Valencia

havneby i Spania

Valencia (katalansk València) er Spanias tredje største by og også Spanias tredje største havn og et industrisentrum. Byen er hovedstaden i provinsen Valencia og regionshovedstaden i den autonome regionen Valencia. Valencia hadde 807 693 innbyggere per 2023.[1] Den ligger på den spanske østkysten.

Valencia

Flagg

Våpen

LandSpanias flagg Spania
Grunnlagt138 f.Kr. (Julian)
Postnummer46000
Retningsnummer96
Areal134,65 km²
Befolkning807 693[1] (2023)
Bef.tetthet5 998,46 innb./km²
Høyde o.h.15 meter
Nettsidewww.valencia.es
Kart
Valencia
39°28′12″N 0°22′35″V

Valencias rådhus
Inngangen til katedralen

Valencia ble grunnlagt 137 f.Kr. av romerne.

Navn rediger

Det originale latinske navn på byen var Valentia (/wa'lentia/), som betyr "Styrke", "Aktivitet", etter Keiser Valens, som gav ordre til å grunnlegge en ny koloni i Hispania, som ble gjennomført av den senere Keiser Theodosius I. Under det mauriske herredømmet i Spania var den kjent som بلنسية Balansiya) på arabisk.

Ved vanlig endring av uttale er dette blitt til Valencia (/ba'lenθja/) på spansk og València (/va'ɫɛnsia/) på valensiansk. En mulig uttale på Valencisk /va'lensia/.

Attraksjoner i Valencia rediger

Valencia er opprinnelsesstedet til den spanske paellaen. Las Fallas er en årlig fest som er meget populær.

La Ciudad de las Artes y de las Ciencias (Vitenskapsparken) inneholder noen spektakulære modernistiske/futuristiske bygninger som er populære turistattraksjoner:

  • L'Hemisferic – et planetarium med en svær IMAX-kino som viser vitenskaps- og geologidokumentarer.
  • Museo de las Ciencias Principe Felipe – livlig museum som viser det siste innen teknologi.
  • Palacio de las Artes – flere auditorier der en kan se skuespill, opera, konserter o.l.
  • L'Oceanografic – en «park» som viser sjøliv på verdens kontinenter.
  • Fotballaget Valencia CF – klubben regnes for å være Spanias tredje største. Valencia CF spiller hjemmekampene sine på Estadio Mestalla.

Kultur rediger

I Spania er Valencia kjent for sitt sene uteliv og det rike kulturtilbudet, samt de velbesøkte konkurransehelgene på den publikumsvennlige racingbanen Circuit de la Comunitat Valenciana Ricardo Tormo like utenfor byen.

Las Fallas (Falles på valenciansk) er den største fiestaen i Valencia. Den kulminerer ved at gigantiske pappmasjéfigurer føres i prosesjon gjennom byen, hvoretter samtlige utenom vinneren i paraden brennes opp natten mellom 19. og 20. mars. Festlighetene varer fra 15. til 19. mars og holdes til regionens skytshelgen Sankt Josefs ære; 19. mars er Sankt Josefsdagen. Men allerede 1. mars begynner man å varme opp stemningen med aktiviteter og arrangementer som masclétas og petardos; knallfyrverkeri og tunge smatterband.

Arkitekten Santiago Calatrava er fra Valencia og har satt sitt preg på byen. Blant hans verk i Valencia gjenfinnes en bro over den omdirigerte elven Turia som på folkemunne ofte kalles Calatravabroen. Den var et av hans første verk. Ciutat de les Arts i les Ciències (vitenskapsbyen) er et stort kompleks med flere futuristiske bygninger utformet av Calatrava. Samme kompleks rommer også plass for et av Europas største oceanografiske museum som er oppdelt i seksjoner etter den fauna som gjenfinnes i vår planets største hav. Her finner man bl.a. delfiner, pingviner, hvaler, hvalrosser og over 100.000 m² havvann. Det oceneografiske museets lokaler er dog tegnet av Félix Candela (1910–1997). Flere høyhus i samme stil som Turning Torso i Malmö prosjekteres også.

Blant de lokale spesialitetene finner man Fartons, Agua de Valencia, Horchata de Chufa og Fideua (pastavariant på paella). Kulturen er sterkt influert fra den tid da Valencia var under maurisk styre. Maurerne var innvandrede muslimer som hersket i store deler av dagens Spania fra cirka 700-tallet til 1400-tallet, da de til slutt ble utdrevet av det katolske kongeparet Ferdinand og Isabella.

Idrett rediger

Fotballklubbene Valencia og Levante er begge hjemmehørende i byen.

Galleri rediger

Distrikter i Valencia rediger

  • CIUTAT VELLA: La Seu, La Xerea, El Carmen, El Pilar, El Mercado, San Francisco.
  • EXTENSIÒ: Russafa, El Pla del Remei, Gran Via.
  • EXTRAMURS: El Botànic, La Roqueta, La Pechina, Arrancapins.
  • CAMPANAR: Campanar, Les Tendetes, El Calvari, Sant Pau.
  • LA SAÏDIA: Marxalenes, Morvedre, Trinitat, Tormos, Sant Antoni.
  • PLA DEL REAL: Exposició, Mestalla, Jaume Roig, Ciutat Universitària
  • OLIVERETA: Nou Moles, Soternes, Tres Forques, La Fontsanta, La Luz.
  • PATRAIX: Patraix, Sant Isidre, Vara de Quart, Safranar, Favara.
  • JESUS: La Raiosa, L'Hort de Senabre, The Covered Cross, Saint Marcelino, Real Way.
  • QUATRE CARRERES: Montolivet, En Corts, Malilla, La Font de Sant Lluís, Na Rovella, La Punta, Ciutat de les Arts i les Ciències.
  • POBLATS MARÍTIMS: El Grau, El Cabanyal, El Canyameral, La Malva-Rosa, Beteró, Nazaret.
  • CAMINS DEL GRAU: Aiora, Albors, Creu del Grau, Camí Fondo, Penya-Roja.
  • ALGIROS: Illa Perduda, Ciutat Jardí, Amistat, Vega Baixa, la Carrasca.
  • BENIMACLET: Benimaclet, Camí de Vera.
  • RASCANYA: Orriols, Torrefiel, Sant Llorenç.
  • BENICALAP: Benicalap, Ciutat Fallera.
  • POBLES DEL NORD: Benifaraig, Poble Nou, Carpesa , Cases de Bàrcena, Mauella, Massarrojos, Borbotó.
  • POBLES DE L'OEST: Benimàmet, Beniferri.
  • POBLES DEL SUD: Forn d'Alcedo, Castellar-l'Oliveral, Pinedo, el Saler, el Palmar, el Perellonet, la Torre, Faitanar.

Eksterne lenker rediger


  1. ^ a b Instituto Nacional de Estadística (13. desember 2023), Padrón municipal de España de 2023, Wikidata Q123821811, https://www.ine.es/jaxi/Tabla.htm?tpx=61398&L=0