Valerie Jean Solanas (født 9. april 1936 i Atlantic City, New Jersey, USA, død 25. april 1988 i San Francisco, California, USA) var en amerikansk forfatter. Hun er også kjent for å ha forsøkt å myrde Andy Warhol i 1968.

Valerie Solanas
FødtValerie Jane Solanas
9. apr. 1936[1][2][3]Rediger på Wikidata
Ventnor City (New Jersey)
Død25. apr. 1988[3]Rediger på Wikidata (52 år)
San Francisco (California)[4]
BeskjeftigelseSkribent, dramatiker, filmskuespiller, regissør, kvinnesaksforkjemper Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Minnesota
University of Maryland
NasjonalitetUSA
GravlagtFairfax County
Signatur
Valerie Solanasʼ signatur

Valerie Solanas vokste opp i New Jersey som datter av Dorothy og Louis Solanas. I 1940 ble foreldrene skilt, og hun flyttet med sin mor til Washington D.C. I 1949 giftet moren seg på nytt, og Valerie ble sendt til en katolsk internatskole.

Oppvekst og utdanning rediger

I oppveksten sin ble hun utnyttet seksuelt av sin far. Det sies at hun i 1951, da hun var 15 år, skal ha blitt blitt gravid med en sjømann. Da var hun også hjemløs, men tross dette gjennomførte hun high school i 1954. Hun tok siden en eksamen i psykologi ved University of Maryland. Uten noen støtte hjemmefra forsørget hun sine studier gjennom å ta ekstraarbeid ved psykologisk fakultets dyrelaboratorium. Etter eksamen arbeidet hun et år som forsker innen psykologi ved University of Minnesota.

Møte med Andy Warhol rediger

Lite er kjent om hennes liv fram til 1966, men man tror at hun forsørget seg gjennom prostitusjon og tigging og drev omkring som en loffer til hun i 1966 bosatte seg i Greenwich Village. Samme år skrev hun stykket Up Your Ass som handlet om en mannshatende kvinne som tigget og prostituerte seg. I 1967 møtte hun Andy Warhol utenfor hans studio på Manhattan. Han likte tittelen på hennes stykke og gikk med på å lese gjennom og vurdere den. Han ble likevel ikke imponert av innholdet og brydde seg ikke om å kontakte henne igjen.

Kort etter reiste Warhol til Europa, og Solanas skrev og ga ut sitt mest kjente verk SCUM manifest (Society for Cutting Up Men, med den tvetydige betydning Foreningen for å skjære opp menn eller Foreningen for å skadeskårede menn). I 1967 begynte hun å ringe til Warhol og kreve at han skulle levere tilbake manuskriptet. Han erkjente at han hadde mistet det, noe som fikk henne til å kreve betaling, hvilket han bare overså.

Hun fikk likevel mindre roller i to av hans filmer. Solanas mente at Warhol saboterte hennes muligheter til fremgang, og 3. juni 1968 skjøt hun Andy Warhol med tre skudd. De to første skuddene bommet, men det tredje gjennomboret hans høyre og venstre lunge, milt, lever, magesekk og spiserør. Hun skjøt siden kunstkritikeren Mario Amaya og prøvde til og med å skyte Warhols manager Fred Hughes, men pistolen hennes skar seg akkurat da heisen kom til leiligheten der dramaet utspilte seg. Hughes foreslo at hun skulle dra med heisen, noe hun også gjorde. Warhol ble hardt skadet. Man mente at han ville dø av skadene, men han overlevde. Men han kunne aldri helt hente seg tilbake fra skadene og led en for tidlig død i 1987 på grunn av dem.

Solanas sies å ha sammenlignet Warhol med en vampyr og symbolsk ha spraymalt kulene med sølvfarge. Hun sies også å ha forsøkt pakke dem inn i folie, men det fikk hennes pistol til å forkile seg, noe som jo også skjedde.

Valerie Solanas meldte seg frivillig til trafikkpolitikonstabel William Schmalix samme kveld. Da hun ble pågrepet, forklarte hun mordforsøket med ordene: «Han hadde for stor kontroll over mitt liv». Etter tilståelsen ble hun dømt til tre års fengsel, en dom som trolig ble svært formildet av det faktum at Warhol vegret seg for å vitne mot henne.

Feministen Robin Morgan organiserte en demonstrasjon som krevde at Valeri Solanas skulle settes fri, og Ti-Grace Atkinson, leder for New Yorks avdeling av National Organization for Women, kalte henne «den mest framstående forkjemperen for kvinners rettigheter». Et annet medlem av denne organisasjonen, Florynce Kennedy, som var hennes juridiske talsmann, kalte henne «en av de viktigste talskvinner for den feministiske bevegelsen».

De siste årene rediger

Etter at hun slapp ut av fengsel i 1971 ble hun av noen sett på som en martyr, men hun begynte å telefontrakassere Andy Warhol og flere andre, noe som førte til at hun igjen ble arrestert. Hun levde et liv i det skjulte og gikk inn og ut av ulike mentalsykehus. På 1980-tallet bodde hun trolig i California og finansierte sitt narkotikamisbruk med prostitusjon. Den 25. april 1988 ble hun funnet død av lungeemfysem og lungebetennelse på Briston Hotel Tenderloin, et hotell for sosiale kasus i Mason Street 56 i San Francisco.

Media rediger

Bibliografi rediger

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Vegetti Catalog of Fantastic Literature, Vegetti Catalog of Fantastic Literature NILF ID 14967[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b FemBio-Datenbank, FemBio-ID 30585, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger