Uniramia ble spesielt på 1970- og 80-tallet brukt som samlebetegnelse for leddyr som ikke har spalteføtter, dvs. for fløyelsdyr, insekter og mangefotinger. Spalteføtter (som forekommer hos krepsdyr og har forekommet i edderkoppdyrenes stamart) er såkalte birame bein, dvs. de har to (= bi) grener. Unirame bein har derimot bare én (= uni) gren, derav gruppens navn.

Navnet ble innført av entomologer (spesielt Sidney Manton) som var overbevist om at leddyr er en polyfyletisk gruppe, dvs. at Uniramia ikke var spesielt nært beslektet med edderkopp- og krepsdyr. Denne hypotesen var aldri bredt akseptert, i og med at den var nokså dårlig begrunnet, og er i dag forlatt. Man vet nå at insekter og mangefotinger er nærmere beslektet med edderkopp- og krepsdyr enn med fløyelsdyr. Mens fløyelsdyrenes bein er opprinnelig unirame, er insektenes og mangefotingenes bein sekundært unirame, noe som vil si at både insekter og mangefotinger stammer fra arter som var birame. Sannsynligvis gikk spaltefoten tapt da insektenes og mangefotingenes stamart forlot havet. Det samme skjedde også innenfor edderkoppdyrene, der de landlevende delgruppene har unirame bein.

I en overgangsperiode ble navnet «Uniramia» av enkelte biologer brukt på insekter og mangefotinger, dvs. fløyelsdyr ble ekskludert. Dermed betegnet navnet den samme gruppen som de eldre og bedre etablerte vitenskapelige navnene Antennata, Atelocerata, Monantennata og Tracheata. Selv om kjært barn har mange navn (fem, hvis man regner med Uniramia), viste det seg på 1990-tallet at også denne gruppen er kunstig: Insekter er nærmere beslektet med krepsdyr enn med mangefotinger. Dermed har navnet «Uniramia» endelig forsvunnet fra den vitenskapelige nomenklaturen.

Se også rediger