Ungdomshuset
Ungdomshuset (også kalt Ungeren) var et selvstyrt ungdomshus i København, tilsvarende Blitzhuset i Oslo. Ungdomshuset og Blitzmiljøet har felles røtter i BZ-bevegelsen. Huset lå i Jagtvej 69 i bydelen Nørrebro. Huset hadde bokkafe, kafe og konsertlokale og fungerte som base for den autonome bevegelsen i byen. Brukerne av huset hadde i flere år vært truet med utkastelse.
| Ungdomshuset | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Danmark | ||
| Sted | Københavns kommune | ||
| Kart | |||
 Ungdomshuset 55°41′38″N 12°32′53″Ø | |||
| Nettsted | |||
| Nettsted | Offisielt nettsted (da) | ||
Husets forhistorie rediger
Huset ble opprinnelig oppført som «Folkets Hus» i 1897. Den internasjonale kvinnedagen ble vedtatt på den 2. internasjonale kvinnekonferanse, som ble avholdt av 130 kvinner fra 16 land i Folkets Hus 26. august 1910. Danske Kvindeligt Arbejderforbund ble stiftet her, og huset har hatt besøk av både Lenin og Rosa Luxemburg.
Det var i arbeiderbevegelsens eie frem til det ble solgt til supermarkedkjeden Brugsen som ville rive det for å bygge supermarked på tomten. Dette ble imidlertid stoppet på grunn av husets historiske betydning, og i 1978 ble huset til slutt overtatt av København kommune.
Ungdomshus rediger
I 1982, etter at den autonome bevegelsen gjennom flere år hadde vokst seg sterk, og etter sterkt press fra gruppen, ble huset stilt til disposisjon for disse. Etter en brann i 1996 ville kommunen rive huset, men dette ble stoppet, og brukerne pusset det i stedet opp for egen regning. I 1999 la kommunen huset ut til salg, og i 2001 ble det overtatt av frikirken Faderhuset, som hadde søkt om tillatelse til å rive huset. Det er spekulert i hvilke hensikter menigheten egentlig har hatt med å kjøpe huset. Etter flere runder i retten ble det i 2006 slått fast at Faderhuset hadde rett til å kaste ut dagens brukere. De avslo tilbud om å selge huset til dagens markedspris til et fond som var opprettet for å la brukerne beholde huset. Kommunen avslo alle forhandlinger med brukerne av huset, og fastholdt at det ikke var politikernes ansvar å holde ungdommen med hus.
16. desember demonstrasjonen rediger
Brukerne nektet å forlate huset, og ved flere anledninger ble det protestert med demonstrasjoner, hvorav enkelte utviklet seg til voldelige aksjoner. Flere av Ungdomshusets søsterhus i Europa deltok i demonstrasjonene, blant annet det norske Blitzhuset. Blitzhuset var blant annet representert under den store uanmeldte demonstrasjonen den 16. desember 2006, da et stort antall maskerte demonstranter gikk i opptog på Nørrebro. Opptoget ble oppløst av politiet hvorpå demonstrantene spredte seg rundt i bydelen, og i særlig i området rundt Ungdomshuset. Demonstrantene utøvde hærverk, plyndringer og satte fyr på containere, malingsspann og andre brennbare gjenstander. Flere butikkvinduer ble knust og butikkene delvis plyndret, og det oppsto gatekamper mellom demonstranter og politi. 273 demonstranter ble anholdt, hvorav 87 var utlendinger, også norske.[1] 220 personer blev fremstilt for grunnlovsforhør, og av disse ble 130 løslatt dagen etter som følge av manglende beviser. Politiet avviste imidlertid å benytte anledningen til å rydde selve Ungdomshuset.[2]
Etter volden og ødeleggelsene uttalte flere av beboere på Nørrebro at de ikke lenger hadde sympati for Ungdomshuset, men samtidig fikk Borgergruppen for Ungdomshuset økt støtte etter demonstrasjonene. Enkelte støttegrupper fastholdt at urolighetene var politiets og politikernes skyld, mens andre grupper og kulturpersoner tok avstand fra volden, men fastholdt deres støtte til Ungdomshuset.
Ny okkupasjon rediger
Den 13. januar 2007 okkuperte personer tilknyttet Ungdomshuset det de kalte Ungdomshuset 2, eller Villa VilleKulla. På et allmøte 27. januar stilte brukerne som krav for å forlate huset at kommunen skulle stille til disposisjon et minst like stort hus som kunne benyttes til de aktivitetene Ungdomshuset ble benyttet til, at huset skulle være brukerstyrt, og at det skulle ligge på Nørrebro.
Nytt gateslag rediger
Politiet stormet Ungdomshuset morgenen 1. mars 2007 både på jord og i luften med politiets anti-terrorstyrke i helikopter, noe som utløste kraftige reaksjoner hos ungdom.[3] Dette førte til store gateslag mellom politi og demonstranter på Nørrebro i København. Sammenstøtene var kraftige og det var til tider krigslignende tilstander i området.
Kunst rediger
I forbindelse med en den amerikanske kunstneren Shepard Faireys veggmaleri i 2011 sa den danske kunstneren HuskMitNavn at han aldri ville male på Jagtvej 69: Jagtvej 69 er et åbent sår, som man ikke skal hælde maling i.[4]
Jagtvej 69 er et åbent sår, som man ikke skal hælde maling i.
HuskMitNavn
Slutten rediger
Huset ble i mars 2007 revet under sterk politiovervåking, men uten større sammenstøt. Entreprenørene var maskert for å hindre represalier, men ble likevel avslørt, og de fikk trusler og utført hærverk mot seg i ettertid. De totale kostnadene for kommunen med å få ut brukerne fra huset påløp til ca. 72 millioner danske kroner. Regjeringen innvilget 50 millioner kroner til å få dekket deler av totalbeløpet, resten måtte kommunen hente inn fra andre budsjetter.[5]
Etter at politikerne hele tiden hadde argumentert at de ikke hadde ansvar for å gi ungdommen et hus, snudde de og ga etter for presset, etter flere demonstrasjoner og aksjoner fra de tidligere brukerne. 11. juni 2008 vedtok Københavns borgerrepresentasjon å gi brukerne av Ungdomshuset et nytt hus på Dortheavej 61 i København, ifra 1. juli 2008.
Referanser rediger
Eksterne lenker rediger
- (da) Offisielt nettsted
- (en) Ungdomshuset – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Ungdomshuset – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
