Ulrika Eleonora av Sverige
Ulrika Eleonora d.y. (født 23. januarjul./ 2. februar 1688greg. på Tre Kronor, død 24. novemberjul./ 5. desember 1741greg.) var regjerende dronning av Sverige fra 21. februar 1719 til 29. februar 1720. Datter av Karl XI og Ulrika Eleonora d.e.. Gift 24. mars 1715 med Fredrik av Hessen den blivende Fredrik I. Kronet 17. mars 1719. Valgspråk: In Deo spes mea – I Gud mitt håp
| Ulrika Eleonora Dronning av Sverige | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. januarjul./ 2. februar 1688greg. Tre Kronor | ||
| Død | 24. novemberjul./ 5. desember 1741greg. (53 år) Stockholm[1] | ||
| Beskjeftigelse | Kunstner  | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Fredrik I av Sverige (1715–1741)[2][3] | ||
| Far | Karl XI av Sverige[4] | ||
| Mor | Ulrika Eleonora av Danmark[4] | ||
| Søsken | Karl XII av Sverige (eldre bror) Hedvig Sophia av Sverige (eldre søster) | ||
| Barn | Ingen | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Riddarholmskyrkan[5] | ||
| Regjeringstid | 21. februar 1719–29. februar 1720 | ||
| Forgjenger | Karl XII | ||
| Etterfølger | Fredrik I | ||
| Valgspråk | In Deo spes mea - I Gud mitt håp | ||
| Signatur | |||
 | |||
Kongetittel rediger
Ulrika Eleonoras komplette tittel på svensk var: "Ulrika Eleonora, med Guds nåde, Sveriges, Götes och Wendes Drottning: Storfurstinna till Finland; hertiginna uti Skåne, Estland, Livland, Karelen, Bremen, Verden, Stettin-Pommern, Kassuben och Wenden: Furstinna till Rügen: Fru över Ingermanland och Wismar, Så ock Pfalzgrevinna vid Rhein i Bayer, till Jülich Kleve och Bergen hertiginna. Landtgrevinna och arvprinsessa till Hessen: Furstinna till Hischfeld; Grevinna till KatzenEllenbogen, Dietz, Ziegenhem, Nidda och Schaumburg etc. etc"
Biografi rediger
Tidlig alder rediger
Ulrika Eleonora ble født 23. januar 1688 på Stockholms slott som datter av kong Karl XI og Ulrika Eleonora av Danmark. I barndommen ble hun oversett av alle for sin eldre, livligere og mer talentfulle søster Hedvig Sophia. De eldre søsknene skulle ha hatt glede av å ri og danse og betraktet henne litt nedlatende, da hun lett brast i gråt og ikke våget å delta i deres spill. Hun er beskrevet som vennlig, upretensiøs og verdig, med god holdning og yndige hender, men hun var sjenert og tilbaketrukket og var heller ikke vakker eller intelligent. Hun er beskrevet som en dyktig musiker: mens søsteren Hedvig Sophia sang, spilte Ulrika Eleonora cembalo. Hun ble beskrevet av sin bestemor som ergerlig og sta, og skal også ha hatt for vane å demonstrere sin irritasjon ved å gå til sengs.
Spørsmål om ekteskap rediger
Så snart hun var gammel nok til å bli gift, fikk hun mange beilere. Siden hennes bror Karl XII var ugift og barnløs, ble hun regnet som en sannsynlig arvtaker til den svenske tronen, noe som tiltrakk mange ekteskap tilbud, blant annet den framtidige Georg II av Storbritannia og arveprins Frederick av Hessen-Kassel. I 1698 foreslo et ekteskap mellom Ulrika Eleonora og prins Carl av Danmark og mellom hennes bror Karl XII og Sophia Hedwig av Danmark; denne planen ble skrinlagt i 1700. Den blivende Georg II ble foreslått da hun var fjorten, men planen ble utsatt og erstattet av andre. Planen om å la Ulrika Eleonora gifte seg med Fredrik Vilhelm I av Preussen bar nesten frukter, men ble avbrutt uten forklaring av Karl XII. Hertug Johan Wilhelm av Sachsen-Gotha, som tjenestegjorde i den svenske hæren, fikk lov til å presentere seg for Ulrika Eleonora og beile henne, men ekteskap planer kansellert etter at han duell førte til kongens tilstedeværelse med Anders Lagercrona.
Som regent av Sverige rediger
Etter at nyheter om nederlaget i Poltava i slutten av juli begynte å nå Sverige, oppsto to partier i hoffet. Det ene var et holsteinsk parti som ønsket å se Karl Fredrik, hertug av Holsten-Gottorp som Karl XIIs etterfølger – støttet av Arvid Horn, Nils Gyllenstierna, Piper-slekten og enkedronning Hedvig Eleonora. Det andre var et svensk parti som ønsket å se Ulrika Eleonora som kongens etterfølger, helst i et ekteskap med en dansk prins. Kristian Vs sønn, prins Carl av Danmark, var forslaget. Mange blant den svenske høyadelen støttet disse. Da det imidlertid ble avklart at Karl XII var i sikkerhet i Tyrkia, ble disse planene forkastet.
Allerede i 1710 ba Fredrik av Hessen om hennes hånd, men deres forlovelse ble ikke offentliggjort før 23. januar 1714. Bryllupet ble feiret 24. mars 1715. Ved ekteskapet skal Karl XII ha utstedt: "I kveld danser søsteren min kronen av seg" . Under Karl XIIs opphold i utlandet, var hun etter Hedvig Sofia død (1708), den eneste alders medlem av kongefamilien i riket hvis du fjerner forventer hennes bestemor, enkedronning Hedvig Eleonora.
Ved slutten av 1712 eller tidlig 1713 hadde Karl XII tenkt på å gjøre sin søster Ulrika Eleonora til regent, men fullførte ikke denne planen. Det kongelige råd overtalte henne derimot til å bevise sine møter for å motta hennes støtte. Første gang hun kom til rådet, 2. november 1713, ble det også bestemt om en igangsettelse av en riksdag. Denne ville gjøre Ulrika Eleonora "som neste arving til kronen, og regimentet." Dette forslaget var imot Arvid Horn og Rådet, som fryktet at vanskelighetene for en endring av regjeringen ville bli økt.
Ulrika Eleonora viste imidlertid stenderne stor interesse for landets saker. I sitt brev til kongen oppfordret hun ham til å komme hjem og advarte ham om de mulige konsekvensene av hans fravær. Med hans samtykke, signerte hun for neste periode alle rådets brev, unntatt de som var adressert til ham. I egenskap av stattholder, var hennes ord enstydig med kongen. Hun deltok sjelden i rådsforhandlinger; hun betraktet seg selv som brorens representant, og våget derfor ikke å produsere egne forslag.
Ulrika Eleonora ba mange ganger om å møte broren på slagmarken i krigsårene, men fikk aldri tillatelse. Hun møtte i stedet Karl XII for første gang på seksten år i Vadstena i 1716, og deretter en siste gang i Kristinehamn i 1718.
Senere liv rediger
Etter Karl XIIs død, blir Ulrika Eleonora valgt til dronning av Sverige. Dette trer i kraft fra riksdagen av 19 februar, da hun skriver under en traktat på at hun ikke vil få tittelen dronning, men gemalinne.
Hun dør 24. november 1741 i Stockholm av kopper. Det forekom rykter om forgiftning etter hennes død, men disse ble avvist da hoffet selv kunne konstatere at kroppen hennes var dekket av flekker fra sykdommen.
Referanser rediger
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics, besøkt 26. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p10564.htm#i105632, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Riddarholmskyrkan - inventories and graves, side(r) 419, 428, besøkt 21. februar 2019, «Sarleofager för Ulrika Eleonora el. y., d. 1741, och Fredrik I, d. 1751»[Hentet fra Wikidata]
| Forgjenger: Karl XII |
Dronningregent av Sverige |
Etterfølger: Fredrik I |
| Forgjenger: Ulrika Eleonora av Danmark |
Dronning av Sverige |
Etterfølger: Louise Ulrike av Preussen |