Tsjita oblast, (russisk Читинская область) var et føderasjonssubjekt (oblast) i Russland. 1. mars 2008 ble den slått sammen med det selvstyrte området Agino-Burjatsk til det nye føderasjonssubjektet Zabajkalskij kraj. Hovedstaden var Tsjita, arealet 431 500 km² og innbyggertallet 1 155 000 (folketelling 2002).

Tsjita oblast i Russland, før sammenslåingen i 2008.
Tsjita oblasts våpen
Tsjita oblasts flagg

Tsjita oblast ligger syd i Sibir, og grenser til Mongolia og Kina i syd . Området består hovedsakelig av middels høye fjell, (600-700 meter over havet), men fjellkjeden Kodar i nord når opp til 3000 meter over havet. Omtrent halvparten av territoriet er skogkledt, og her er mange innsjøer. Klimaet er kontinentalt, middeltemperaturen i januer er – 30 grader celsius, i juli + 20 grader celsius. Området i nord har permafrost. Naturressursene omfatter forekomster av gull, molybden, tinn, bly, sink og kull. Matproduksjon i området er hovedsakelig saueavl. I liten skala blir det dyrket poteter, grønsaker, hvete, havre, bygg og bokhvete. Den transsibirske jernbanen går gjennom området.

Befolkningen er hovedsakelig russere, men det bor også blant annet mange burjater, spesielt i Agino-Burjatsk.

Den første befolkningen en kjenner i området var burjater og mongoler. På 1200-tallet ble det del av det mongolske riket. De første russerne som kom hit var kosakker i 1653. Allerede i løpet av 1600-tallet oppstod de første permanente russiske støttepunktene. I 1689 ble grensen til Kina regulert ved Nertsjinsk-traktaten. Etter den russiske revolusjonen var Tsjita i hendene på kontrarevolusjonære styrker, hvitegardister, mellom 1918 og 1920. fra 1920 til 1922 var Tsjita hovedstad for den sovjetisk-kontrollerte Fjernøstlige republikken, som i 1922 ble slått sammen med den russiske sovjetrepublikken. Tsjita oblast ble opprettet i 1937. Etter oppløsingen av Sovjetunionen ble Tsjita oblast et føderasjonssubjekt i Den russiske føderasjon. Ved det siste valget til lovgivende forsamlingen i Tsjita oblast, 17. oktober 2004, ble Det forente Russland det klart største partiet, med 35,6 % av stemmene.

Eksterne lenker rediger