Ungarns riksvåpen
Ungarns riksvåpen er en blanding av nasjonale og historiske symboler fra vesterlandske kristne tradisjoner samt fra ridderkulturen. Det doble korset er et symbol for den kongelige makten, som kommer til våpenet under Béla III omkring 1190, ved bysantinske innflytelser (Béla III vokste opp hos keiseren i Bysans). Det doble korset representerer også kongens apostlerætt.
Historikk og tradisjonell symbolikk rediger
Radene kommer fra kongehuset Árpád, som hadde disse som familievåpen omkring 1220. Kronen ved korset er med første gang på Andreas IIs mynt. Fargekombinasjonen med rød og sølv sies å tyde på spansk innflytelse. Kongens og statens våpen ble først til på 1300-tallet. Kronen over våpenskjoldet kom til under Ulászló I (1440–1444), først som åpen krone, siden hos Hunyadi Mátyás som lukket i 1464.
Symbolikken for de fire sølvrandene er de fire elvene i Ungarn: Donau (Duna), Tisza, Dráva og Száva. Denne forklaringen er fra 1500-tallet. Korset står først selv på våpenet, senere legges til et trebladet kløver, som omvandles til et treberg. Ifølge legendene skulle bergets tre åser være fjellene Tátra, Mátra og Fátra, men dette er ikke dokumentert. Snarere representerer høydene jorden, bergen og hjemlandet, og ikke noen konkrete fjell.
Symbolikken skulle bety noe sånn som "Apostelkongens Rike".
I kommunisttiden var våpenet forbudt og ble erstattet av et kommunistiskt statsemblem, men i 1990 ble Kossuthvåpenet gjeninnført.
Fargene rødt, sølv (hvitt) og grønt gjenfinnes også i Ungarns flagg.
Nåværende lovgivning rediger
Den 3. juli 1990 gjeninnførte parlamentet det såkalte Kossuthvåpenet som offisielt ungarsk riksvåpen (konstitusjon 1990./XLIV.). Det ble ført en viss debatt, om hvorvidt man skulle benytte den gamle ungarske kongekronen ovenfor skjoldet eller ikke. Kronen ble endelig antatt som en del av Ungarns offisielle våpen, dette til tross for at landet nå er en republikk.