Ulrike Meyfarth
Ulrike Nasse-Meyfarth (født 4. mai 1956 i Frankfurt am Main) er en tidligere tysk høydehopper, to ganger olympisk mester.
| Ulrike Meyfarth | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Ulrike Meyfarth 4. mai 1956[1][2]  (67 år) Frankfurt am Main | ||
| Beskjeftigelse | Lærer (idrett) | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Utmerkelser | Verdienstorden des Landes Nordrhein-Westfalen (1996) Silbernes Lorbeerblatt Hall of Fame des deutschen Sports (2011–) | ||
| Sport | Friidrett, Høydehopp | ||
| Høyde | 1,88 | ||
| Klubb(er) | ASV Köln, TSV Bayer 04 Leverkusen | ||
| Nasjonale titler | 7 | ||
| Personlig rekord, utendørs | |||
| Dato 21.08.1983 |
Sted London |
Høyde 2,03 |
|
| Personlig rekord, innendørs | |||
| Dato 07.02.1982 |
Sted Milano |
Høyde 1,99 |
|
| Medaljeoversikt | ||
|---|---|---|
| Konkurrerte for | ||
| Friidrett, kvinner | ||
| OL | ||
| Gull | 1972 München | Høydehopp |
| Gull | 1984 Los Angeles | Høydehopp |
| VM | ||
| Sølv | 1983 Helsingfors | Høydehopp |
| EM | ||
| Gull | 1982 Athen | Høydehopp |
| EM innendørs | ||
| Sølv | 1976 München | Høydehopp |
| Bronse | 1979 München | Høydehopp |
| Gull | 1982 Milano | Høydehopp |
| Gull | 1984 Göteborg | Høydehopp |
Karriere rediger
Meyfarth viste tidlig sitt store talent. Allerede som 15-åring ble hun overraskende nummer to i det tyske mesterskapet. Året etter gjentok hun bedriften, og kvalifiserte seg som den tredje tyske høydehopperen til Ol 1972 i München.
I OL-konkurransen var Meyfarth en av få kvinnelige utøvere som benyttet seg av den nye teknikken som amerikaneren Dick Fosbury hadde introdusert fire år tidligere, Fosbury flop. Foran hjemmepublikum greide Meyfarth å forbedre sin egen bestenotering med 5 cm til 1,90. Dette holdt til gullmedalje foran Bulgarias Jordanka Blagojeva og forhåndsfavoritten, østerrikske Ilona Gusenbauer. Mens publikum feiret seieren, la Meyfarth listen på ny verdensrekordhøyde, 1,92. Denne høyden gikk hun også over. Meyfarth er tidenes yngste vinner av en individuell friidrettsøvelse.
Tenåringen hadde problemer å takle den plutslige populariteten og medieoppmerksomheten etter OL-gullet. I årene etter triumfen bremset karrieren opp. Resultatene uteble, og den personlige bestenoteringen greide hun ikke å forbedre før i 1978. Det ble etterhvert stilt spørsmålstegn bak hennes OL-gull som mange begynte å se på som flaks. Under OL 1976 i Montréal greide hun ikke å kvalifisere seg til finalen, og under EM 1974 og kom hun på syvende- og femteplass.
Comeback rediger
Meyfarth svarte med å bytte trener og klubb til 1978-sesongen og å jobbe seg tilbake til bedre prestasjoner. Under EM i friidrett 1978 greide hun en femteplass med ny tysk rekord på 1,95 m. Deretter abonnerte hun på tyske mestertitler for de neste fem år. I juli 1980 greide hun for første gang å hoppe over 2 m. Under EM i Athen tok hun gull og forbedret verdensrekorden til 2,02 m. I 1983 tok hun sølv i det første verdensmesterskapet i friidrett i Helsingfors etter en spennende duell med russiske Tamara Bykova.
21. august 1983, under et friidrettsstevne i London, hoppet både Meyfarth og Bykova 2,03, 1 cm høyere enn den tidligere verdensrekorden. Fire dager senere forbedret Bykova rekorden med ytterligere én centimeter.
OL 1984 i Los Angeles var den siste store konkurransen Meyfarth deltok i. Med et hopp på 2,02 sikret Meyfarth seg gullmedaljen foran italienske Sara Simeoni. 12 år etter lekene i München sikret hun seg dermed sitt andre OL-gull.
Meyfart er gift og har to døtre. Hun er fortsatt populær i Tyskland og har engasjert seg i mange år for rekruttering til friidrett og kreftsyke barn. Hun jobber som trener og talentspeider for sin gamle klubb TSV Bayer 04 Leverkusen.
OL-medaljer rediger
1972 
München - Gull i friidrett, høydehopp damer Vest-Tyskland- 1984
Los Angeles - Gull i friidrett, høydehopp damer Vest-Tyskland
Referanser rediger
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id meyfarth-ulrike[Hentet fra Wikidata]
- ^ FemBio-Datenbank, FemBio-ID 19589, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- Ulrike Meyfarth: Nicht nur die Höhe verändert sich – Von Olympia nach Olympia, zwölf Sommer Einsamkeit, o. O., 1984
Eksterne lenker rediger
- (de) Ulrike Meyfarth – Munzinger Sportsarchiv
- (en) Ulrike Meyfarth – Olympics.com
- (en) Ulrike Meyfarth – Olympic.org
- (en) Ulrike Meyfarth – Olympedia
- (en) Ulrike Meyfarth – World Athletics
- (en) Ulrike Meyfarth – Track and Field Statistics
- Meyfarts hjemmeside