Wikipedia

Twisted Sister

amerikansk band

Twisted Sister var en heavy metal-gruppe som ble dannet i New York i desember 1972 av gitarist Jay Jay French. Bandet var inspirert av New York Dolls, Kiss og Alice Cooper.[1] French selv var også begeistret for Lou Reed og David Bowie.[2]

Twisted Sister
Twisted Sister i 2008
OpphavUSAs flagg New York
SjangerHeavy metal
Hardrock
Aktive år1972–1989
2003–2016. 2023
PlateselskapSecret Records
Atlantic Records
Spitfire Records
Razor & Tie
Nettstedtwistedsister.com
IMDbIMDb
Siste medlemmer
Dee Snider
Jay Jay French
Eddie Ojeda
Mark Mendoza
Tidligere medlemmer
A. J. Pero
Twisted Sister på Commons

Historie rediger

Selv om bandet ble dannet allerede i 1972, var det først etter at vokalisten Dee Snider ble med i 1976 at de begynte å få ordentlig suksess. Han skrev snart de fleste låtene for bandet. De første utgivelsene deres ble singlene «I'll Never Grow Up Now» og «Bad Boys of Rock'n'Roll» i 1980 med hjelp av Eddie Kramer som lydprodusent. Deretter fulgte EP'en Ruff Cuts før endelig albumdebuten kom med Under the Blade med Pete Way, kjent som bassist i UFO, som produsent i 1982.[1]

Det lille plateselskapet Secret Records fra Storbritannia[3] gikk etter hvert konkurs,[4] men Twisted Sister fikk platekontrakt med Atlantic og ga i 1983 ut You Can't Stop Rock 'n' Roll med langt bredere distribusjon.[1] Den utgivelsen ga dem fremgang i Storbritannia som sikret dem en plass på Monsters of Rock i Donington og en opptreden på Top of the Pops i England. Oppmerksomheten i hjemlandet USA var mer moderat. En humoristisk musikkvideo for tittellåten ble populær på MTV, som på det tidspunktet var forholdsvis nyetablert.[4]

Stay Hungry fra 1984 ble det store gjennombrudet, godt hjulpet av flere humoristiske musikkvideoer på MTV: «We're Not Gonna Take It» og «I Wanna Rock», med platesalg som kvalifiserte til platinaplate flere ganger.[1]

Bandet klarte ikke å ta vare på momentet og solgte aldri like mye igjen. Singelen fra deres neste albumutgivelse, Come Out and Play (1985) var en coverversjon av «Leader of the Pack», som var en hit for jentegruppa The Shangri-Las i 1964.[5] Bandet hadde forspilt noe av sin kredibilitet hos metalpublikumet og mistet poppublikumets kortvarige oppmerksomhet. Heller ikke Love is for Suckers (1987) solgte tilfredsstillende, og bandet ble oppløst.[1]

Bandet har blitt gjenforent noen ganger, men utgivelsene har vært liveplater, gjeninnspillinger og novelty-utgivelser.[6] Da trommeslageren A. J. Pero døde i 2015, bestemte de seg for å legge ned bandet, men holdt en avskjedsturne i 2016.[7]

Diskografi rediger

Utdypende artikkel: Twisted Sister diskografi

Studioalbum

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e Om Twisted Sister av Eduardo Rivadavia på Allmusic
  2. ^ «Ken Sharp: «Still Twisted: An Interview with Jay Jay French of Twisted Sister» på Rockcellar Magazine 4. april 2016». Arkivert fra originalen 30. juni 2016. Besøkt 28. mai 2016. 
  3. ^ Eduardo Rivadavia: «Top 10 Twisted Sister Songs» i Ultimate Classic Rock
  4. ^ a b «Twisted Sister: An Unpublished History» s. 6 på Guitar World 19. mars 2009
  5. ^ Adam Kivelon: «Break Yo’ TV: Twisted Sister – Leader of the Pack» på Consequence of Sound 26. august 2010
  6. ^ Diskografi hos Allmusic
  7. ^ Thomas Talseth: «Twisted Sister gir seg etter dødsfall» i VG 8. april 2015

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Twisted_Sister&oldid=23879771»