Wikipedia

Trine Rein

norsk sanger

Trine Rein (født 7. november 1970) er en norsk sanger. Hun er født i San Francisco og har både amerikansk og norsk statsborgerskap. Hun er oppvokst på Nesodden.[2][3]

Trine Rein
Født7. nov. 1970Rediger på Wikidata (53 år)
San Francisco (California)
BeskjeftigelseSanger Rediger på Wikidata
EktefelleLars Monsen (2015–)[1]
Partner(e)Lars Monsen
NasjonalitetNorge
UtmerkelserSpellemannprisen for årets nykommer (1993) (for: Finders, Keepers)
Musikalsk karriere
SjangerRock
InstrumentVokal
Aktive år1988–
PlateselskapEMI
Nettstedhttp://www.trinerein.com
IMDbIMDb
Trine Rein på Commons

Etter et kort opphold i USA, hvor hun jobbet som limousinsjåfør, kom hun tilbake til Norge.[4]

Hun fikk sitt gjennombrudd i 1993 med debutalbumet Finders, Keepers som lå øverst på salgslistene i Norge i fem uker og har totalt solgt til 3 × platina.[5] Albumet ga henne prisen Årets nykommer under Spellemannprisen 1993.[6] Året etter ble hun nominert til årets spellemann under Spellemannprisen 1994, som dette året ble kåret delvis ved hjelp av publikumsstemmer.[7] Hun ga ut sitt andre album, Beneath My Skin, i 1996. For albumet ble hun nominert til Spellemannprisen 1996 i klassen kvinnelig artist.[6]

Rein ble populær i Japan, hvor nesten to tredeler av totalt ca. 600 000 eksemplarer av det første albumet ble solgt. Hun deltok i Norsk Melodi Grand Prix i 2006 og 2007. I 2009 deltok hun i Zebra Grand Prix på TV 2 Zebra, hvor hun sammen med lagkamerat Jan Erik Larssen kom på førsteplass. Hun var i 2015 finalist i NRKs musikkonkurranse Stjernekamp. Hun har i flere år turnert met egen juleproduksjon. I 2021 vant hun Gammleng-prisen i klassen sanger.[8]

I forbindelse med Julegaven, et musikalbum fra 2011 med julesanger på norsk og engelsk, sto hun fram som kristen.[9]

Hun er gift med Lars Monsen.[10]

Diskografi rediger

Album rediger

Singler rediger

  • "Ghost Jam" (1991, sammen med W.I.P)
  • «Just Missed The Train» (1993)
  • «Stay with me baby» (1994)
  • «Torn» (1996)
  • «Do you really wanna leave me this way» (1996)
  • «The State I'm in» (1996)
  • «Never Far Away» (1996)
  • «David» (1997)
  • «World Without You» (1998)
  • «Stars And Angels» (1998)
  • «Closer» (2014)
  • «Don't Say It's Over» (2016)
  • «Hello It's Me» (2016)
  • «Where do we go?» (2019) duett med Ole Børud
  • «Live & Forgive» (2021)
  • «You Make Me Oooo» (2020)
  • «Joy» (2020)
  • «Mother» (2020)
  • «Get Your Act Together» (2020)
  • «Fighter» (2021)
  • «Prove Myself» (2021)
  • «Heroine» (2021)
  • «Nå er det jul igjen» (2021) duett med Adrian Jørgensen
  • «Be Ok» (2022)

Samlealbum rediger

Annet rediger

  • Time for Peace m. KOR-90 (2008)

Referanser rediger

  1. ^ VG, «Trine Rein og Lars Monsen giftet seg i hemmelighet», verkets språk norsk, utgitt 7. november 2015, besøkt 27. mai 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Biography». Trine Rein (engelsk). Besøkt 15. august 2020. 
  3. ^ 50 års omtale i Aftenposten 7. november 2020
  4. ^ «- Det var rart å ha solgt en million album på verdensbasis og ikke ha råd til en kaffe». Dagbladet.no (norsk). 10. oktober 2014. Besøkt 19. oktober 2018. 
  5. ^ «Trine Rein går country». ta.no. 28. september 2010. Besøkt 11. juni 2021. 
  6. ^ a b «Spellemannprisens arkiv». spellemann.no. Besøkt 11. juni 2021. 
  7. ^ «Traust nominasjon». Helgeland Arbeiderblad. 9. januar 1995. s. 22. 
  8. ^ «Rolf Gammlengs pris våren 2021». ffuk.no. 1. juni 2021. Besøkt 11. juni 2021. 
  9. ^ vg.no 2.12.2012: Trine Rein: - Foreldrene mine lurte på gudstroen var ekte
  10. ^ vg.no 7.11.2015: Trine Rein og Lars Monsen giftet seg i hemmelighet

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Trine_Rein&oldid=23927376»