Trundholmsvognen (Solvognen) er et dansk nasjonalklenodium – et enestående bronsealderfunn utformet i bronse og gull. Solvognen er en hulstøpt figur, bestående av en hest som trekker en stor vertikal skive som kan tolkes som et symbol for solen. Solskiven er belagt med gull på den ene siden, og har fine sirkelformede mønstre. Både hest og skive har hemper som det har vært trukket snorer gjennom. Hesten og skiven står på restene av seks hjul. På den måten utgjør figuren en «solvogn», og blir derfor ofte betegnet som Solvognen. Figuren er datert til eldre bronsealder – ca. 1350 f.Kr.

Trundholmsvognen
Forsiden eller «dagsiden» av solvognen.
Baksiden eller «nattsiden» av solvognen.

Solvognen ble funnet den 7. september, 1902 i Trundholm Mose i Odsherred, Nord-Sjælland i forbindelse med den første pløyningen av området. Finneren, Frederik Willumsen, brakte hjem funnet, og lot sønnen leke med hesten, i den tro at figuren bare var et gammelt leketøy. Solvognen var imidlertid skadet allerede i bronsealderen, da den ble lagt ned – sannsynligvis som en offergave i mosen. I 1998 fant man på samme sted flere fragmenter av de seks hjulene på figuren med metalldetektor.

Bakgrunn rediger

Sammen med andre arkeologiske funn, forteller solvognen mye om bronsealderens religion. Solen var da noe av det mest sentrale i religionen. Man tenker seg at bronsealderens mennesker forestilte seg at solen ble transportert over himmelen om dagen. Om morgenen førte en fisk solen til et skip, som transporterte solen inntil middag. Her tok solhesten over og førte solen videre til ettermiddagsskipet. Om kvelden førte en slange solen til underverdenen, som lå under den flate jorden. Her nede var solen mørk mens den ble transportert på nattskip tilbake til morgenens utgangspunkt, hvor fisken igjen tok over. Således ble dagens syklus opprettholdt i evighet av solens hjelpere – fisken, hesten, slangen og skipene.

Denne tolkningen av bronsealderens begrepsverdenen støttes av flere helleristninger, samt av dekorasjoner på barberkniver av bronse (1100 – 500 f.Kr.) Den forgylte siden av solskiven på solvognen sitter slik at vognen skal beveges fra venstre mot høyre om dagen, altså i solens retning. Den motsatte siden av vognen mangler den forgylte solskiven. Dette er den mørklagte solen om natten på vei tilbake fra høyre mot venstre til sitt startsted ved soloppgang. Med sine to forskjellige sider viser følgelig solvognen den bevegelsen solen gjør i løpet av et døgn.

Både på helleristningene og på barberknivene trekker hesten solen i en linje. Hjulene på solvognen, som i og for seg også kunne tenkes å illustrere solen, hører derfor antakeligvis ikke til i den mytiske fortellingen om solen og dens gang i løpet av døgnet, men må betraktes som en prakisk foranstaltning som gjorde det mulig å kjøre solskiven og hesten fram og tilbake under rituelle seremonier for gjengi solens bevegelser.

Se også rediger

Kulturkanonen rediger

Solvognen inngår i Danmarks kulturkanon i kategorien billedkunst. [1]

Referanser rediger

  1. ^ «Kulturkanonen, Billedkunst» (PDF) (dansk). Kulturministeriet. s. 34–35. Arkivert fra originalen (PDF) 23. oktober 2013. Besøkt 28. oktober 2015. 

Eksterne lenker rediger