USAs statsgjeld

føderal gjeld

USAs statsgjeld er de penger som USAs føderale regjering skylder innehavere av forskjellige typer av gjeldsobligasjoner.

USAs statsgjeld 1940 til 2008. Røde linjer er statsgjelden og Sorte linjer er den samlede gjeld (inklusive regjeringens midler i f.eks Social Security Trust Fund). Det andre kartet viser gjelden som prosent av BNP.[1]
Utviklingen av statsgjelden, fordelt på presidentene

Gjeldens utvikling rediger

Per 31. desember 2016 var den samlede gjeld på 19 865 175 756 007 dollar og 42,0 cent.[trenger referanse] En av årsakene til gjeldsveksten er høyt offentlig forbruk i kjølvannet av finanskrisen i et forsøk på å stanse den økonomiske nedturen. USAs statsgjeld har doblet seg i løpet av de siste ti årene og tilsvarer nå 90 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (BNP).

En så høy gjeldsprosent har ikke vært sett siden 1951, og den nominelle verdi av gjelden er den høyeste i historien. Presidentens 2010 budsjett anslår at gjelden vil stige til 97 % av BNP i 2010 og dernest stabilisere seg omkring 100 %.[2]

Ultimo
Finansår
Samlet Gjeld
mia. $
Samlet Gjeld
som % av BNP[3]
1910 2,6
1920 25,9
1930 16,2
1940 43,0 52,4
1950 257,4 94,1
1960 290,2 56,1
1970 389,2 37,6
1980 930,2 33,3
1990 3.233 55,9
2000 5.674 58
2005 7.933 64,6
2007 9.008 65,5
2008 10.699,8[4] 74,6
juni 2009 11.383 82,5
2010 13.551 91,6[5]
2011 14.781 96,1
2011 14.781 96,1
2012 16.059 100,2
2013 16.732 101,3
2014 17.810 103,4
2015 18.138 101,3–101,8
2016 19.560
2017 20.233
2018 21.506
2019 22.711

Hvem eier gjelden? rediger

Den største kjøper av gjeldsbevis er Federal Reserve, som betaler med nytrykte pengesedler – eller snarere skjer det hele i elektronisk form. (se også Kvantitativ lettelse). Den 18. mars 2009 meddelte sjefen for Federal Reserve, Ben Bernanke, at sentralbanken vil trykke 300 mia. $ (ca. 1. 00 mia. d kr.), til ytterligere oppkjøp av amerikanske statsobligasjoner, og er parat til å mer enn fordoble oppkjøp av realkredittobligasjoner til opp i mot 1 450 mia. $. Dette øker presset på ECB for å gjøre det samme, men det vil formentlig først skje, når renten nærmer seg null.[6]

Pr. september 2008 var den utenlandsk eide del av gjelden 2 848 mia. $ (15 265 mia. d.kr) eller 28 % av den samlede gjeld.

 
Utenlandske eiere av
gjelden
Pr. januar 2009
Land Mia. $ Prosent
Kina 739,6 24,07
Japan 634,8 20,66
OPEC 186,3 6,06
Sentralbanker
og andre fra Karibia
176,6 5,75
Brasil 133,5 4,35
Storbritannia 124,2 4.04
Russland 119,6 3,89
Luxembourg 87,2 2,84
Taiwan 73,3 2,39
Hongkong 71,7 2,33
Sveits 62,1 2,02
Tyskland 56,4 1,84
Irland 50 1,63
Singapore 38,3 1,25
Thailand 37,2 1,21
Mexico 34,9 1,14
India 32,5 1,06
Tyrkia 31,3 1,02
Sør-Korea 31,3 1,02
Norge 21,9 0,71
Frankrike 17,9 0,58
Israel 16,9 0,55
Egypt 16,9 0,55
Nederland 16,8 0,55
Italia 15,6 0,51
Belgia 15,5 0,50
Chile 15,2 0,49
Sverige 12,4 0,40
Filippinene 11,6 0,38
Colombia 11,3 0,37
Alle andre 179,4 5,84
Totalt 3072,2

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ whitehouse.gov/omb U.S. Budget historiske' tabeller – www.whitehouse.gov
  2. ^ 2010 Budget – Schedules S13 and S14 Arkivert 10. oktober 2011 hos Wayback Machine.
  3. ^ «Historical Tables of the FY 2009 Budget» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 27. juni 2010. Besøkt 27. mai 2010. 
  4. ^ «US Treasury - Debt to the Penny». Arkivert fra originalen 18. april 2011. Besøkt 27. mai 2010. 
  5. ^ GAO-Financial Audit-Bureau of the Fiscal Service’s FY 2019 and FY 2018 Schedules of Federal Debt Arkivert 12. november 2020 hos Wayback Machine., treasurydirect.gov, November 2019.
  6. ^ Europa er under finansiel belejringBusiness.dk, 19. mars 2009

Eksterne lenker rediger