Wikipedia

Trond Giske

norsk politiker

Trond Giske[a] (født 1966) er en norsk politiker (Ap). Han satt på Stortinget fra 1997 til 2021 og var statsråd i to regjeringer. Fra 2024 er han nestleder i Trondheim Ap.[5]

Trond Giske
Giske i oktober 2010
Født7. nov. 1966[1]Rediger på Wikidata (57 år)
Trondheim (Norge)[1]
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Akademisk gradCand.mag.
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
NTNU
Trondheim katedralskole
EktefelleHaddy Njie (2019–)[2]
FarBjørn Giske
MorNorunn Illevold Giske
SøskenMari Giske
PartiArbeiderpartiet[1]
NasjonalitetNorge
Stortingsrepresentant
1. oktober 1997–30. september 2021
ValgkretsSør-Trøndelag
Arbeiderpartiets nestleder
18. april 2015–7. januar 2018
ForgjengerHelga Pedersen
EtterfølgerBjørnar Skjæran
Norges næringsminister
20. oktober 2009–16. oktober 2013
RegjeringStoltenberg II
ForgjengerSylvia Brustad
EtterfølgerMonica Mæland
Norges kultur- og kirkeminister
17. oktober 2005–20. oktober 2009
RegjeringStoltenberg II
ForgjengerValgerd Svarstad Haugland
EtterfølgerAnniken Huitfeldt
Norges kirke-, utdannings- og forskningsminister
17. mars 2000–19. oktober 2001
RegjeringStoltenberg I
ForgjengerJon Lilletun
EtterfølgerKristin Clemet
Arbeidernes ungdomsfylkings leder
1992–1996
ForgjengerTurid Birkeland
EtterfølgerAnniken Huitfeldt
Trond Giske på Commons

Han var kirke-, utdannings- og forskningsminister 2000–2001, kulturminister 2005–2009 og næringsminister 2009–2013. Han ble valgt til partiets nestleder i 2015, og etter stortingsvalget 2017 ble han også Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson.

I 2018 valgte han å trekke seg fra flere posisjoner i partiet etter anklager om seksuell trakassering som kom i forbindelse med Me too-debatten. Selv har han benektet å ha gjort seg skyldig i dette, men han har tatt selvkritikk for at han hadde oppført seg upassende overfor enkelte unge kvinner i partiet.[6] Han meldte i 2020 at han trakk seg fra politikken og stilte ikke til gjenvalg til Stortinget i 2021.

Utdanning rediger

Giske er utdannet cand.mag. med mellomfag sosialøkonomi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, mellomfag i statsvitenskap, en bachelorgrad ved Norges Handelshøyskole og første avdeling rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

I 2022 var han masterstudent i statsvitenskap ved NTNU, i 2023 leverte han masteroppgaven Nærvelgere og globalvelgere som politisk skillelinjer ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, blant annet med utgangspunkt i Stein Rokkans analyse av konfliktlinjene i politikken.[7][8]

Politisk karriere rediger

Giske meldte seg inn i Arbeidernes ungdomsfylking (AUF) som 16-åring og var leder av organisasjonen fra 1992 til 1996. De to første årene av Giskes ledertid var politisk dominert av spørsmålet om norsk EU-medlemskap, hvor Giske engasjerte seg på fløyen som var motstandere av medlemskap. Giske var en av initiativtakerne til å opprette organisasjonen Sosialdemokrater mot EU og var styremedlem der fra 1993 til 1994. På AUFs landsmøte i 1992 tilhørte Giske fløyen som fikk vedtatt at ungdomspartiet skulle gå mot EU-medlemskap.[9]

Giske ble første gang innvalgt på Stortinget fra Sør-Trøndelag i 1997, og han har blitt gjenvalgt fem ganger siden.

Giske var kirke-, utdannings- og forskningsminister i Jens Stoltenbergs første regjering fra 2000 til 2001.

I Jens Stoltenbergs andre regjering var Giske først statsråd i Kultur- og kirkedepartementet 2005–2009 og deretter næringsminister fra 2009 til regjeringsskiftet etter stortingsvalget 2013.

Som kulturminister ble Giske omtalt som partyministeren «med beundringsverdig kapasitet for premièrer og festivitas», som Aftenpostens Per Haddal skrev i 2006 da Giske som første norske kulturminister var til stede ved Filmfestivalen i Cannes.[10]

I 2015 utgav han en bok om norsk skole og skolepolitikk, La læreren være lærer, som er delvis inspirert av erfaringer Giske har gjort ved å besøke skolen han selv gikk på som barn, Nardo skole i Trondheim. I boken drøfter han norsk skole sett i lys av utviklingen på sin gamle skole.[11][12]

Han ble valgt til én av to nestledere i partiet i 2015,[13] og etter stortingsvalget 2017 ble han også Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson, hvor han erstattet Marianne Marthinsen.

Året etter trakk Giske seg fra nestledervervet og mistet sin posisjon i partiet på riksplan etter at Arbeiderpartiet kom fram til at han gjentatte ganger hadde brutt partiets retningslinjer om seksuell trakassering.[14][15][16]

I 2020 ble han innstilt til vervet som fylkesleder i Trøndelag Arbeiderparti, men som følge av protester grunnet sin fortid trakk Giske kandidaturet, og valgkomiteen nominerte Marit Bjerkås i hans sted. I den endelige avstemningen tapte hun for Ingvild Kjerkol.[17][18]

I august 2020 kunngjorde Giske at han ikke ville stille som kandidat ved stortingsvalget 2021.[19]

I november 2021 ble Giske valgt til leder av Nidaros Sosialdemokratiske Forum.[20] I 2022 kåret leserne av avisen Nidaros ham til «Årets Trondhjemmer».[21]

Statsrådsposter rediger

Medlem av stortingskomiteer rediger

Familie rediger

Trond Giske er sønn av sangpedagog Norunn Illevold Giske og sivilingeniør Bjørn Giske. Han er bror til bratsjisten Mari Giske.

Giske var frem til 2006 samboer med Anne Grethe Moe, og de har ett barn.[23] Han har siden sommeren 2014 vært samboer med musikeren og programlederen Haddy Njie,[24] og de har to barn sammen.[25][26] De giftet seg 1. juni 2019.[27]

«#Metoo-sakene» rediger

Politisk fall ved årsskiftet 2017/2018 rediger

I forbindelse med den internasjonale Me too-debatten ble det i desember 2017 kjent at Arbeiderpartiet hadde mottatt flere varsler om seksuell trakassering og annen ubehagelig oppførsel fra Giskes side.[28][29][30][31] Giske erkjente at han hadde «opptrådt på en måte som enkeltmennesker har opplevd som upassende eller ubehagelig» og at han ikke hadde vært bevisst nok med hensyn til sin rolle og oppførsel,[32][33] men at han ikke var skyldig i seksuell trakassering.

1. januar 2018 trakk Giske seg fra vervet som nestleder i Arbeiderpartiet på ubestemt tid,[32][34] og 7. januar gikk han av som nestleder i Arbeiderpartiet og stilte sin plass som partiets finanspolitiske talsmann på Stortinget til disposisjon.[35][36][37][38][39]

Den 25. januar 2018 konkluderte Arbeiderpartiet med at Giske i flere av tilfellene hadde brutt partiets retningslinjer mot seksuell trakassering.[40][41][42][43] Giskes advokater Frode Sulland og Christopher Hansteen var kritiske til Arbeiderpartiets konklusjon og sa den var trukket uten at den nå sykmeldte Trond Giske har fått gitt tilsvar.[44][45] Giske ba om at saken måtte behandles på nytt, slik at han skulle få mulighet til å gi sitt tilsvar til anklagene, men den 7. februar 2019 meldte partiledelsen at konklusjonen ble stående.[46][47][48][49][50] Giske stod fast på at han ikke hadde gjort seg skyldig i seksuell trakassering.[51]

Senere ble det fremsatt påstander[52] om at flere av varslerne stod Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik nær, og at både medieoppmerksomheten og suspensjonen kan ha hatt politiske undertoner.[53][54][55][56]

Ifølge boken Alle skal ned ble det ene anonyme varselet sendt inn av Hadia Tajiks rådgiver.[57] «For meg var varslene rystende lesning, både som menneske, nestleder og jurist», skrev Tajik på Facebook kort tid etter at varslene var kjent.[58]

På et møte i Arbeiderpartiet leste Tajik høyt fra to av varslingssaken mot Giske, noe som skal ha stridt imot partileder Støres ønske.[59] Senere ble Tajik kjæreste med journalisten Kristian Skard, som sto bak flere av oppslagene om Trond Giske.[60]

Dansevideosaken i 2019 rediger

I 2019 var Giske kandidat til fylkesstyret i Trøndelag Arbeiderparti, men trakk seg etter at en video med påstått upassende oppførsel av ham ble publisert i VG. Videoen ble lekket til VG av Knut Sandli, nestleder i Fagforbundet Sykehus og Helse Oslo, og viser Giske som danser med en kvinne på et utested i Oslo.[61][62]

Mange avskrev imidlertid videoen som harmløs, inkludert kvinnen som deltok i den. VGs dekning av saken, blant annet ved at videoen ble brukt uten tillatelse fra kvinnen som var involvert, ble møtt med kritikk fra flere hold, og etter en tid innrømmet avisa den var mangelfull.[63][64] Giske krevde og fikk en unnskyldning fra VG.[65][66][67]

Noen uker senere valgte Knut Sandli å trekke seg fra sine verv i Fagforbundet.[68]

28. august ble VG felt for fem brudd på god presseskikk for sin dekning av saken.[69][70] Vær Varsom-plakaten ble endret i 2021 etter at et utvalg nedsatt av Norsk Presseforbund hadde sett på pressens forhold til sine kilder, basert på denne saken.[71][72]

Kandidatur til leder av fylkeslaget august 2020 rediger

Saken fikk enda et etterspill i august 2020 da valgkomiteen i Trøndelag Arbeiderparti enstemmig innstilte Giske til vervet som leder i fylkeslaget. Reaksjonene i mediene ble enda mer høylytte da det like før årsmøtet kom et nytt varsel mot ham om upassende oppførsel. Den påståtte hendelsen skal ha skjedd i 2014 og hadde ikke blitt behandlet i den første runden.[73] Dette gjorde at Trøndelag AUF valgte å trekke støtten til Giske. Giske avviste anklagen,[73] men valgte å trekke seg som kandidat dagen før årsmøtet samtidig som han også meddelte at han ikke ønsket å stille til gjenvalg på Stortinget i 2021.[74] Giske opplevde at belastingen ble for stor, både for ham selv og for familien. Han stilte seg svært kritisk til hvordan mediene hadde håndtert saken og mente at de bidro til å piske opp stemningen mot ham.[74] Til Adressa uttalte han at: «Jeg føler at jeg ikke hadde noe valg. Situasjonen med at hvem som helst kan anklage meg for hva som helst uten krav om dokumentasjon, ble for vanskelig.»[74]

På årsmøtet lørdag 29. august holdt Giske sin avskjedstale som politiker for Arbeiderpartiet.[75] AUFs delegater valgte å forlate salen.[75]

En dokumentarfilm om Trond Giske, Makta rår, av produksjonsselskapet UpNorth Film med Håvard Bustnes som regissør hadde premiere på filmfestivalen i Amsterdam 22. november 2021.[76]

Mulig søksmål og forlik rediger

I 2023 rapporterte Dagens Næringsliv at Giske hadde arbeidet for et søksmål mot Arbeiderpartiet, men at han i 2019 inngikk et forlik med ledelsen i partiet som innebar at partiet betalte 600 000 av hans advokatutgifter og at partiledelsen undertegnet et brev som åpnet for et mulig comeback.[77][78]

Bibliografi rediger

Fotnoter rediger

Type nummerering
  1. ^ uttales /jiske/[3][4]

Referanser rediger

  1. ^ a b c www.stortinget.no, besøkt 1. september 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.dagbladet.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Trond Giske : Slik uttaler du navnet hans». seher.no. 7. mars 2015. Besøkt 11. september 2017. 
  4. ^ «Giske, Trond». NRK-språket. Besøkt 14. januar 2020. 
  5. ^ Anja Ariel Tørnes Brekke, Marthe Stoksvik og Silje Kathrine Sviggum (10. februar 2024). «Trond Giske valgt til nestleder i Trondheim Ap». VG. Besøkt 10. februar 2024. 
  6. ^ NRK (21. desember 2017). «Giske tar selvkritikk». NRK. Besøkt 12. oktober 2020. 
  7. ^ «Giske fikk forlenget etterlønn og fortsetter studiene». www.aftenposten.no. 2. september 2022. Besøkt 25. oktober 2022. 
  8. ^ Trond Giske (2023). Nærvelgere og globalvelgere som politisk skillelinje (avhandling). NTNU. 
  9. ^ «Trond Giske – et politisk portrett». morgenbladet.no. 5. januar 2018. Arkivert fra originalen 14. januar 2018. Besøkt 14. januar 2018. 
  10. ^ Aftenposten, 19. mai 2006, side 8
  11. ^ aftenposten.no Trond Giske: Skolebyråkratiet har vokst seg altfor stort 16.08.2015
  12. ^ vg.no La læreren være lærer kronikk av Trond Giske 17.08.2015
  13. ^ «Her er Støres nye mannskap». NRK.no. 18. april 2015. Besøkt 19. april 2015. 
  14. ^ Kristian Aaser og Eva-Therese Grøttum (7. desember 2017). «Dette er Giske-saken». VG. Arkivert fra originalen 17. mars 2020. Besøkt 27. august 2020. 
  15. ^ Svein Vestrum Olsson (5. januar 2018). «10 spørsmål og svar i Giske-saken». NRK. Arkivert fra originalen 27. august 2020. Besøkt 27. august 2020. 
  16. ^ «Anniken Huitfeldt (Ap): – Det jeg trodde var hersketeknikker, ser jeg nå at var seksuell trakassering». www.vg.no. VG. 1. januar 2018. Besøkt 30. august 2020. 
  17. ^ Vegard Woll og Hallvard Norum (29. august 2020). «Støre: – Det var nødvendig at Giske trakk seg». NRK. Arkivert fra originalen 30. august 2020. Besøkt 30. august 2020. 
  18. ^ Karen Tjernshaugen og Daniel Røed-Johansen (29. august 2020). «Dette er kvinnen som kan samle Trøndelag Ap etter striden om Giske». Aftenposten. Arkivert fra originalen 30. august 2020. Besøkt 30. august 2020. 
  19. ^ Steinar Solås Suvatne, Kirsten Karlsen, Arnhild Aass Kristiansen og Hans Arne Vedlog (28. august 2020). «Tar ikke gjenvalg». Dagbladet. Arkivert fra originalen 28. august 2020. Besøkt 28. august 2020. 
  20. ^ VG: Giske blir leder i lokalt Ap-lag
  21. ^ «Trond Giske kåra til "Årets Trondhjemmer"», Nordre 2. januar 2023
  22. ^ «Giske settestatsråd for Berg-Hansen». Statsministerens kontor. 27. november 2009. 
  23. ^ «- Eksen min er fantastisk». seher.no (norsk). 15. desember 2012. Besøkt 3. februar 2018. 
  24. ^ «Haddy og Trond skal bli foreldre». seher.no (norsk). 28. september 2015. Besøkt 3. februar 2018. 
  25. ^ Adresseavisen https://www.adressa.no/nyhetsstudio/i/Jx89X6/trond-giske-og-haddy-njie-har-fatt-sitt-andre-barn. 
  26. ^ «Haddy N'Jie og Trond Giske har fått barn». VG (norsk). 1. april 2016. Besøkt 3. februar 2018. 
  27. ^ Stein Østbø og Marthe S. Lien (1. juni 2019). «Trond Giske og Haddy Njie har gitt hverandre sitt ja» (norsk). VG. Arkivert fra originalen 1. juni 2019. Besøkt 2. juni 2019. 
  28. ^ AUF-er fra Troms trakk seg fra politikken etter seksuell trakassering fra Trond Giske: – Han kysset og befølte meg mot min vilje, Nordlys
  29. ^ – Brukte makt gjennom å fremsette en trussel mot meg, Drammens Tidende
  30. ^ Kristian Aaser og Eva-Therese Grøttum (7. desember 2017). «Dette er Giske-saken». VG. Arkivert fra originalen 17. mars 2020. Besøkt 27. august 2020. 
  31. ^ Svein Vestrum Olsson (5. januar 2018). «10 spørsmål og svar i Giske-saken». NRK. Arkivert fra originalen 27. august 2020. Besøkt 27. august 2020. 
  32. ^ a b «Trond Giske trekker seg som nestleder». Arbeiderpartiet. Besøkt 12. oktober 2020. 
  33. ^ David Vojislav Krekling, Sverre Holm-Nilsen, Petter Oulie-Hauge og Stine Traaholt (21.12.2017). «Ap-kolleger: – Bra at han legger seg flat» (norsk). NRK. Besøkt 21. desember 2017. «– Jeg beklager at jeg har opptrådt på en måte som enkeltmennesker har opplevd som upassende eller ubehagelig. Det må jeg ta på min kappe. Det er min skyld. Det er jeg veldig lei meg for, sa Giske. Han sa videre at han ikke har vært seg sin oppførsel og rolle bevisst nok.» 
  34. ^ NRK. «Ap: Giske fritas fra verv som nestleder». NRK. Besøkt 5. januar 2018. 
  35. ^ Anne Marte Blindheim, Trym Mogen og Nicolai Eriksen (7. januar 2018). «Giske trakk seg frivillig i kveld - risikerte å bli avsatt av Støre i morgen». Dagbladet. Besøkt 8. januar 2018. 
  36. ^ «Kilder til VG: Giske går av som nestleder etter gjentatt press fra Støre». VG. 7. januar 2018. Arkivert fra originalen 8. januar 2018. Besøkt 7. januar 2018. 
  37. ^ «I går gikk Giske av som nestleder - nå starter kampen om historien». Aftenposten. Besøkt 8. januar 2018. 
  38. ^ «Slik nølte Støre seg frem til at Giske måtte gå». www.aftenposten.no. Besøkt 13. oktober 2020. 
  39. ^ «Ap i krisemøter på Gardermoen: Skal avklare om Giske kan fortsette i sentralstyret». www.aftenposten.no. Besøkt 13. oktober 2020. 
  40. ^ «Sluttføring av mottatte varslingssaker mot Trond Giske». Arbeiderpartiet. Besøkt 13. januar 2020. 
  41. ^ Lepperød, Trond (25. januar 2018). «Ap har konkludert i Giske-saken». Nettavisen (norsk). Besøkt 13. januar 2020. 
  42. ^ Randen, Astrid (25. januar 2018). «Ap: – Giske har brutt partiets retningslinjer mot seksuell trakassering». NRK. Besøkt 13. januar 2020. 
  43. ^ «Giske har brutt Aps regler i fem varslingssaker». TV 2. Besøkt 13. januar 2020. 
  44. ^ «Ap har konkludert i Giske-saken». nettavisen.no. 25. januar 2018. Besøkt 7. mars 2021. 
  45. ^ «Ap-konklusjon: Giske har brutt vårt etiske regelverk». www.abcnyheter.no. 25. januar 2018. Besøkt 13. januar 2020. 
  46. ^ Norum, Hallvard (7. februar 2019). «Arbeiderpartiet vil ikke gjenåpne Giske-saken». NRK. Besøkt 13. januar 2020. 
  47. ^ Stine Barstad, Alf Ole Ask. «Ap vil ikke gjenåpne Giske-saken». Aftenposten. Besøkt 13. januar 2020. 
  48. ^ «Støre: - Konklusjonen mot Giske står». Dagbladet.no. 7. februar 2019. Besøkt 13. januar 2020. 
  49. ^ «Ap avslutter saken mot Trond Giske». www.nordlys.no (norsk). 7. februar 2019. Besøkt 13. januar 2020. 
  50. ^ Ellingsen, Lajla (8. februar 2019). «- For alle parter ville det ha vært en stor belastning med en full ny runde». adressa.no. Besøkt 13. januar 2020. 
  51. ^ ««Haddys uppercut!»: Haddy Njie - «Dagbok 13. desember – 13. februar»». www.vg.no. 3. oktober 2019. Besøkt 30. august 2020. 
  52. ^ «Støre styrer på ruinene av et kuppforsøk. Varslerne er blitt usynlige». Dagbladet.no (norsk). 12. juni 2018. Besøkt 17. juni 2018. 
  53. ^ «- Tajik formidlet de første varslene mot Trond Giske». Nettavisen (norsk). Besøkt 17. juni 2018. 
  54. ^ Stavrum, Gunnar. «Alle mot alle i Arbeiderpartiet». Nettavisen (norsk). Besøkt 17. juni 2018. 
  55. ^ «Ap-veteran fra Oppland vil ha Giske som partileder». www.abcnyheter.no (norsk). 23. februar 2019. Besøkt 26. februar 2019. 
  56. ^ Nils Martin Silvola (24. mars 2019). «Ser ut som kampanje-journalistikk på sitt verste». 
  57. ^ «Magne Lerø: Det var Tajik som felte Giske». nettavisen.no. 19. oktober 2018. Besøkt 7. mars 2021. 
  58. ^ https://www.facebook.com/hadiatajik.no/posts/1739061069446851/. 
  59. ^ «VG-kilder: Tajik trosser Støre – leser varsler høyt på krisemøtet». vg.no. 2. januar 2018. Besøkt 7. mars 2021. 
  60. ^ «Han sto bak DN-avsløringer om Giske: Nå er Kristian Skard (46) og Hadia Tajik (35) kjærester». vg.no. 30. november 2018. Besøkt 7. mars 2021. 
  61. ^ AS, TV 2. «VG fjerner sitat etter TV 2-avsløring». TV 2. Besøkt 21. mars 2019. 
  62. ^ Skotheim, Hanna (25. februar 2019). «Leder i Fagforbundet Ung om Giske-videoen: – Noen må stå opp for de jentene som føler seg tråkket på». fagbladet.no. Besøkt 26. februar 2019. 
  63. ^ Saue, Ole Alexander (25. februar 2019). «VG-redaktør Gard Steiro innrømmer at avisas første artikkel om Giske-videoen var mangelfull». Medier24.no (norsk). Besøkt 26. februar 2019. 
  64. ^ Suvatne, Lars Martin Gimse Steinar Solås (25. februar 2019). «Kvinne i Giske-video føler seg utnyttet av Fagforbundet». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 26. februar 2019. 
  65. ^ NTB (22. februar 2019). «Trond Giske krever unnskyldning fra VG». stilling.journalisten.no (norsk). Besøkt 26. februar 2019. 
  66. ^ «Sofie (27) danset med Trond Giske - dette er hennes historie». TV 2 Spesialer. Besøkt 20. mars 2019. [død lenke]
  67. ^ «VG beklager overfor Trond Giske». aftenbladet.no. Besøkt 28. mars 2019. 
  68. ^ Amanda Nordhagen Walnum Kirsten Karlsen Mats Rønning (13. mars 2019). «Giske-varsler hevder han ble presset til å trekke seg». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 13. mars 2019. 
  69. ^ Knut-Eirik Lindblad, Johannes Fjeld, Amanda Nordhagen Walnum og Hilde Marie Tvedten. «- En skamplett på norsk pressehistorie». Dagbladet. Besøkt 28. august 2019. 
  70. ^ Pressens faglige utvalg. «Sofie mot Verdens Gang». Norsk Presseforbund. Besøkt 28. august 2019. 
  71. ^ Nils Martin Silvola (5. november 2019). «Kildeutvalget refser norske redaktører og opplæringen i redaksjonene: – Hver enkelt journalist lager sine egne normer». journalisten.no. Besøkt 10. januar 2021. 
  72. ^ Ny Vær Varsom-plakat. Norsk Redaktørforening. Besøkt 10. januar 2021.
  73. ^ a b Zondag, Martin H. W. (27. august 2020). «Trøndelag AUF trekker støtten til Trond Giske». NRK. Besøkt 13. oktober 2020. 
  74. ^ a b c Wernersen, Camilla (28. august 2020). «Giske trekker seg som stortings- og fylkeslederkandidat». NRK. Besøkt 13. oktober 2020. 
  75. ^ a b Kalajdzic, Pedja (29. august 2020). «Giske ble hyllet med applaus under årsmøtet». NRK. Besøkt 13. oktober 2020. 
  76. ^ Wallum, Stian (22. november 2021). «(+) Emma (18) gråt på premieren da faren lanserte dokumentar om Giske i Amsterdam». adressa.no. Besøkt 25. november 2021. 
  77. ^ «Kilder til DN: I hemmelighet betalte Ap rundt 600.000 for Giskes advokater». DN. 
  78. ^ «Giskes rå maktspill». DN. 

Eksterne lenker rediger

Forgjenger:
 Manuela Ramin Osmundsen  		Norges barne- og likestillingsminister
 Etterfølger:
 Anniken Huitfeldt 
Forgjenger:
 Jon Lilletun  		Norges utdannings- og forskningsminister
 Etterfølger:
 Kristin Clemet 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Trond_Giske&oldid=24256722»