Ukiyo-e (med japanske skrifttegn 浮世絵, «bilder av den (forbi)flytende verden») er en tradisjonell, japansk kunstretning som er kjennetegnet av sjangermotiver og bildeframstillinger av hverdagslivet. Ukiyo-e omfatter særlig tresnitt, men også malerier.[1][2]

«Tre kjente skjønnheter» (寛政三美人), tresnitt av maleren og grafikeren Utamaro (1753–1806).

Historikk rediger

Under påvirkning av kinesiske «steintrykk» begynte enkelte japanske kunstnere på 1600-tallet å lage tresnitt, først i svart-hvitt, seinere på 1700-tallet i lysende farger, med hverdagsmotiv. Den største produksjonen foregikk da og rundt byen Edo, som hadde tatt over som kulturell hovedstad i Japan, og tresnittene utviklet seg til å bi Edoperiodens viktigste kunstuttrykk sammen med kabukiteateret. Populære motiv var natur, shunga (erotiske scener), portretter av først og fremst kabuki-skuespillere, geishaer og kurtisaner, og illustrasjoner av bylivet og menneskene der. Mange motiv er hentet fra bordellstrøket Yoshiwara, der tresnittene av datidas kjendiser var svært populære.[2][3][4]

Ukiyo-e-tresnitt av kunstnere som Harunobu, Hiroshige, Hokusai og Utamaro, sammen med japansk kunsthåndverk, ble høyeste mote og fikk stor innflytelse på den europeiske kunsten sist på 1800-tallet.[2]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Ukiyo-e». Store norske leksikon (norsk). 14. mars 2018. Besøkt 25. juli 2019. 
  2. ^ a b c Japan, Your (10. juli 2018). «Ukiyo-e - Discover this Unique Art from Edo Period, Japan». Your Japan (engelsk). Besøkt 25. juli 2019. 
  3. ^ «Ukiyo-e | Japanese art». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 25. juli 2019. 
  4. ^ «Ukiyo-e Japanese Prints Movement Overview». The Art Story. Besøkt 25. juli 2019. 

Eksterne lenker rediger