Uksáhkká
Uksáhkká, Oksaahka eller Uksakka er en av fødsels- og mødregudinnene i samisk religion. Sammen med sine mor Máttaráhkká og sine to søstre Sáráhkká og Juoksáhkká spiller hun en rolle i barnets fødsel og første levetid, og var de guddommene som «sto nærmest dagliglivet.»[1]
Uksáhkká har tilhold under dørsstokken i gammen, og vokter boligen mot alt ondt. Hun passer på barna i deres første leveår, særlig når de lærer å gå.[2][3] Det siste leddet i navnet hennes er «ahka»/«akka» – som betyr gammel kvinne, kone eller bestemor. Det første leddet kommer fra ordet uksa, dør.[4][5]
I samisk tro er det høyguden Raedienaehtjie som skaper menneskenes sjel, mens Máttaráhkká gir legeme til de nye menneskene. Hun overlater menneskebarnet til Sáráhkká, som plasserte fosteret i morslivet, og beskyttet kvinnene under svangerskapet. Juoksáhkká kunne gripe inn i morens liv og forandre kjønn på fosteret. Uksáhkkás rolle er å beskytte barnet etter at det er født.[5][6] I noen kilder har gudinnene Juoksáhkká og Uksáhkká og deres oppgaver og roller vokst sammen.[7]
Inga Ravna Eiras diktsamling Ii dát leat dat eana («Dette er ikke den jorda», 2018) har form av en monolog hvor Uksáhkká taler til vår tids mennesker om naturvern.[8]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ Pollan, Brita (1993). Samiske sjamaner. Oslo: Gyldendal. s. 51–52. ISBN 8205215588.
- ^ Gudavärlden; samer.se
- ^ Samisk tro og religion Arkivert 21. september 2016 hos Wayback Machine., en nettutstilling fra Varanger Samiske Museum
- ^ Louise Bäckman. «The Akkas, a study of four goddesses in the religion of the Saami (lapps)». I: Current progress in the methodology of the science of religions. Redigert av W. Tyloch. 1984; side 31–39. Warsawa. Opptrykt i L. Bäckman, Studier i samisk religion; side 107-116. Stockholms universitet, 2013.
- ^ a b (no) «Samisk religion» i Store norske leksikon
- ^ Margrethe Løøv (2012). Samisk religion; religioner.no
- ^ Rank, Gustav (1955). Lapp female deities of the Madder-akka group. Studia septentronalia; 6. Aschehoug. s. 29.
- ^ Inga Ravna Eira Nordisk råds litteraturpris