Ukedager

syv ukedager

Uken har syv ukedager. De syv ukedagene finnes på mange språk, og navnene har ulik betydning, basert på landenes kulturer og tradisjoner. Man er ikke sikker på hvem som opprinnelig bestemte ukedagenes navn. Det er lett å observere hvordan hedenske navn har påvirket de tidlige kristne. Majoriteten av kristne i verden betrakter søndag som første dagen i uken, mens minoriteten ser lørdagen som hviledagen, etter den mosaiske loven.

Ukedagsnr.
(ISO 8601)
1

Mandag
2

Tirsdag
3

Onsdag
4

Torsdag
5

Fredag
6

Lørdag
7

Søndag
Ukedag

Himmel-
legeme
Moon symbol crescent Mars symbol Mercury symbol Jupiter symbol Venus symbol Saturn symbol Sun symbol
Månen Mars Merkur Jupiter Venus Saturn Solen

I dag, torsdag 28. mars 2024 (2024-W13-4), er det uke nummer 13 ifølge ISO 8601, som vi benytter i Norge.

Den moderne uken med syv ukedager kommer opprinnelig fra Kaldea/Babylon (Irak/Iran) eller Egypt, der det fantes religiøse forestillinger om at syv himmellegemer kunne ses røre seg over himmelen som guder som hersket over ulike dager og timer på døgnet. De nåværende ukedagenes navn og ordning kan utledes fra dette. Tallet 7 har sannsynligvis en mytologisk/religiøs opprinnelse eller forestillinger om ulike talls magiske karakter, snarere enn at ukens lengde skulle være en omtrentlig inndeling av måneden i fire deler.[trenger referanse] Selve ordet «uke» er trolig av gotisk opprinnelse og har ingen direkte astronomisk kopling.

Weekday heptagram
Weekday heptagram

Rekkefølgen på ukedagene fremkommer ved å ordne himmellegemene i rekkefølge etter observert frekvens. Først kommer da månen som bruker litt over 27 dager. Deretter følger Merkur (88 dager), Venus (225 dager), Solen (1 år), Mars (2 år), Jupiter (12 år) og Saturn (30 år). Grekerne tenkte seg at hver time var under innflytelse av sin stjerne, og at hver dag skulle oppkalles etter den stjerne som innledet døgnet. Vi begynner med solen som gir navn til Søndag. Solen hersker da over første, åttende, femtende og tjueandre time. Nest etter solen kommer Venus i den tjuetredje time, Merkur får den tjuefjerde time. Månen hersker da over den tjuefemte time og innleder derfor neste dag. Fortsetter vi slik får vi et heptagram som gir rekkefølgen til våre ukedager. I Norden brukes navnene til de norrøne gudene som har noenlunde samme egenskaper som de gamle greske gudene.

Ukedagene:
 Mandag Månens dag
 Tirsdag Tyrs dag
 Onsdag Odins dag
 Torsdag Tors dag
 Fredag Friggs dag
 Lørdag laugardagen («vaskedagen»)
 Søndag solens dag

Enkel utregning av ukedag rediger

  • Et år som følger etter et normalår (52 uker og én dag), begynner alltid én ukedag senere enn normalåret gjorde.
  • Et år som følger etter et skuddår (52 uker og to dager), begynner alltid to ukedager senere enn skuddåret gjorde.

Ukedagene kan enkelt beregnes (basert på Augustus De Morgans[1] regel[2]):

Ukedagsnr. i den gregorianske kalenderen,       udnrg = (døgnnr + år + (år − 1) div 4 − (år − 1) div 100 + (år − 1) div 400 − 2) mod 7 + 1
Ukedagsnr. i den julianske kalenderen (år ≥ 5), udnrj = (døgnnr + år + (år − 1) div 4 + 3) mod 7 + 1
hvor 
døgnnr = 1 → 365/366, år er et årstall, div betyr heltallsdivisjon (dvs. at resten etter en divisjon tas ikke med) og mod gir resten etter en heltallsdivisjon.

Ved bruk av serienumre for datoer (bl.a. i regneark) er døgnnr = serienr. for en dato − serienr. for 31/12 året før (eller serienr. for 1/1 samme år + 1).

Begge formlene er enkle å huske når man kjenner skuddårsreglene.

For å finne døgnnr når serienumre ikke brukes, kan en av tabellene under være til hjelp.

Finn døgnnr
Månedsnr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12
Ant. døgn 0 31 59 90 120 151 181 212 243 273 304 334
Døgn i måned + 1, …, 28, 29, 30, 31
Ved skuddår 0 + 1
Total sum = døgnnr

eller

Finn døgnnr
Månedsnr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12
Omtr. døgn heltall (30,4 × (månedsnr. − 1))
Justering 0 + 1 − 1 0
Døgn i måned + 1, …, 28, 29, 30, 31
Ved skuddår 0 + 1
Total sum = døgnnr
hvor heltall ( ) betyr at desimalene i produktet tas ikke med.

eller

Finn døgnnr
Månedsnr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12
Omtr. døgn heltall (30,4 × (mndnr. − 1)) − (14 − mndnr.) div 7
Justering + 1 + 2 0
Døgn i måned + 1, …, 28, 29, 30, 31
Ved skuddår 0 + 1
Total sum = døgnnr
hvor heltall ( ) og div betyr at desimaler tas ikke med.

Ukedagsnumrene 1, …, 7 tilsvarer henholdsvis ukedagene mandag, …, søndag (som i ISO 8601).

Eksempel: Finn ukedagen for 16. desember 1770 (i den gregorianske kalenderen):

udnrg = ((30,4 × (12 − 1) − (14 − 12) div 7 + 16) + 1770 + (1770 − 1) div 4 + (1770 − 1) div 400 − (1770 − 1) div 100 − 2) mod 7 + 1
udnrg = ((334 − 0 + 16) + 1770 + 1769 div 4 + 1769 div 400 − 1769 div 100 − 2) mod 7 + 1
udnrg = (350 + 1770 + 442 + 4 − 17 − 2) mod 7 + 1
udnrg = (2566 − 19) mod 7 + 1
udnrg = 2547 mod 7 + 1
udnrg = 6 + 1 = 7.
 
udnrg = ((98967 − 98617) + 1770 + (1770 − 1) div 4 + (1770 − 1) div 400 − (1770 − 1) div 100 − 2) mod 7 + 1
udnrg = (350 + 1770 + 1769 div 4 + 1769 div 400 − 1769 div 100 − 2) mod 7 + 1
udnrg = (350 + 1770 + 442 + 4 − 17 − 2) mod 7 + 1
udnrg = (2566 − 19) mod 7 + 1
udnrg = 2547 mod 7 + 1
udnrg = 6 + 1 = 7.

Ludwig van Beethoven ble født søndag 16. desember 1770 (3. søndag i advent).

Ukedager på ulike språk rediger

Liste over ukedager på ulike språk:[3]

Norsk (bokmål) Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag
Norsk (nynorsk) Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag Laurdag Sundag
Albansk ë Henë ë Marte ë Merkure ë Eite ë Premte ë Shtunde ë Diele
Arabisk Al-Ithnayn Ath-Thulathaa' Al-Arba'aa Al-Khamees Al-Jum'ah Al-Sabt Al-Ahad
Bahai Fullkommenhet Nåde Rettferdighet Majestet Uavhengighet Herlighet Skjønnhet
Bosnisk Ponedjeljak Utorak Srijeda Cetvrtak Petak Subota Nedjelja
Dansk Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag
Engelsk Monday Tuesday Wednesday Thursday Friday Saturday Sunday
Farsi Doshanbeh Seshanbeh Cha-hur-shanbeh Panjshanbeh Âdine / Jom'eh Shanbeh Yekshanbeh
Finsk Maanantai Tiistai Keskiviikko Torstai Perjantai Lauantai Sunnuntai
Fransk Lundi Mardi Mercredi Jeudi Vendredi Samedi Dimanche
Færøysk Mánadagur Týsdagur Mikudagur / Ónsdagur Hósdagur / Tórsdagur Fríggjadagur Leygardagur Sunnudagur
Gresk Δευτέρα Τρίτη Τετάρτη Πέμπτη Παρασκευή Σάββατο Κυριακή
Grønlandsk ataasinngorneq marlunngorneq pingasunngorneq sisamanngorneq tallimanngorneq arfininngorneq sapaat
Hebraisk יום שני

yom shení

יום שלישי

yom shlishí

יום רביעי

yom revi’í

יום חמישי

yom chamishí

יום שישי

yom shishí

יום שבת

yom shabat

יום ראשון

yom rishon

Islandsk Mánudagur Þriðjudagur Miðvikudagur Fimmtudagur Föstudagur Laugardagur Sunnudagur
Italiensk Lunedì Martedì Mercoledì Giovedì Venerdì Sabato Domenica
Japansk 月曜日

Getsuyoubi

火曜日

Kayoubi

水曜日

Suiyoubi

木曜日

Mokuyoubi

金曜日

Kinyoubi

土曜日

Doyoubi

日曜日

Nichiyoubi

Katalansk Dilluns Dimarts Dimecres Dijous Divendres Dissabte Diumenge
Lakota Aŋpétu tȟokáhe Aŋpétu núŋpa Aŋpétu yámni Aŋpétu tópa Aŋpétu záptaŋ Owáŋgyužažapi Aŋpétu wakȟáŋ
Latin Dies Lunae Dies Martis Dies Mercurii Dies Iovis Dies Veneris Dies Saturni Dies Solis
Litauisk Pirmadienis Antradienis Trečiadienis Ketvirtadienis Penktadienis Šeštadienis Sekmadienis
Nederlandsk Maandag Dinsdag Woensdag Donderdag Vrijdag Zaterdag Zondag
Nedertysk Maandag Dingsdag Middeweken / Woensdag Dunnersdag Freedag Sünnavend / Saterdag Sünndag
Polsk Poniedziałek Wtorek Środa Czwartek Piątek Sobota Niedziela
Portugisisk segunda-feira terça-feira quarta-feira quinta-feira sexta-feira sábado domingo
Russisk понедельник вторник среда четверг пятница суббота воскресенье
Spansk lunes martes miércoles jueves viernes sábado domingo
Svensk Måndag Tisdag Onsdag Torsdag Fredag Lördag Söndag
Sørestisk Iispäiv Tõõsõpäiv Kolmapäiv Neläpäiv Riidi Puulpäiv Pühäpäiv
Thai วันจันทร์

Wan Chan

วันอังคาร

Wan Angkhān

วันพุธ

Wan Phut

วันพฤหัสบดี

Wan Phruehatsabodi

วันศุกร์

Wan Suk

วันเสาร์

Wan Sao

วันอาทิตย์

Wan Āthit

Tysk Montag Dienstag Mittwoch Donnerstag Freitag Samstag / Sonnabend Sonntag
Ukrainsk Понеділок Вівторок Середа Четвер П'ятниця Субота Неділя

Når uken begynner rediger

System Uken
begynner på
Første uke av året inneholder alltid Kan være siste uke
av forrige år
Brukt av/i
ISO-8601 Mandag 4. januar 1. torsdag 4 – 7 dager av året Ja EU og de fleste andre europeiske land, mestedelen av Asia og Oseania
Midtøsten Lørdag 1. januar 1. fredag 1 – 7 dager av året Ja En god del av Midtøsten
Nord-Amerika og islamske land Søndag 1. januar 1. lørdag 1 – 7 dager av året Ja USA, Canada, Syd-Afrika, India, Japan, Filippinene, Taiwan, Hongkong, Macao, Israel, Egypt, mesteparten av Latin-Amerika

Se også «Andre systemer» i «Ukenummer».

Referanser rediger

  1. ^ Augustus_De_Morgan (snl.no).
  2. ^ Dominical letter Rule of De Morgan's (ipfs.io).
  3. ^ «Omniglot (Ukedager på forskjellige språk)». Omniglot. Besøkt 20. april 2019. 

Se også rediger