Vêrfolne

Vêrfolne, også Vedurfolnir og Vedrfolnir (norrøn: Veðurfölnir eller Veðrfölnir; «vindbleket»,, «vindvisnet», eller «storm-blek» ) er innen norrøn mytologi en hauk som sitter mellom øynene på ørnen Vidofnir som sitter på toppen av verdenstreet Yggdrasil.

Illustrasjon fra et islandsk manuskript fra 1600-tallet som viser en hauk (Veðrfölnir), på toppen av en ørn på toppen av et tre (Yggdrasil).

Vidofnir nevnes både i Den eldre Edda, som ble samlet på 1200-tallet fra tidligere tradisjonelle kilder, og Den yngre Edda, skrevet på 1200-tallet av Snorre Sturlason; Vedrfolnir derimot nevnes kun i Den yngre Edda. I både den eldre og yngre Edda frakter ekornet Ratatosk meldinger mellom Vidofnir og Nidhogg, ormen som lever under verdenstreet. Forskere har fremmet teorier om fuglenes betydning og viktighet.

Attestering

Vedrfolnir sitter på den ikke-navngitte ørnen med ekornet Ratatosk nær (øverst til høyre), mens Odin ofrer seg selv til seg selv på Yggdrasil (i midten). Illustrasjon av Lorenz Frølich (1895).

I diktet Grimnesmål i Den eldre Edda forteller guden Odin (forkledd som Grimnir) at:

Ludvig Holm-Olsens oversettelse: Ratatosk heter ekornet som uten stans renner i Yggdrasil ask; ørnens ord skal det ovenfra bære ned til Nidhogg ved rota.

Ivar Mortensson-Egnunds oversettelse: Ratatosk heiter ikorn, som renne skal etter Yggdrasils ask; ord han ovan frå ørni ber og ned til Nidhogg dei fører.

Gustav Antonio Gjessings oversettelse: Ratatosk, ekorn, som rende skal ad Yggdrasils ask; ørnens ord han fra oven bær’, melder til Nidhogg ned.

Ørnen nevnes igjen i kapittel 16 av boken Gylvaginning i Den yngre Edda, men her med Vedrfolnir. I kapittelet spør Ganglere (beskrevet som Gylve i forkledning) den tronsatte skikkelsen Hárr hva slags andre bemerkelsesverdige ting det er å vite om Yggdrasil. Hárr svarer:

«Det er mye å fortelle. En sitter på toppen av asken, og den har kunnskap om mangt. Mellom dens øyne sitter en hauk kalt Vedrfolnir [...]. Ekornet kalt Ratatosk løper opp og ned asken. Han forteller sladder, noe som provoserer ørnen og Nidhogg.»

Teorier

John Lindow påpeker at Snorre ikke beretter hvorfor en hauk sitter mellom øynene til en ørn, eller hva slags rolle den kan spille. Lindow teoretiserer at «antagelig er hauken assosiert med ørnens visdom» og at «muligens, som Odins ravner, flyr den av sted for å samle og bringe tilbake kunnskap.»

Hilda Ellis Davidson hevder at konseptet om en ørn på toppen av et tre og en verdensorm kveilet rundt treets røtter har paralleller med andre kosmologier fra Asia, og at norrøn kosmologi kan ha blitt påvirket av disse asiatiske kosmologiene gjennom en nordlig rute. På den annen side legger Davidson til at det har blitt attestert at germanske folkeslag har tilbedt sine guder i åpne skoglysninger, og at en himmelgud hadde særlig tilknytning til eiketreet, og derfor var «et sentralt tre et naturlig symbol for dem også».

Se også

• Hræsvelg, en jotun i ørneform
• Vidofnir, hanen som sitter på toppen av treet Mimameid.

Litteratur

• Bellows, Henry Adams (Trans.) (1936). The Poetic Edda. Princeton University Press. New York: The American-Scandinavian Foundation.
• Byock, Jesse (Trans.) (2005). The Prose Edda. Penguin Classics. ISBN 0-14-044755-5
• Davidson, Hilda Ellis (1993). The Lost Beliefs of Northern Europe. Routledge. ISBN 0-203-40850-0
• Lindow, John (2001). Norse Mythology: A Guide to the Gods, Heroes, Rituals, and Beliefs. Oxford University Press. ISBN 0-19-515382-0
• Orchard, Andy (1997). Dictionary of Norse Myth and Legend. Cassell. ISBN 0-304-34520-2
• Thorpe, Benjamin (Trans.) (1907). The Elder Edda of Saemund Sigfusson. Norrœna Society.