Tyri
Tyri er furuved som er gjennomtrukket av harpiks. Det er kjerneveden som omdannes til tyri, når treet dør og ytterveden råtner konsentrerer harpiksstoffene seg i kjernen og kan danne tyri. Dette er den vanlige formen for tyri som blir brukt som råstoff til tjæreproduksjon, gamle furustubber blir da samlet og brent i ei tjæremile. Det dannes også tyri når ei furu blir såret, kvaen er jo treets forsvarssystem, treet øker da kvaeproduksjonen ved såret og skiller ut store mengder kvae for å hindre at sopp og insekter gir infeksjon. Veden i og rundt såret blir dermed mettet av kvae og omdannet til tyri. Det er det samme som skjer når furua får tyritopp (ramtopp, brannaks) Det er to typer rustsopper, Endocronartium pini og Cronartium falccidum, som forårsaker tyritopp. Tyritopp blir til av at det er et sår som har kommet i furua, så kommer soppene Endocronartium pini og Cronartium falccidum med vinden til såret på treet og soppene begynner å vokse. Da vokser soppen seg oppover og rundt stammen på treet og gjør at furua dør i toppen, og deretter utvikler tyri i den døde delen. Det er ikke alltid at det blir tyri av et tre.
Tyrien brenner meget godt med en rolig mørk flamme. Den er ettertraktet peis- og bålved og lett å få fyr på selv når det regner. Ulempen med tyrived er at den soter mye. Tidligere ble tyri brukt til fakler, og treski ble ofte impregnert ved røyking over tyriflammer.