Tysklandsbrigaden var den norske hærens bidrag til den allierte okkupasjonsstyrken i Tyskland etter den andre verdenskrig. Brigaden var utstasjonert under britisk kommando i 1947–1953.

Tysklandsbrigaden
Uniform, Forsvarsmuseet.
Stiftet1946
LandNorge

Bakgrunn rediger

Mot slutten av krigen forhandlet London-regjeringen med britene om våpenleveranser til det norske etterkrigsforsvaret. Britene kom med et utilfredsstillende[trenger referanse][hvem?] tilbud og satte som betingelse at norske styrker måtte delta i okkupasjonen av Tyskland. Norge utredet så mulighetene for våpenkjøp fra Sverige som ble oppgitt på grunn av mangel på hard valuta. Norge hadde store tilgodehavender i britiske pund grunnet handelsflåtens innsats, og forhandlingene med britene ble gjenopptatt. I mars 1945 godtok London-regjeringen det britiske tilbudet og aksepterte norsk deltakelse i okkupasjonen av Tyskland. Den britiske regjeringen krevde opprinnelig 12 000 norske soldater, mens Stortinget i 1946 bare ville akseptere 4000 mann.[1]

Forsvarsledelsen var imot å binde så store styrker i utlandet, mens forsvarsminister Jens Chr. Hauge av sikkerhetspolitiske grunner ønsket å samarbeide praktisk og operativt med britene som han anså som en viktig alliansepartner. Hauges syn vant igjennom.

Utstasjonering rediger

Tysklandsbrigaden sto under norsk administrasjon og jurisdiksjon, men under britisk operativ kommando. Den var utstyrt med britisk utstyr, og ble i januar 1947 utstasjonert i Harz, underlagt britenes 5. divisjon. De norske soldatene hadde britiske uniformer merket med et lite norsk flagg på ermet, oppe ved skulderen. Styrken var på omkring 5000 soldater. Hver kontingent tjenestegjorde i seks måneder.[2]

I 1948 økte den internasjonale spenningen, og norske myndigheter krevde at brigaden ble flyttet nordover til Schleswig-Holstein, slik at den lettere kunne trekkes tilbake til Norge i en krisesituasjon. Schleswig og Holstein var tidligere (før 1814) i personalunion med Norge, i egenskap av besittelser av den danske kongen.

I tillegg til selve brigaden ble det etablert et permanent kommandoelement under en norsk general, Tysklandskommandoen, som også skulle håndtere forbindelsen mellom norske myndigheter og det britiske okkupasjonsstyret.

Døde rediger

Totalt 40 norske soldater døde under tjeneste i Tysklandsbrigaden, de fleste i ulykker. Fullstending liste finnes under Liste over norsk militærpersonell omkommet i tjeneste i etterkrigstiden.

Avslutning rediger

På grunn av den kalde krigens begynnelse, og grunnleggelsen av NATO, endret den norske styrken karakter fra å være okkupasjonsstyrke til å være en del av en britisk-dansk-norsk NATO-styrke (South Jutland Land Covering Force) som skulle bidra til forsvaret av Schleswig-Holstein og de sørlige delene av NATOs nordregion mot den sovjetiske trusselen i tilfelle krig. Norge var interessert i en slik styrke, siden man anså at invasjonstrusselen mot landet var størst sørfra.

Våren 1953 ble brigaden trukket hjem og omdannet til Brigaden i Nord-Norge som følge av NATOs fokusering på forsvaret av Nord-Norge mot Sovjet. Her ble en rekke høytstående tyske offiserer med erfaring fra krigen invitert som rådgivere.

Ettertid rediger

Et stort antall av medlemmene i Tysklandsbrigaden er senere blitt profilerte tysklandsvenner og har engasjert seg i norsk-tyske vennskapsforeninger. Blant annet var tidligere statsminister Kåre Willoch og tidligere forsvarssjef, general Fredrik Bull-Hansen soldater i brigaden.[3]

Nær 40 nordmenn i Tysklandsbrigaden omkom[klargjør] i årene fra 1947 til 1953. På Akershus festning er reist en minnebauta med navnene på de norske som falt i tjeneste.

Det var i alt tolv brigadekontingenter. Disse fikk navn Brig. 471, 472, 481, 482, 491, 492, 501, 502, 511, 512, 521, 522. Det var rundt 4200 soldater i hver kontingent. Det er utgitt både bøker og artikler fra Tysklandsbrigaden. Arkiv fra tjenestetiden i Tyskland er nå oppbevart og arkivert ved Riksarkivet i Oslo.

Sjef for Tysklandskommandoen rediger

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger