Ukrainas geografi
Ukraina er det nest største landet i Europa. Det har en strategisk plassering i Øst-Europa, med grense til Svartehavet i sør, Polen, Slovakia og Ungarn i vest, Belarus i nord, Moldova og Romania i sørvest og Russland i øst. Grensen mot Russland går gjennom Azovhavet.
| Ukrainas geografi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| 49°00′N 32°00′Ø | |||
| Grenser | Belarus 891 km Ungarn 103 km Moldova 939 km Polen 428 km Romania (sør) 169 km Romania (vest) 362 km Russland 1 576 km Slovakia 90 km | ||
| Areal – Totalt – Land – Vann | 603 700 km² 603 700 km² 0 km² | ||
| Høyder – Høyeste – Laveste | Hora Hoverla 2 061 m Svartehavet 0 m | ||
| Landegrenser | 4 558 | ||
| Kystlinje | 2 782 km | ||
| Naturressurser | jern, kull, mangan, naturgass, olje, salt, svovel, grafitt, titanium, magnesium, kaolinitt, nikkel, kvikksølv, tømmer, dyrket mark | ||
| Arealbruk – Dyrket mark – Avlinger – Beitemarker – Skog – Annet | 58% 2% 13% 18% 9% (1993 est.) | ||
| Irrigert land | 26 050 km² (1993 est.) | ||
.png) | |||
Den nordlige delen av Karpatene, med den høyeste toppen Hoverla på 2 061 m, strekker seg inn i Ukraina i vest, men mesteparten av landskapet består av grøderike sletter eller stepper og høysletter. Gjennom disse renner elver som Dnipro, Sivers'kyj Donets' (en bielv til Don), Dnestr (Dnistro) og Søndre Buh, som alle renner ut i Svartehavet (Чорне море) eller det mindre Azovhavet (Азовське море). Dnipro har to store bielver: Prypjat fra vest og Desna fra nord-nordøst. De store, nord–sørgående elvene har gjerne en bratt vestbredd og en lav og ofte mmyrlendt østbredd. I sørvest danner Donau-deltaet (ukrainsk: Дунай, Dunaj) grensen mot Romania. I vest renner Vestre Buh nordover. Et stykke følger den grensen mot Polen før den munner ut i Wisła, som renner ut i Østersjøen.
Administrativ inndeling rediger
Ukraina er delt inn i 24 regioner (oblasti, entall oblast ), én autonom republikk (avtonomna respublika ) på Krim, og de to selvstendige byene (mista, entall misto ) Kyiv og Sevastopol:
Klima rediger
Ukraina har for det meste et kontinentalklima, mest utpreget i øst og et stykke innenfor kysten – og temperaturer og nedbør gir gode vekstvilkår for korn. Selv i Kyiv, som ligger helt i nord, har man normal maksimumstemperatur på 22 °C eller høyere gjennom hele sommeren. Ukraina får vanligvis nok regn- og tordenbyger om sommeren til at jordbruket får nok vann, men tørke kan av og til være et problem. Solen er sjelden langt borte om sommeren, og både våren og høsten får en del sol med færre byger enn på sommeren.
Normalt varer vinteren fra slutten av november til rundt midten av mars de fleste steder. Snødekket ligger vanligvis på bakken i månedsvis, og elvene er ofte islagt fra begynnelsen av desember til mars. Det kan forekomme kortere mildværsperioder med temperaturer over 0 °C, men også kuldeperioder med temperaturer godt under -20 °C. Middeltemperaturen i kaldeste måned er ca. -2,5 °C i Odessa, -5 °C i Kyiv og -7,6 °C i Sumy nordøst for Kyiv[1] (-4 °C i Oslo, til sammenligning).
Krim, som strekker seg ut i Svartehavet i sør, er omtrent 5 °C varmere om vinteren, men også her kan det være lange perioder med snø. Sommeren er også litt varmere her enn i Kyiv, og kysten helt sør og sørøst, inkludert Jalta, har et tilnærmet middelhavsklima. Her er det mer kjølig enn kaldt om vinteren, men med litt mer nedbør enn resten av Krimhalvøya, med 1050 mm som årlig gjennomsnitt i Jalta. Snø er derimot sjelden her. Om sommeren kan været være nokså trykkende, og temperaturene holder seg stort sett mellom 20 °C og 27 °C gjennom døgnet.
De sørvestlige områdene av Ukraina, med blant annet Odessa, ligger i le for Karpatene i vest og har forholdsvis tørre forhold, med en årsnedbør på vel 400 mm i Odessa. Vestavinden kan her avløse den iskalde nordøstlige vinden fra Russland om vinteren, og temperaturene kan variere en god del fra dag til dag.
Global oppvarming har bidratt til mildere vintre også i Ukraina.
Miljø rediger
Miljøspørsmål: Utilstrekkelig tilgang på rent vann, luft- og vannforurensning, strålingsfare i nordøst etter Tsjernobylulykken i 1986.
Miljøavtaler:
Delaktig i avtaler som omhandler:
luftforurensning, biologisk mangfold, klimaendringer, utrydningstruede dyrearter, miljømidifikasjoner, miljøfarlig avfall, marin dumping, forbud mot atomprøvesprengninger, skipsforurensning, beskyttelse av ozonlaget
signert, men ikke stadfestet:
Kyoto-avtalen
Dyreliv rediger
Ukraina tilhører den palearktiske region. Landfaunaen er typisk for den østeuropeiske steppen, men er naturligvis preget av menneskeskapte påvirkninger.
Av fugler er rovfuglene godt representert, i den grad bestandene ikke er desimert av jakt, miljøgifter eller fordi levestedene er ødelagt. Vassdragene – særlig elvemunningene og våtmarkene – huser et mangfold av ender, måker, vadere, riksefugl osv. Dette gjelder ikke minst deler av Pripjatmyrene, som ligger på begge sider av grensen mot Belarus – og nordvest for Tsjernobyl. Myndighetene fant ut at disse områdene var farlige for mennesker, og så ble de like godt fredet. Våtmarkene, i den grad de ikke fryser til, er også vinterkvarterer for trekkfugler nordfra. En del ukrainske trekkfugler overvintrer på Krim.
De store, stilleflytende elvene har en rik fauna av ferskvannsfisk. Når Svartehavet periodevis har vært en veldig innsjø, har disse fiskene lett kunnet spre seg fra elv til elv. Det samme kan fortsatt fisk som tåler brakkvann og fisk som går fra Svartehavet opp i elvene for å gyte. Til de siste hører støren og dens slektninger beluga (husblas-stør, hus) og sterlet (noe tilsvarende laks og sjøørret hos oss). Støren finnes således i alle svartehavselvene, men er nå blitt sjeldne pga. forurensninger og overfiske. Siden 1960-årene har en drevet oppdrett av stør. Karpefisk – både karpen selv og dens mange slektninger – er godt representert i de ukrainske vassdrag. Ikke bare er artsrikdommen stor; ofte blir individer av samme art betydelig større enn f.eks. i Norge. Dette, og mangelen på f.eks. sild og «edle» fiskeslag som laks og ørret, har bidratt til at karpefisk – og ikke bare karpen selv – er mye brukt som matfisk. I Dnepr er det tatt en malle (en slektning av karpefiskene) på 5 m og 306 kg (Muus & Dahlstrøm 1968), som skal være Europas største registrerte «rene» ferskvannsfisk (stør og beluga kan bli større, men vokser opp i havet). Laksefisk forekommer knapt i lavlandet, og heller ikke i Svartehavet
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 15. april 2017. Besøkt 15. april 2017.
Kilder rediger
- Bent J. Muus og Preben Dahlstrøm 1968. Europas ferskvannsfisk. Norsk utgave ved Kjell W. Jensen. Gyldendal Norsk Forlag.
Eksterne lenker rediger
|
På Commons finnes et atlas for Ukraina |