Utryknings-Eskadronen
Utryknings-Eskadronen er en avdeling i Oslo og Akershus Heimevernsdistrikt 02. Avdelingen er sammen med Innsatsstyrke Derby en av HV02s utrykningsstyrker.[1]
| Utryknings-Eskadronen | |||
|---|---|---|---|
| Basisdata | |||
 | |||
 | |||
| Motto | Først med mest | ||
| Land | Norge | ||
| Etablert | 1974 | ||
| Overordnet enhet | Oslo og Akershus Heimevernsdistrikt 02 | ||
| Våpengren | Heimevernet | ||
| Type | Eskadron | ||
| Hovedkvarter | Lutvann leir | ||
| Operativt oppdrag | |||
| Rolle | Utrykningsstyrke | ||
| Innsatser | Oslo, 22. juli 2011
OSL Gardermoen 2020 Gjerdrum 2021 | ||
Historie rediger
I 1972 tok avsnittssjef i HV-avsnitt 025 Andreas Hauge initiativ til å forbedre flyplassforsvaret på Fornebu. Han sendte et brev om dette til Forsvarskommando Sør-Norge, som nylig var blitt opprettet på Holmenkollen. Kommandoen var ny og åpen for ideer, saken ble overført til oberst Einar Kiil ved FDI 4, den samme Kiil som tidligere så positivt hadde omtalt Marka HV område under «Big Fox»-øvelsen i 1969, som støttet Asker områdets organisering og som hadde stilt seg så positiv til en økning av Heimevernet og tilføring av nyere våpen. Hauge kjente Kiil fra tidligere repetisjonsøvelser. Hauge måtte også forhandle med Wiggo Ryhjell, sjefen for det overordnede avsnitt, for å få mer enn en tropp tildelt til å utføre oppgaven.[2]
Anskaffelser av våpen og utstyr rediger
Etter gjentatte møter med Knut Haukelid, sjef for HV 02, fikk han et helt område. Via rykter fikk han høre at Luftforsvaret hadde 400 12,7 mitraljøser som skulle til destruksjon. Man fikk 20 av dem og stativer ble bygget av kjente på Gardermoen flyplass. Hauge oppdaget tidlig en strategi som skulle bli vanligere og vanligere utover syttitallet, dess mer egeninnsats som ble lagt inn, dess mer penger kunne man påregne og få i støtte sentralt. Ekstra kvitteringer ble også produsert for å holde budsjettene store. Behovet for pansrede kjøretøy var stort da mangel på dekning vanskeligjorde evakuering av kjøretøy og transport av sårede.
Panserbiler rediger
Via personlige kontakter fant man ut at det sto 44 White panserbiler på Hovemoen arsenal ved Lillehammer som alle skulle til opphogging. De ba om 20 av dem, men Hæren, personifisert ved oberstløytnant Marienborg, forsvarets materielltekniske korps, prøvde aktivt å stoppe prosessen. Igjen vant Heimevernet ved å gå utenom tjenestevei og rett på politikersjiktet: Andreas Hauge gikk rett på statssekretær Thorvald Stoltenberg i Forsvarsdepartementet. Heimevernsstaben var henrykt over tiltaket og spanderte 40 7.62 millimeters coltmitraljøser på panserbilene.[trenger referanse] Gamle maskeringsnett, som i utgangspunktet skulle ødelegges, ble lagt til side for Heimevernet og brukt på panserbilene. Snarøya HV-område, område 02503 ble en HV mitraljøse-eskadron, sågar med rett til å bære kavaleriets sorte bereter og kavalerisnor. Avdelingen eksisterte uformelt i et ca år, men ble til slutt sanksjonert av heimevernstaben i 1974.
Organisering rediger
Den første krigsoppsetningsplanen som ble sanksjonert er illustrerende. Krigsoppsetningsplanen var en minimalistisk løsning, men med en moderat utvidelse av ansvarsområde og muligheter for fremtidig ekspansjon. Denne første signerte krigsoppsetningsplanen var således en blanding av fait accompli og et forhandlingsutspill. Man ville sanksjonere avdelingen gjennom de rette kanaler, samtidig gjøre det billigst mulig, men med muligheter for utvidelse. Taktikkmessig var også krigsoppsetningsplanen et kompromiss: Avdelingen skulle angripe til fots, eventuelt forsterke støttepunkt. Transport av sårede og forsyninger, som hadde vært viktig til å begynne med, var nå bare en mindre del av oppgavene. Strategien virket, avdelingen ble sanksjonert av Brandsæter og Rash fra Heimevernsstaben. Den nye avdelingen ble understøttet av Oksenøya HV område, område 02501, med to vakttropper, pionertropp, MP tropp, tung mitraljøsetropp, ABC tropp, sambandstropp og sanitetstropp med lege, i alt 350 mann i noe som lignet på et stabskompani. Fornebu HV område ytet infanteriet, hele to kompanier av tre tropper, støttet av en 106mm rekylfri kanon tropp.
1970-årene rediger
Aktiv virksomhet ovenfor Dragonregimentet på Hamar (DR 2) gjorde at 60 dragoner ble overført til Heimevernet. I 1976 ble alt dette sammenfattet i det nye HV-avsnittet 025. Der det tidligere hadde vært stasjonert en tropp, var det nå rundt 800 mann med flere spesialiserte avdelinger enn en vanlig infanteribataljon. Mitraljøse-eskadronen skulle snart også få oppdrag utenfor Fornebu-landet, som utrykningsavdeling til potensielle luftlandingssteder.
I 1976 opererte man med en mekanisert kampgruppe satt opp rundt disse avdelingene, til bruk for markørvirksomhet. Eksempler på liknende tiltak var ikke uvanlig. Wiggo Ryhjell, avsnittsjef i 024, kjørte ildoverfall[klargjør] på hele avsnittet sitt på Heistadmoen og hadde felles øvelser med 600 mann.
Eskadronen bestod av en eskadronstab og tre mitraljøsetropper. Eskadronstaben hadde en stabsgruppe og en trengruppe, som hadde tre motorsykler og to Volvo feltvogner til rådighet. Eskadronen hadde en leder, en nestkommanderende som også var administrasjonsoffiser og hadde 13 befal, 17 korporaler og 107 menige. Eskadronen hadde tre tropper, hver bestående av en troppstab i panserbil og tre andre panserbiler. I tillegg til dette hadde man tilgang til seks panserbiler som ikke var tatt med i krigsoppsetningsplanen.
Direkte underlagt HV02 rediger
I 1982 ble MITR-ESK overført fra avsnittet, og ble direkte underlagt HV02.
Etter Whitene og M24 Chaffee-vognene ble skrotet rundt 1990, ble avdelingen en eskorte-avdeling, som den var frem til HVs reformasjon i 2005 og 016-avdelingen tok over eskorteoppdragene i HV. Avdelingen mistet Eskadrons-navnet i denne perioden, og het Eskorte-område 02 013.
Under HVs reformasjon i 2005 kom igjen Eskadronsnavnet tilbake og avdelingen fikk nye oppgaver, denne gang som en Utryknings-styrke, uten bindinger til objekter. Planen var at avdelingen skulle fungere som distriktets reserve og knyttneve. Navnet ble da, som det fortsatt er i dag, Utryknings-Eskadronen.
Norsk Militær Tattoo rediger
I mai 2018 var Eskadronen sammen med Innsatsstyrke Derby æresavdeling under Norsk Militær Tattoo i Oslo Spektrum. Eskadronen demonstrerte da «militære operasjoner i urbant terreng (MOUT)», og var fanevakt under avslutningsnummeret av tattooen. Det ble kjørt fire gjennomføringer for fulle hus.
Selve showet ble vist senere på NRK, men de utelot demonstrasjonen av MOUT.
Sorte bereter rediger
Eskadronen har tillatelse til å bære sorte bereter. Tillatelsen ble gitt 2. juli 1999, og er undertegnet av daværende kavaleri-inspektør oberst Einar Thoen og Sjef våpenskolen for kavaleriet, oberstløytnant Morten Kolbjørnsen. Den er og satt opp som en stående ordre i HV02.
Innsatser rediger
- Vakt- og sikringsoppdrag etter terrorangrepene i Norge 2011[3]
- Mottakskontroll av passasjerer og grensekontroll på Oslo lufthavn i forbindelse med koronaviruspandemien i mars 2020[4][5][6][7][8]
- Vakt- og sikringsoppdrag etter leirskredet i Gjerdrum 2020[9][10]
Referanser rediger
- ^ «UTR-eskadronen». hv02.no. Besøkt 5. mars 2021.
- ^ Stig Jarle Hansen (2004). «En studie i doktrineutformingsprosesser: Doktrineutforming i Heimevernet 1970-2000» (PDF) – via UiO. «Hovedfagsoppgave Historisk institutt, Universitetet i Oslo | Stig Jarle Hansen, høst 2004»
- ^ «Heimevernet 22/7» (PDF). HV-bladet nr. 3/2011: 6ff – via Forsvaret.
- ^ «Pro Patria nr. 2-2020». propatria.no. Besøkt 5. mars 2021.
- ^ «Mottakskontroll på Gardermoen». Forsvaret. 14. mars 2020. Besøkt 5. mars 2021.
- ^ «Heimevernet bistår i arbeidet med å nekte utlendinger innreise på Gardermoen». forsvaretsforum.no (norsk). 14. mars 2020. Besøkt 5. mars 2021.
- ^ «Nytt oppdrag for Heimevernet». forsvaretsforum.no (norsk). 16. mars 2020. Besøkt 5. mars 2021.
- ^ «HV-soldater: – Ikke rart om vi havner i karantene». forsvaretsforum.no (norsk). 15. mars 2020. Besøkt 5. mars 2021.
- ^ HV02 02102, Petter W. Olafsson, områdesjef, Utryknings-Eskadronen (11. januar 2021). «Kjære befolkningen i Gjerdrum». Romerikes Blad (norsk). Besøkt 5. mars 2021.
- ^ Haagenrud, Ole Kristian. «Sterke inntrykk på Gjerdrum». Propatria. Besøkt 5. mars 2021.