Våpenmagasin
Våpenmagasin er beholder som fylles med patroner, til bruk i repetervåpen. Dette forenkler bruken av skytevåpnene, da disse dermed har et lager av patroner og lading fra brukers side blir unødvendig for hvert skudd. I dagligtale blir våpenmagasin kun omtalt som magasin.
Typer av magasiner rediger
Det er bare et lite fåtall konstruksjoner av magasiner som har vist seg praktiske gjennom tidene. Svært tidlige magasiner for løst svartkrutt og kuler ble laget til flintlås og perkusjonsvåpen, men disse var ikke effektive fordi de trengte forladning i form av krutt i fengpannen eller en tennhette. De første praktiske magasinene var separat ladde perkusjonskamre, slik de finnes hos revolvere.[1] Med utviklingen av patroner kom rørmagasinene, og først på slutten av 1800-tallet ble boksmagasin vanlige.[2][3]
Under første verdenskrig ble maskinpistoler brukt for første gang, og disse krevde høyere antall skudd enn det det var plass til i boksmagasiner. Dette førte til utvikling av trommelmagasin. Disse ble først og fremst brukt på maskinpistoler, men flate tallerkenmagasiner med patronene liggende i en ring ble brukt på enkelte lette maskingevær som Lewis maskingevær, særlig til fly. Trommelmagasiner ble også brukt i denne rollen, særlig av Luftwaffe under andre verdenskrig. Kjente våpen som benyttet seg av trommelmagasin er den amerikanske M1 (Thompson), og den russiske PPSj 41 som beholdt denne typen gjennom hele andre verdenskrig.
Stavmagasiner kan være sentermatede eller kryssmatede. På et sentermatet magasin vil patroner alltid mates fra samme posisjon mellom de to øvre magasinleppene, mens med kryssmating vil posisjonen veksle mellom mating fra høyre og venstre magasinleppe. Kryssmatede magasiner er enklere å lade enn sentermatede, men det finnes verktøy for å lette lading av sentermatede magasiner. Av dobbeltradede magasiner er kryssmatede også generelt mer pålitelige enn sentermatede, ettersom innsnevringne av magasinboksen til sentermating drastisk øker friksjonen for magasinfjæren.[4] Mateproblemer forårsaket av friksjon er ofte mer uttalt for lengre magasiner med sentermating, mens for korte magasiner fører sentermatng skjeldnere til utfordringer.[4] Kryssmatede magasiner gir også et mer kompakt magasin; typisk vil man spare to patroner sammenlignet med et sentermatet magasin av samme høyde.[5] Både pistoler og rifler fås med både senter- og kryssmating. I dag er det mer vanlig med kryssmating på rifle, mens pistolmagasiner ofte er enkelt- eller dobbeltradede med sentermating, trolig fordi sentermatede magasiner er slankere i toppen hvilket gjør design av rammen mer lettvint med tanke på grepstykkelse. Noen eksempler på pistoler med kryssmating er Mauser C96, Stechkin APS, Steyr GB, HK VP70, QSZ-92, FN Five-seveN og GSh-18.[6] Selv om kryssmating kan gi et mer pålitelig magasin kan det også kreve en mer kompleks matemekanisme i selve våpenet for å sikre pålitelig mating.
-
Enkeltradet magasin -
Smalt dobbeltradet magasin med sentermating -
Dobbeltradet magasin med sentermating -
Dobbeltradet magasin med kryssmating
Avtagbare og faste magasiner rediger
Våpenmagasin deles inn i to hovedtyper: Avtagbart og integrert. Den første typen kan, som navnet tilsier, separeres fra våpenet. Den andre typen er en del av våpenet og består av et rom inne i våpenet, ofte med en boks på utsiden for å øke våpenets ammunisjonskapasitet («antall patroner eller skudd tilgjengelig i våpenet»). Disse lades enkeltvis med patroner (slik som jaktrifler eller hagler.) eller i en mindre ansamling (5–10) satt sammen i en laderamme (slik som M1 Garand og den italienske Carcano M91 riflen). Trommelmagasiner er alltid avtakbare, og det har eksistert avtagbare rørmagasiner.
For stav- og bananmagasiner finnes det en «falsk bunn» med en fjær under, noe som er vanlig også for de fleste integrerte magasiner. Ladet sitter fjæren i spenn, og skyver patronene oppover etter hvert som skudd avfyres. I trommelmagasinet er det en spiralfjær, som etter lading må trekkes opp for å gi spenn nok til at patronene kan skyves fremover. Uten denne operasjonen kan våpenet rett og slett ikke avfyres! Trommelmagasinets fordel er evnen til å ta store mengder ammunisjon, uten at det gir et kjempelangt magasin. Ulempen er høy vekt, at det er vanskelig å ha med i strid og er tungvint i bruk. Derfor benyttes de så å si ikke i våre dager, og når de brukes er det som regel på våpen brukt i maskingevær-roller, og stav- og bananmagasiner er dominerende.
I dag plasseres magasinet på våpenets underside. Under første- og andre verdenskrig ble magasinet på enkelte våpen plassert på siden eller over, fordi magasiner med en kapasitet på over 20 plassert på undersiden, gjorde det vanskelig å bruke våpeenet liggende, slik at brukeren ble lettere synlig for fienden. Dette gav opphav til bananmagasinet, som brukes for over 20 patroner (og opptil 40), mens stavmagasinet brukes til 10–20 patroner. Bananmagasinet ble første gang tatt i bruk under andre verdenskrig, i det tyske StG 44 (også kjent som MK 42 og 43). Andre kjente våpen med bananmagasin er AK-47 og det norske forsvarets HK416, mens den eldre AG-3 benytter seg av et rett stavmagasin. Begrepet jungelmagasin brukes når to eller flere våpenmagasin festes sammen slik at brukeren raskt kan bytte magasin.
I tillegg finnes ammunisjonsbelter for bruk i maskingevær. Dette er patroner satt inn i et langt metall-, tøy- eller gummibelte, for å gi maskingevær den nødvendige kapasitet, og består vanligvis av 200 til 250 patroner for lette maskingevær og 100 for tyngre maskingevær. Et patronbelte lagres vanligvis i metallbokser, som (ofte) kan festes til maskingeværet. De fleste patronbelter kan kobles sammen for å gi flere skudd.
Revolvertønner rediger
Revolvere og automat-pistoler benytter seg også på en måte av integrerte magasiner. På revolvere er tønnen et magasin, med separate kamre, som lades enkeltvis (det er dog innført metallclips, inneholdende riktig antall patroner satt i rett avstand til kamrene i tønnen, til innsettelse i «ett grep» (for hurtiglading)). Avfyringen av nye skudd skjer ved et tønnen roterer og plasserer en ny patron eller skudd ved enden av løpet. For pistoler er det en blanding av integrert og avtagbart. Patronene lades i en egen metallboks etter prinsippet for avtagbart magasin, men magasinet settes inn selve håndgrepet for pistolen, slik at magasinet ikke stikker utenfor pistolen og dermed blir «en del av» pistolen. I tidlige automatpistoler som Mauser C96 var magasinet integrert og ble ladet med en ladeskinne slik som på samtidige rifler.
Referanser rediger
- ^ Pollard, H.B.C. (1973). History of Firearms. (Første gang utgitt i 1936. utg.). Franklin, New York: [s.n.] ISBN 9780833746764.
- ^ "The Plevna Delay: Arkivert 13. november 2015 hos Wayback Machine. Winchesters and Peabody-Martinis in the Russo-Turkish War" av Richard T. Trenk, Sr. originalt publisert i Man At Arms Magazine, No 19, henfte 4, august, 1997
- ^ Myatt, M. (1994). The illustrated encyclopedia of 19th century firearms : an illustrated history of the development of the world's military firearms during the 19th century. New York: Crescent Books. s. 138. ISBN 978-0517277867.
- ^ a b Ask Ian: Single Feed vs Double Feed Pistols; Ease of Use - YouTube
- ^ Ask Ian: Single Feed vs Double Feed Pistols; Reliability - YouTube
- ^ «The pistol using double stack double feed magazine - b8510040». sites.google.com. Arkivert fra originalen 24. desember 2022. Besøkt 24. desember 2022.