Valdemar Birgersson
Valdemar Birgersson (født ca. 1239, død 26. desember 1302 på Nyköpingshus) var konge av Sverige 1250–1275 og sønn av Birger jarl og Ingeborg Eriksdatter av Sverige. Formelt kan man si at Valdemar faktisk var Sveriges aller første konge ettersom de stridende smårikene ble forent på Birger jarls tid.
| Valdemar Birgersson | |||
|---|---|---|---|
_bust_2009_Skara_(2).jpg) Kong Valdemar på Skarekatedralen | |||
| Født | 1243[1] | ||
| Død | 26. des. 1302[2] Nyköpingshus borg | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Sofia Eriksdatter (1260–)[3] | ||
| Far | Birger jarl[1] | ||
| Mor | Ingeborg Eriksdotter[4] | ||
| Søsken | 7 oppføringer
Catherine Birgersdotter of Bjelbo
Ingeborg Birgersdotter of Bjelbo Rikitsa Birgersdatter Eric Birgersson Magnus Ladulås Gregers Birgersson Benedict, Duke of Finland | ||
| Barn | |||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
.png)
Valdemar etterfulgte sin onkel på morssiden, Erik Eriksson den lespete og halte som konge i 1250, altså da han var syv år gammel, ved at han nedstammet fra fire mektige familier. Hans farfar var folkungen Magnus Minnisköld som falt i ett av slagene mot Sverkerætten. Hans farmor var Ingrid Ylva, sønnedatter til kong Sverker den eldre. Hans morfar var kong Erik Knutsson av Sverige og hans mormor var Rikissa av Danmark, datter til Valdemar den store. Han ble kronet i Linköpings domkirke i 1251. I løpet av de første seksten årene var hans far Birger jarl den reelle regenten av Sverige og under dennes styre ble de såkalte fredslovene innført i lovverket som regulerte hjemmefreden, kirkefreden, tingsfreden og kvinnefreden. Som en del av Birger jarls fredsanstrengelser mellom de nordiske kongedømmene fikk han Valdemar gift med Sofia Eriksdatter, datter av Erik Plogpenning av Danmark, i 1261.
De to tronestrebere Filip Knutsson og Filip Magnusson gjorde væpnet opprør og samlet en blandet hær av nordmenn og tyske leiesoldater, men ble beseiret av Birger jarl i slaget ved Herrvadsbro i Västmanland. Opprørerne lik mange av de tyske soldatene som overlevde ble henrettet.
Valdemar har etter sin 25-årige regjeringstid etterlatt seg få spor, kanskje var det ikke så lett å ta grep etter en far som hadde hatt total kontroll med riket. Han har blitt mer omtalt for sine amorøse affærer, og av disse er det bare en som er dokumentert – den med sin svigerinne, prinsesse Jutta av Danmark. Med henne skal han ha fått en sønn.
På grunn av sine utenomekteskapelige affærer reiste han til Roma i 1274 for å gjøre bot, og han fikk mer verdslige problemer da han kom tilbake. Valdemar synes å ha hatt en arvetvist gående med broren Erik som fikk støtte av stormannen Johan Filipsson. Valdemar fikk dem begge fengslet, men Erik greide å flykte og fikk da støtte av broren Magnus. Denne hendelsen førte videre til et opprør i 1275. Både Erik og Magnus fikk støtte og til og med danske soldater av kong Erik Klipping. I slaget ved Hova i Vestergøtland gikk kong Valdemar på et nedlag, og både han og hans dronning Sofia flyktet i all hast til Norge hvor Magnus Lagabøte er konge. Valdemars eldre bror Magnus Birgersson, også kalt Magnus Ladulås tok makten og ble valgt til konge.
I 1277 fikk Valdemar hele Gøtaland som gjenytelse mot at han sa fra seg kravene til kongekronen og erkjente broren Magnus som sin overherre.
Valdemar ble senere innblandet i stormannsopprøret som nesten styrtet Magnus Ladulås fra tronen. På grunn av det ble hans landområder tatt fra ham, ble tvunget til atter en gang å si fra seg tronen, og ble utvist til Danmark hvor han ble i ni år. I 1284–1285 hadde han byen Malmö hvor han igjen konspirerte mot tronen. I 1288 satte kong Magnus ham i fengsel i Nyköpingshus, offisielt var begrunnelsen at han var utilregnelig og at han vakte forargelse for sitt lettsindige levevis.
Valdemar dør i 1302 på Nyköpingshus. Det er noe uklart hvor han ble begravd, enten i Vreta kloster, eller i Riddarholmkirken (også Gråmunkekirken har blitt nevnt). Valdemar ble gift i Jönköping med Sofia Eriksdatter av Danmark (stedet kan for øvrig også være Öninge i Ödeshög, og i tillegg oppgir Erikskrøniken Ymninge).
Barn med Sofia av Danmark rediger
- Erik Valdemarsson (død 1261), begravd i Sigtuna
- Ingeborg Valdemarsdatter av Sverige (1261/1263–1290/1292)
- Erik Valdemarsson av Sverige (1271/1272–1330)
- Marina Valdemarsdatter av Sverige
- Rikissa Valdemarsdatter av Sverige
- Katarina Valdemarsdatter av Sverige (- 1283)
- Margareta Valdemarsdatter av Sverige
Valdemar hadde flere navngitte elskerinner, den første man kjenner til var hustruens søster, Jutta av Danmark, og den siste het Lukardis som hadde kanskje også ble gift med.
Barn med Jutta av Danmark rediger
- En sønn som skal ha fått en datter som ble stammor til ætten Leijonhufvud, som i begynnelsen benyttet de tre danske leopardene i sitt våpen, men senere byttet til tre løvehoder. Denne sønnens eksistens blir derimot betvilt av en rekke genealogiske forskere.
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, verkets språk tysk, GND-ID 13606986X, besøkt 23. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, besøkt 29. august 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p4150.htm#i41497, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]
| Forgjenger: Birger jarl Formynderregent |
Konge av Sverige Formynderregent |
Etterfølger: Magnus Ladulås |