Wikipedia

Utdanningsreform

Snever: Denne artikkelen er snevrere enn hva tittelen skulle tilsi. Den dekker kun ett eller få av de emner man kunne forvente skulle bli behandlet under dette oppslagsordet.

Utdanningsreform er en plan eller bevegelse som har til hensikt å frembringe en systematisk endring i pedagogikk eller praksis for undervisning i en kommune, region eller stat.

Kjente reformer rediger

Mange pedagoger mener at alt som møter elevenes behov vil fungere bedre. Dette ble påbegynt av Maria Montessori og blir fremdeles praktisert i Montessoriskoler.

Konservative programmer er ofte basert på klasseromsundervisning, som blant de konservative er ansett for å være den mest hensiktsmessige metoden for å sikre kvalitet i undervisning av fag i en logisk rekkefølge til flertallet av Myers-Briggs temperamenter ved å undervise fakta.

Programmer som tester individuell læring og opplæring til ekspertnivå i et fag, viser seg ifølge staten Kentucky å være mer effektive enn gruppeinstruksjon med sammensatte timeplaner (se referanse til KERA under).

Skoler med begrensede ressurser, som de fleste offentlige skoler, skoler i den tredje verden og misjonsskoler, bruker grammatikk-skole opplegget. Lancasterskoler foreslår å bruke studenter som lærere. Hvis kulturen ligger til rette for det, kan det økonomiske opplegget for Lancasterskole redusere kostnader enda mer. Men mye av suksessen ved Lancasters «skoleøkonomi» skyldes at barna var beboere i en sterkt utpreget handelskultur.

For å være effektive må klasseromsinstruksjonen variere undervisningen etter studentenes oppmerksomhet, som kan være så ofte som hvert andre minutt for unge barn. Dette er en viktig del av Marva Collins-metoden.

Myers-Briggs temperamentene faller i fire hovedkategorier, hver forskjellig nok til å tilfredsstille forskjellige utdanningsteorier. Mange utviklingspsykologer sier at det kan være sosialt hensiktsmessig å undersøke temperamenter med spesielle særegenheter.

Noen av Myers-Briggs temperamenter er kjent for å være tilpasset utdanning uten teori. Derfor nå effektive undervisningsopplegg reise og besvare «hvilken» og «hvorfor»-spørsmål, for å undervise studenter med «intuitive» (Myers-Briggs) egenskaper.

Filosofer identifiserer uavhengig, logisk tenkning som en forutsetning for det meste av vestlig vitenskap, teknikk, økonomi og politisk teori. Derfor bør hvert utdanningsprogram som ønsker å forbedre elevenes standpunkt i politisk, helsemessig og økonomisk atferd, inkludere sokratiske undervisningstimer for å undervise logisk og kritisk tenkning.

Betydelige ressurser og tid kan bli spart ved å tillate elever å prøve utenfor klassene. Dette øker også motivasjon, selvstudier og reduserer kjedsomhet og disiplinærproblemer.

For å fremme voksenopplæring har de fleste samfunn et gratis bibliotek. Det kan starte beskjedent som et par hyller i en butikk eller offentlig bygning, med donerte bøker. Det er viktig at noen passer på dem for å beskytte bøker for hærverk. Ved voksenopplæring får man hver krone tilbake mange ganger ved å tilby konkrete muligheter for voksne. Gratis biblioteker er også en kraftig ressurs for skoler og bedrifter.

Nye programmer basert på moderne læringsteorier burde mengdemessig undersøkes for effektivitet, som gjort av KERA (referanse nedenfor).

En kjent reform av utdanningssystemet i Massachusetts foregikk i 1993.

Den nåværende stemningen blant elevene gjenspeiler tidligere initiativer til skolereformer som fokuserer på involvering av foreldre, lokalsamfunn og andre former for deltagelse i skolene. På den andre siden blir det funnet en betydelig mengde suksess i skolen på grunn av den innebygde forskjellen: Elevenes mening er sentral for daglige undervisningsopplevelser fordi elevene tilbringer hele dagen der. Mange undervisere i dag jobber hardt for meningsfylt elevengasjement i klasserommene sine, mens skolens administrasjon, medlemmer av styret og valgte representanter må lures for å høre hva elevene har å si.


I Taiwan på 1990-tallet og senere, forsøkte en gruppe å prioritere resonering rundt harde fakta og redusere betydningen av sentral kontroll og normerte tester. Alle var enige om at det var problemer. Tiltakene ble begrenset fordi det var liten enighet rundt målene for utdanningsreformene, og derfor hvordan man skulle fikse problemene. Innen 2003 hadde utdanningsreformen fått avslag.

Utdanningsreformer i Norge rediger

Se også Norsk utdanningshistorie
  • 1974 Mønsterplanen av 1974 (M74).
  • 1987 Mønsterplanen av 1987 (M87). Her ble det lagt stor vekt på skolens verdiforankring.
  • 1994 Reform i videregående opplæring – Reform 94: Lovfestet rett til tre års videregående opplæring. Målstyring. Gudmund Hernes tiltrådte som utdanningsminister.
  • 1997 Reform 97 og ny læreplan. Grunnskolen ble nå 10-årig.
  • 2006 Kunnskapsløftet blir innført med nye læreplaner for grunnskolen og den videregående skole. Styrking av basisfagene norsk, matematikk, naturfag.

Litteratur rediger

Marva Collins' Way by Marva Collins See Laurie James, Outrageous Questions: Legacy of Bronson Alcott and America's One-Room Schools, New York, 1994.

Referanser rediger


  • Kliebard, Herbert. The Struggle for the American Curriculum. New York: Routledge & Kegan Paul, 1987
  • Tyack, David, and Cuban, Larry. Tinkering Toward Utopia: a century of public school reform. Cambridge, MA: Harvard University Press, 1995

Se også rediger

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Utdanningsreform&oldid=23594795»