socijalistička Narodna Partija Crne Gore (SNP) 19, Srpska Narodna Stranka Crne Gore (SNS) 6, Narodna Stranka (NS) 5.

Liberalni Savez Crne Gore (LSCG)
- Partiet fikk 5,7 % og 4 mandater.

Patriotska Koalicija za Jugoslaviju (PK)
- Partiet fikk 2,8 % av stemmene og 2 mandater.

Albanci zajedno (AZ)
- Partiet fikk 2,4 % av stemmene og 2 mandater, fordelt slik: Demokratska Unija Albanaca (DUA) 1, Demokratski Savez U Crnoj Gori (DSCG) 1.

Folkeavstemning 21. mai 2006 om selvstendighet

Utdypende artikkel: Montenegros uavhengighetsvalg

21. mai 2006 ble det avholdt en folkeavstemning om republikkens fremtidige status. 485 000 montenegrinere hadde stemmerett i avstemningen, som ble fulgt av observatører fra blant annet Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), Europarådet og Europaparlamentet. 86,3 % av de stemmeberettigede deltok i valget. Ifølge offisielle kilder hadde 55,4 % stemt for uavhengighet, altså over de 55 % valgreglementet krevde. Talsmann for uavhengighetsblokken, Predrag Sekulić, og statsminister og uavhengighetstilhenger Milo Đukanović proklamerte seier. Pro-serbiske unionistpartier krevde omtelling av stemmene, men Serbia godkjente overraskende raskt valgresultatet.

Det var stort sett ja-flertall i montenegrinske flertallskommuner, og nei-flertall i kommuner hvor serbere utgjør flertallet.

Uavhengighetserklæringen 3. juni 2006

Den montenegrinske nasjonalforsamlingen vedtok 3. juni 2006 å akseptere folkeavstemningen fra 21.mai der et flertall stemte for å avslutte partnerskapet med Serbia som går tilbake til 1918, og erklærte Montenegros selvstendighet. Serbia godkjente erklæringen umiddelbart. Opposisjonspolitikere som har vært mot uavhengighet, møtte ikke opp da forsamlingen stemte.

Parlamentsvalg 10. september 2006

Koalitsija za Evropsku Crnu Goru (DLECG), Koalisjonen for et europeisk Montenegro
- Koalisjonen fikk 48,6 % og 41 mandater (+2), fordelt slik: Demokratska Partija Socijalista Crna Gore (DPS) 31, Socijaldemokratska Partija Crne Gore (SDP) 8, Albanske lister 2.

Srpska Lista – Andrija Mandić, Serbiske Liste
- Dette nye partiet, som utgjøres av det tigligere Srpska Narodna Stranka Crne Gore (SNS), fikk 14,7 % og 12 mandater (+6).

SNP-NS-DSS Koalitsija, Koalisjonen av SNP, NS og DSS
- Koalisjonen, den tidligere Zajedno za Promjene eller ZzJ, det vil si bestående av Socijalistička Narodna Partija Crne Gore (SNP), Narodna Stranka (NS), og Demokratske Srpska Stanka (DSS).
- Koalisjonen fikk 14,1 % av stemmene og 11 mandater (-13).

Pokret za Pamjene – Nebojša Medojević, Bevegelsen for forandring
- Dette nye partiet fikk 13,2% og 11 mandater (+11).

Liberalni i Boshnatska Stanka, Liberale og bosniske Liste
- Partiet fikk 3,8 % og 3 mandater.

Albanske partier fikk 3 mandater.

Presidentvalg

Presidenten er folkevalgt, og holder til i den gamle hovedstaden Cetinje. Han er ansvarlig for hærstyrkene og deler av utenrikspolitikken, og utnevner forsvarets toppledelse. Det var presidentvalg 11. mai 2003 og 8. april 2008, begge med seier til den sittende presidenten Filip Vujanovic fra partiet DPS.

Presidentvalg 11. mai 2003

Filip Vujanović fra Demokratska Partija Socijalista Crna Gore (DPS) ble i landets første presidentvalg valgt med 63,3 % av stemmene. Motkandidaten Miodrag Živković fikk 31,4%.

Presidentvalg 8. april 2008

Filip Vujanović fra Demokratska Partija Socijalista Crna Gore (DPS) ble i landets andre presidentvalg gjenvalgt til sitt embete med 51,9 % av stemmene. Motkandidatene var serberen Andrija Mandić (Srpska Lista) med 19,6 %, Nebojša Medojević som fikk 16,6 %, og Srđan Milić (SNP) som fikk 11,9 %.