Tukulti-Ninurta I (født 1243 f.Kr., død 1208 f.Kr.) var faren Salmannasar Is etterfølger på tronen i Assur. Han videreførte sine forgjengeres verk til et høydepunkt. Han var svært aktiv og hans regjeringsperiode ble en blomstringstid. Fronten mot fjellfolkene i nordvest og nordøst var hans fremste prioritet. Han underkuet store områder og la dem under assyrisk kontroll. Hans liv og virke sluttet i katastrofe.

Tukulti-Ninurta I
Født13. århundre f.Kr.Rediger på Wikidata
Død13. århundre f.Kr.Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
Embete
  • Hersker av Assyria (1230-årene f.Kr.date QS:P,-1230-00-00T00:00:00Z/8 – 1190-årene f.Kr.date QS:P,-1190-00-00T00:00:00Z/8) Rediger på Wikidata
FarSalmanassar I
BarnEnlil-kudurrī-uṣur
Ashur-nadin-apli
NasjonalitetAssyria

Seremoniell stridsklubbe med Tukulti-Ninurta Is navn i kileskrift, Louvre

Under en årrekke fra og med cirka 1225 f.Kr. kunne Tukulti-Ninurta som den første assyriske hersker noensinne tilføye til sine epiteter og titler betegningen konge over Sumer og Akkad - den urgamle tradisjonelle babylonske kongetittelen.

Tukulti-Ninurta ble myrdet 1208 f. Kr. av en eller flere av sine sønner i sin nye by. Han gikk samme skjebne i møte som en annen myrdet assyrisk konge, Sanherib, som flere hundre år senere valgte den drastiske løsningen å ødelegge Babylon og forsøke å overføre Marduk-kulten til Assyria i en sammenføring med Assurs kult.

Litteratur rediger

  • R. Campbell Thompson: «The Epic of Tukulti-Ninurta». I: The Annals of Archaeology and Anthropology. Bind 20, s. 116 ff.
  • R. Campbell Thompson: «The Excavations on the Temple of Sabu at Nineveh». I: Archaeologia NS. 1926, s. 128 ff.
  • G. Lambert: «Three Unpublished Fragments of the Tukulti-Ninurta Epic.»' I: Archiv für Orientforschung. Bind 18, s. 38 ff.
  • P. C. Craigie: «The Song of Deborah and the Epic of Tukulti-Ninurta.» I: Journal of Biblical Literature. Bind 88/3, 1969, s. 253–265.
  • Hannes D. Galter: «28.800 Hethiter». In: Journal of Cuneiform Studies. Bind 40/2, 1988, s. 217–235.
  • Albert T. Olmstead: History of Assyria. New York-London 1923
  • H. Klengel: Geschichte Syriens im 2. Jahrtausend v.u.Z. Berlin 1967/69.