Tristan Fry (født 1941) er en engelsk musiker kjent som trommeslager i det engelske progrock-bandet Sky (band) i perioden 1978 til 1994 og som studiomusiker («session musician») for en rekke band og artister. Fry er i dag paukespiller for kammerorkesteret Academy of St Martin in the Fields.

Tristan Fry
Født26. okt. 1941Rediger på Wikidata (82 år)
London
BeskjeftigelseTrommeslager Rediger på Wikidata
NasjonalitetStorbritannia
Musikalsk karriere
SjangerKlassisk musikk, jazz, new age, progressiv rock
InstrumentTrommer, perkusjon
Aktive år1958–dd
Ensemble(r)
Academy of St Martin in the Fields, Sky (band) (1978–1994)

Biografi rediger

Fry begynte sin musikalske karriere da han som yngre kom inn på Royal Academy of Music. I 1963, i en alder av 17 år, kom han inn i London Philharmonic Orchestra (LPO) som en av deres perkusjonister. Han forble i orkesteret frem til 1968, og fikk dermed erfaring med å arbeide for personligheter som Danny Kaye, Fred Astaire, Igor Stravinskij, Frank Sinatra og Duke Ellington. I tiden etter LPO var han med på å grunnlegge ensembler som Nash, Fires of London og London Sinfonietta samt et jazzband under ledelse av John Dankworth.

Fry arbeidet i denne perioden også som studiomusiker, hvor han blant annet i 1967 bidro med perkusjon på Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band av The Beatles. Utover slutten av 1960-tallet og 1970-tallet arbeidet han som studiomusiker for blant andre Nick Drake, Olivia Newton-John, Frank Sinatra, David Essex, Elton John, John Williams, B.J. Cole, John Martyn, Kevin Ayers og Albert Hammond.[1]

I 1978 gikk Fry sammen med John Williams, Francis Monkman, Kevin Peek samt Herbie Flowers og startet progrockbandet Sky. Dette bandet baserte seg i hovedsak på instrumentaler innen soft rock, klassisk musikk og jazz. Utover 1980-tallet var han studiomusiker for Cliff Richard, Camel, Keith Emerson og Francis Monkman. Han var også delaktig i soundtrack til Gandhi, Yentl, Dr. Who og James Bond-filmen Never Say Never Again, samt kjenningsmelodien til tv-seriene Yes Minister, To the Manor Born og Last of the Summer Wine.[2]

Referanser rediger

  1. ^ Allmusic.com – Biography, Tristan Fry Arkivert 3. juni 2011 hos Wayback Machine. (Av Bruce Eder. Besøkt 22. desember 2010)
  2. ^ London Festival of Chamber Music – Biography, Tristan Fry Arkivert 6. januar 2010 hos Wayback Machine. (Besøkt 22. desember 2010)

Eksterne lenker rediger