Utladning (originaltittel: Clash by Night) er en amerikansk dramafilm fra 1952, regissert av Fritz Lang og produsert av Wald/Krasna Productions. I hovedrollene spiller Barbara Stanwyck, Paul Douglas, Robert Ryan og Marilyn Monroe. Filmen handler om en kvinne som etter ti år returnerer til sitt barndomshjem. Hun innleder et forhold til en hardt arbeidende fisker, men har også et godt øye til bestekameraten hans. Manus er skrevet av Alfred Hayes, basert på teaterstykket Clash by Night (1941), skrevet av Clifford Odets.

Utladning
orig. Clash by Night
Generell informasjon
SjangerDrama
Utgivelsesår
  • 18. juni 1952 (1952-06-18) (USA)
Prod.landUSA
Lengde104 min[1]
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiFritz Lang
Produsent
ManusforfatterAlfred Hayes
Basert påClash by Night 
av Clifford Odets
MusikkRoy Webb
SjeffotografNicholas Musuraca
KlippGeorge Amy
Foran kamera
Medvirkende
Annen informasjon
Totalomsetning1,5 millioner dollar[2]
Prod.selskapRKO Pictures
Eksterne lenker

Handling rediger

 
Barbara Stanwyck og Robert Ryan i Utladning.

Mae Doyle (Barbara Stanwyck) returnerer til sitt barndomshjem, den søvnige fiskerlandsbyen Monterey, etter å ha vært borte i ti år. Hun flytter inn sammen med broren Joe (Keith Andes). Selv om han slett ikke er glad for at hun er tilbake, aksepterer han henne som en del av familien. Joes kjæreste, Peggy (Marilyn Monroe), er henrykt over å møte hans verdensvante søster. Mae innleder etterhvert et forhold til Jerry D'Amato (Paul Douglas), en enkel, men hardt arbeidende fisker. Hun har også et godt øye til bestekameraten hans, Earl Pfeiffer (Robert Ryan), og de flørter stadig. Selv om Earl er gift nøler han ikke med å fortelle at han har følelser for henne. Ikke lenge etter gifter Mae seg med Jerry og de får senere datteren Gloria.

Til tross for det tilsynelatende vellykkede familielivet er ikke Mae lykkelig. Hun er ikke forelsket i Jerry. En kveld dukker en sanseløst beruset Earl opp hjemme hos dem, knust over at ekteskapet hans har tatt slutt. De lar han sove ut rusen hjemme hos dem. Neste morgen reiser Jerry tidlig for å fiske og Mae blir dermed alene med Earl. Han forfører henne og de innleder et forhold. Etterhvert begynner ryktene å gå i landsbyen og Jerry blir informert av sin onkel Vince (J. Carrol Naish). Han vil ikke tro det først, men da han leter gjennom Maes ting finner han parfyme og undertøy gjemt i en skuff. Han konfronterer henne da hun kommer hjem etter å ha tilbragt dagen sammen med Earl. Hun innrømmer forholdet og forklarer at det skjedde fordi hun var ensom og kjedet seg. Earl og Mae har planlagt å flytte bort sammen, og Jerry blir rasende da han får vite at hun har tenkt å ta med seg Gloria. Mae blir redd og bestemmer seg for å hente datteren senere. Jerry oppsøker Earl på jobb og prøver å drepe ham, men Mae kommer akkurat i tide til å få avverget det.

En liten stund senere kommer Mae og Earl for å hente Gloria, men kan ikke finne henne. Jerrys far (Silvio Minciotti) nekter å avsløre hvor barnet er og Mae begynner å tvile på om det er riktig å reise. Earl derimot, mener at de bør reise selv om de ikke får med seg Gloria. Da går det opp for Mae at hun har flyktet fra ansvar gjennom hele ekteskapet, og hun bestemmer seg derfor for å bli. Earl reiser imidlertid selv om hun ikke blir med. Mae oppsøker Jerry i båten hans der hun også finner datteren deres. Hun ber Jerry om tilgivelse og de blir enige om å gi ekteskapet en ny sjanse.

Medvirkende rediger

Produksjon rediger

 
Marilyn Monroe og Keith Andes i Utladning.

Alfred Hayes skrev manuset basert på teaterstykket Clash by Night, skrevet av Clifford Odets. Det hadde premiere på Broadway 27. desember 1941, med Tallulah Bankhead som Mae Wilenski, Lee J. Cobb som Jerry Wilenski og Joseph Schildkraut som Earl Pfeiffer.[3] I teaterstykket foregår handlingen på Staten Island i 1941 og rollefigurene er polsk-amerikanere. På slutten dreper den forsmådde ektemannen sin kones elsker. I filmen derimot foregår handlingen i Monterey i California, og drapet på elskeren blir avverget.[4]

Jeff Chandler og Mala Powers ble vurdert i rollene som henholdsvis Earl Pfeiffer og Peggy.[5] Rollen som Earl Pfeiffer gikk til slutt til Robert Ryan, som tidligere hadde spilt rollen som Joe Doyle i teaterstykket. RKO Pictures lånte Marilyn Monroe fra 20th Century Fox til rollen som Peggy. Produsenten Jerry Wald skal ha blitt overtalt av Monroes venn, journalisten Sidney Skolsky til å gi henne rollen.[6]

Regissøren Fritz Lang og filmfotografen Nicholas Musuraca brukte flere dager på å filme Montereys marine liv, fiskebåter og sardinboksfabrikker for å skape den dokumentaraktige åpningen på filmen.[5]

Mottakelse rediger

Variety var lite imponert over filmen og mente den ble for overfladisk. Anmelderen roste derimot Stanwycks prestasjon og mente det var en av hennes beste roller.[7] A.H. Weiler i The New York Times roste de tre hovedrolleinnehaverne, men syntes selve filmen var lite overbevisende.[8]

Andre versjoner rediger

En annen versjon av Odets' teaterstykke ble regissert av John Frankenheimer for TV-serien Playhouse 90 13. juni 1957, med Kim Stanley, E. G. Marshall og Lloyd Bridges i hovedrollene.[9] Den 14. juli 1959 ble enda en versjon av dette teaterstykket sendt på BBC, med Patricia Neal og Sam Wanamaker i hovedrollene.[5]

Referanser rediger

  1. ^ «CLASH BY NIGHT (A)» (engelsk). British Board of Film Classification. 9. juli 1952. Arkivert fra originalen 12. mars 2016. 
  2. ^ Buskin, Richard (2001). Blonde Heat: The Sizzling Screen Career of Marilyn Monroe (engelsk). Billboard Books. s. 99. ISBN 978-0823084142. 
  3. ^ «Clash by Night» (engelsk). Internet Broadway Database. Arkivert fra originalen 11. mars 2016. 
  4. ^ McElhaney, Joe (2015). A Companion to Fritz Lang (engelsk). John Wiley & Sons. s. 517, 523. ISBN 978-0470670972. 
  5. ^ a b c «Clash by Night» (engelsk). Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen 27. september 2016. 
  6. ^ Victor, Adam (1999). The Marilyn Encyclopedia (engelsk). The Overlook Press. s. 56. ISBN 978-0879517182. 
  7. ^ «Review: ‘Clash by Night’». Variety (engelsk). 31. desember 1951. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 12. mars 2016. 
  8. ^ Weiler, A.H. (19. juni 1952). «Odets' 'Clash by Night' on Screen». The New York Times (engelsk). Arkivert fra originalen 12. mars 2016. Besøkt 12. mars 2016. 
  9. ^ McElhaney, Joe (2015). A Companion to Fritz Lang (engelsk). John Wiley & Sons. s. 534. ISBN 978-0470670972. 

Eksterne lenker rediger