Tross
Et tross (via middelnedertysk trosse, fra fransk trousse «pakke, bunt») er militært reisegods, og i utvidet betydning også personer som følger en hærs tren.[1]
I eldre tider var det vanlig at europeiske hærer i felt ble fulgt av et stort antall sivile handlere og håndverkere, og disse ble da betegnet som tross.[2] Ettersom de militære myndighetene i eldre tid ikke tilbød soldatene noen felles bespisning eller andre fornødenheter, var det opp til den enkelte soldaten selv å sørge for mat og klær. Trosset fremsto som nødvendige for hærens husholdssystem og ble ansett som en selvsagt del av det militære livet, selv om det periodevis ble utsatt for harde restriksjoner. Trosset kunne dessuten omfatte ektefellene til både offiserer og soldater, kvinner som livnærte seg av å vaske, sy, lage mat og andre husholdningstjenester, samt prostituerte kvinner,.[2] Alle disse kvinnene ble ansett som en viktig støtte for den militære disiplinen, siden man anså at de hadde en dempende effekt på plyndring og seksuelle overgrep mot lokalbefolkningen som ellers kunne blitt konsekvensene.[2] Med fremveksten av de nasjonale hærene på 1500-tallet ble trosset regulert, og en vanlig trend var at soldathustruene fikk økt status, mens de prostituerte kvinnene og andre som ikke var gift med soldater ble utestengt.[2]
Sverige rediger
I Sverige var trosset i lang tid meget omfattende. På 1600-tallet inngikk en stor del av mannskapets familier i trosset, mens det først kun hadde inneholdt mannskapets egne eiendeler, telt og mat. Med indelningsverket hadde gårdeiere (rotehållare og rusthållare) ansvar for å anskaffe og underholde trosset for mannskapet ved regimentene. For øvrig ble det anskaffet av kronen eller av offiserene i spørsmålet om hester og utrustning.
Størrelsen på trosset ble bestemt gjennom tågordningen. Foruten det reglementerte trosset kunne et særskilt tross av mat og lignende føres med.
Ordet tross anvendes i moderne tid i navnet på militære avdelinger som har forpleining som hovedoppgave.