Ulriken
Ulriken (av norrønt Alrek, som betyr «Det ruvende») er det høyeste av de syv fjell rundt Bergen sentrum. Høyden er 643 meter over havet. På Ulriken er det bygd mast for kringkasting og telekommunikasjon. Det er også en kafé og restaurant på toppen. Gondolbanen Ulriksbanen gjør det enkelt å komme seg til toppen av fjellet.
| Ulriken | |||
|---|---|---|---|
 Ulriken sett fra Store Lungegårdsvannet | |||
| Høyde | 643 moh.[1] | ||
| Fylke | Vestland | ||
| Kommune(r) | Bergen | ||
| Fjellrekke | De skandinaviske fjellene | ||
Posisjonskart   Ulriken Ulriken (Vestland) | |||
 Ulriken 60°22′39″N 5°23′13″Ø | |||
Turgåing rediger
Ellers går det turstier opp mot fjellet og innover i et flatere turterreng, Vidden. En av de første fotturene til Ulriken skal ha blitt foretatt i 1853 av en gruppe bergensere. Med i gruppen var blant annet teaterinstruktør Henrik Ibsen. Ved denne anledningen skrev han sangen «Vi vandrer med freidig mot».[2]
Ulriken er kjent fra Bergens bysang, som har tittelen «Udsigter fra Ulrikken». Etter første strofen går den på folkemunne under navnet «Jeg tok min nystemte», eller «Nystemten». Sangen ble skrevet av biskop Johan Nordahl Brun ca. 1790. Det er uvisst om Brun noen gang var på Ulriken, men han skal ha gått på ski i Byfjellene og til toppen av Lyderhorn. Hans datter Ingeborg giftet seg med kjøpmann Michael Wallem, som kjøpte et landsted ved Ulrikens fot – et område som var åpnet for gående og kjørende trafikk etter at stiftamtmann Bull i 1808 anla Fjæreveien fra Fløen til Damsgård. Ingeborg og mannen feiret kjøpet på sin bryllupsdag med avstemning om hva landstedet skulle hete. Noen forslo «Kalosjen», andre «Familiesetet», men flest stemmer fikk «Ulrikstå», da eiendommen lå som en tåspiss på Ulrikens fot. Men vertinnen syntes ikke noe om navnet, og for å redde stemningen foreslo man at også vertsparet avgav sin stemme. Siden vertinnen var eneste dame (i de tider ble bare menn bedt i selskap), fikk hun den avgjørende stemmen, og landstedet ble i stedet hetende «Nordahlsætt» til ære for hennes far, biskopen. Pavels beretter at stemningen likevel var ødelagt for kvelden.[3]
Lysdansen rediger
I kulturbyåret i Bergen[4] ble lysdansen på Ulriken slått på 17. februar 2000. Prosjektet skyldtes lyskunstneren Atle Tokvam som hadde fått med seg Christian Svenkerud, Bill Schjelderup og Øivind Johannessen. Åtte halogenpærelyskastere ble rigget opp. I februar 2011 ble disse skiftet ut med 14 todelte ledpærelyskastere som ville redusere strømforbruket til en tredjedel, samtidig som lyset ble mer intenst, mens behovet for vedlikehold bli mindre. Frem til 2011 hadde lysdansen kostet bortimot kr 250.000 i året for strøm og vedlikehold. Halogenlampene måtte sjekkes 24 ganger i året, mens ledpærene bare trenger tilsyn et par ganger årlig.[5]
Referanser rediger
- ^ Ulriken på Norgeskart.no fra Statens kartverk
- ^ Ibsen på Ulriken
- ^ Just Bing: Aarstads historie (s. 81-82), særtrykk av Bergens Historiske Forenings Skrifter no 28, 1922
- ^ «Kulturbyåret i Bergen 2000». Arkivert fra originalen 9. desember 2021. Besøkt 9. desember 2021.
- ^ Maj Dahl: «En annen dans på Ulriken», Bergens Tidende 25. februar 2011
Se også rediger
Eksterne lenker rediger
- Bergen byleksikon på nett, om Ulriken
- Bergens Tidende har et webkamera på toppen av Ulriken.
- Ulriken Janitsjar