Valdemar (biskop)
Biskop Valdemar (født 1158, død 1236) var frillesønn av Knud V og mot pavens vilje, erkebiskop i Bremen, hvor han i flere perioder var bannlyst.
| Valdemar | |||
|---|---|---|---|
-i-fangeskab-p%C3%A5-S%C3%B8borg-Slot-1206_IMG_20200129_0003.jpg) | |||
| Født | 1158 | ||
| Død | 18. juli 1236 Cîteaux | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, katolsk biskop (1182–) | ||
| Embete |
| ||
| Far | Knut Magnusson V[1] | ||
| Søsken | Niels of Aarhus | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
Etter studier i Paris, ble han omkring 1180 biskop i Slesvig, hvor han etablerte Guldholm kloster. Da Valdemar Seier ble hertug av Sønderjylland, og utsiktene til å komme på tronen i Danmark dermed ble mindre, lot han seg i 1191 velge til erkebiskop i Bremen. Knud VI forhindret ham dog i å tiltre embedet, og derfor tilsluttet Valdemar seg kongens fiender i Tyskland og rømte til Norge i 1192. Derfra fikk han hjelp av en stor flåte, med hvilken han i 1193 vendte tilbake til Sønderjylland. Han antok nå kongenavn, men ble tatt til fange av Knud og satt i fengsel først på Nordborg og siden på Søborg. På dronning Dagmar- og pave Innocens IIIs forbønner, ble han dog i 1206 sluppet fri.
Etter nok et mislykket kuppforsøk, dro han i 1232 til Cîteaux i Frankrike, hvor han endte sitt liv.
Referanser rediger
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker rediger