Wikipedia

Trevor Rabin

sørafrikansk musiker

Trevor Charles Rabin (født 13. januar 1954 i Johannesburg) er en sørafrikansk-født musiker, låtskriver og plateprodusent med statsborgerskap i USA, mest kjent for sin tid som medlem av progressiv rock-gruppen Yes i tiden 1983 til 1994. I den senere tiden har han blitt en kjent komponist av filmmusikk.

Trevor Rabin
FødtTrevor Charles Rabin
13. jan. 1954[1][2]Rediger på Wikidata (70 år)
Johannesburg[3][2]
BeskjeftigelseKomponist, gitarist, filmmusikkomponist, DJ producer, plateprodusent, låtskriver, plateartist, studiomusiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedParktown Boys' High School
BarnRyan Rabin
NasjonalitetSør-Afrika
USA
Medlem avYes (1982–1994)
Rabbitt
Yes
Yes Featuring Jon Anderson, Trevor Rabin, Rick Wakeman
Musikalsk karriere
SjangerProgressiv rock, popmusikk, rock, hardrock, jazz-fusion
InstrumentGitar, tangentinstrument, bassgitar, vokal
Aktive år1972–
PlateselskapCapricorn Records, Chrysalis, RPM Records, Voiceprint Records, Elektra Records, Varèse Sarabande, Hollywood Records, Jet Records, Atco Records, One Way
InnflytelseBernard Herrmann, Arnold Schönberg, Ludwig van Beethoven, Maurice Ravel, Edward Elgar, Pjotr Tsjajkovskij
Nettstedhttp://trevorrabin.net
IMDbIMDb
Trevor Rabin på Commons

Tidlige år i Sør-Afrika rediger

Rabin kommer fra en familie av klassisk skolerte musikere, og hans far Godfrey var første-fiolinist i Johannesburg Philharmonic Orchestra. Trevor Rabin gikk på pianoskole før han som 12-åring oppdaget gitaren. Hans foreldre oppmuntret ham til å bli så god som mulig på instrumentet, og var støttende i hans valg å spille rock, selv om de foretrakk klassisk selv. Trevor har selv beholdt sin interesse for klassisk musikk, og har senere arrangert og dirigert en rekke orkestere i Sør-Afrika. Rabin nevner Arnold Schönberg, Tchaikovsky, Cliff Richard med The Shadows, The Beatles og Jimi Hendrix som sine første inspirasjonskilder.

Hans to første band, The Conglomeration og Freedom's Children spilte blant annet progressiv rock og hard rock. Freedom's Children var et band med tekster som kritiserte Sør-Afrikas regjering og spesielt apartheidpolitikken. I denne perioden ble Rabin også ofte brukt som studiomusiker, og spiller bass og gitar på en del jazz-album med sørafrikanske artister. Under avtjeningen av verneplikten i den sørafrikanske hæren som 19-åring, tjenestegjorde han i underholdningsavdellingen.

I 1974 startet Trevor Rabin gruppen Rabbitt sammen med Neil Cloud (trommer), Ronnie Robot (bass) og Duncan Faure (keyboard, gitar og vokal). Rabbitt startet rett før Rabin ble dimittert i 1974, og allerede i 1975 begynte de å bli populære i Johannesburg der de spilte på rockeklubben Take It Easy. Deres første single var en coverversjon av Jethro Tulls «Locomotive Breath», en låt som også var med på bandets første album, Boys Will Be Boys som ellers bare inneholdt originale komposisjoner av Trevor Rabin.

Rabbitts andre album, A Croak and a Grunt in the Night ble utgitt i 1977. Trevor Rabin vant det året en rekke South African Sarie Music Awards, Sør-Afrikas versjon av Spellemannprisen. De forsøkte å dra nytte av denne populariteten ved å skaffe seg en platekontrakt i USA med selskapet Capricorn, men på grunn av den verdensomspennende boikotten av Sør-Afrika og regjeringens apartheidpolitikk, kunne de ikke komme noe særlig videre. Rabin besluttet å forlate Rabbitt og Sør-Afrika for å flytte til England. Rabbitt uten Rabin spilte inn ytterligere ett album før de la ned bandet i 1978.

Studiomusiker i England og USA rediger

Trevor Rabin flyttet til London i 1978, og spilte inn sitt første solo-album, Beginnings. Han fortsatte som studiomusiker og produsent i England, og spilte inn sitt andre solo-album Face To Face, som ble kritisert i Rolling Stone for å være for blankpolert med for søte ballader, men han fikk også ros for hans tekniske kvaliteter som musiker. Han ga ut solo-album nummer tre, Wolf i 1981 før han flyttet til Los Angeles og skrev kontrakt med plateselskapet Geffen Records. Han spilte inn noen demoer med diverse musikere, og låtene skulle senere dukke opp i et annet prosjekt.

Geffen sa opp kontrakten med Rabin i 1982, men han beholdt låtene for å eventuelt spille de inn og gi ut et fjerde solo-album. Han hadde mye å gjøre som studiomusiker på denne tiden, så han lot solo-prosjektet vente.

Cinema, som ble Yes rediger

Mens han planla sin videre karriere, vurderte han på et tidspunkt å bli med i Asia som da bestod av de tidligere Yes-medlemmene Steve Howe og Geoff Downes. Hans multi-instrument talent gjorde ham nå til en av musikkverdenens mest ettertraktede, og han takket ikke ja til Asia med en gang fordi han ville se an andre tilbud først.

I Los Angeles møtte han en dag bassisten Chris Squire og trommeslageren Alan White, tidligere medlemmer av Yes. Yes hadde offisielt sluttet å eksistere i april 1981, så de snakket om å starte et nytt band sammen. Rabin likte dette og takket nei til Asia for å starte bandet Cinema. De likte hverandres idéer, og startet tidlig i 1982 å spille inn materiale til et album.

Produsent Trevor Horn (som var vokalist på Yes-albumet Drama fra 1980) jobbet sammen med bandet, som nå var blitt utvidet med Tony Kaye (også med bakgrunn fra Yes) på keyboard. I løpet av åtte måneder i 1982 begynte det som skulle bli albumet 90125 å ta form. En av de sangene som hadde mest hit-potensial var «Owner of a Lonely Heart», en rockelåt med et saftig gitar-riff. Plateselskapet Atco Records likte låtene, men ønsket at de skulle skaffe en vokalist. På denne tiden var Rabin både vokalist og gitarist i Cinema.

Trevor Horn fikk tilbud om å bli med, men med «marerittet» fra Yes-turneen i 1980-81 friskt i minne, takket han nei. Ved en mer eller mindre tilfeldighet, kom Squire i snakk med sin gamle Yes-kollega Jon Anderson. De snakket om å gjøre noe sammen, og Squire ga Anderson en demo av det Cinema hadde spilt inn, og nevnte sånn tilfeldig at de var på let etter en vokalist. Anderson hørte på demoen og ba om å få bli med i Cinema.

Yes og filmmusikk rediger

Anderson kom inn i studio veldig sent i prosessen, og la vokalen oppå Rabins eksisterende vokal-spor. Fordi Cinema nå inneholdt fire tidligere medlemmer av Yes, bestemte de seg for at det ville bli enklere å markedsføre seg som Yes enn som Cinema og skiftet dermed navn på bandet. Denne gjenopstandelsen av Yes ble tatt i mot med varierte følelser hos fans og musikkpressen, men både «Owner of a Lonely Heart» og «Leave It» ble store hits verden over. Albumet 90125 solgte over seks millioner enheter mellom 1983 og 1985 og er fremdeles Yes' mest-selgende album. Albumet var også med på å skaffe Yes en ny, yngre fanskare.

Tidlig i 1986 begynte Yes med innspillingen av et nytt album. Det var planen at Trevor Horn skulle produsere også denne gangen, men han trakk seg på grunn av konflikter mellom ham, Anderson og Squire. Til slutt bestemte Trevor Rabin seg for å produsere selv, og i 1987 kom albumet Big Generator. Dette albumet ble kritisert for å høres mere ut som et Trevor Rabin solo-album enn et Yes-album, og populariteten fra årene før var nesten forsvunnet. Etter turneen forlot Anderson bandet, og Rabin gikk tilbake til solo-karrieren. Hans fjerde soloalbum ble kalt Can't Look Away, og ble utgitt i 1989.

Etter et par år med bråk i Yes-leieren, sluttet man nå fred med Anderson Bruford Wakeman Howe som ble ansett som et rivaliserende Yes. Resultatet ble at alle åtte (fire fra ABWH og fire fra Yes) slo seg sammen til ett stort Yes og ga ut albumet Union. Etter en suksessfull turné, bestemte plateselskapet at Rabin, Anderson, White, Squire og Kaye skulle fortsette som Yes. Rabin satte så i gang med innspilling av et nytt Yes-album der han benyttet mange banebrytende teknikker. I 1994 kom albumet Talk ut, og Rabin var en av de første produsentene i verden som benyttet digital innspilling av musikk. Dessverre ble ikke Talk den salgs-suksessen den hadde fortjent å bli. Her forente Rabin og Anderson sine talenter og lagde noe av den beste Yes-musikken verden hadde hørt på mange år. På grunn av den dårlige interessen besluttet Rabin at han nå var ferdig i Yes.

I 2008 ble Trevor kontaktet og spurt om han ville være en del av turneen In the Presence, men måtte takke nei fordi han var opptatt med andre ting som ikke kunne vente. I 2010 var Rabin, Jon Anderson og Rick Wakeman, alle tre tidligere medlemmer av Yes, i gang med planlegging av et nytt band. Bandet Yes Featuring Jon Anderson, Trevor Rabin, Rick Wakeman, først kjent som Anderson, Rabin and Wakeman (ARW) ble offisielt presentert i januar 2016 og det ble offentliggjort at de arbeidet med musikk til et album. Anderson hevdet sin rett til å benytte Yes-navnet og endringen av bandnavnet ble kunngjort under en pressekonferanse 9. april 2017[4]. Det annonserte albumet ble satt på vent da de først ønsket å spille konserter. De fikk med bassisten Lee Pomeroy og trommeslageren Lou Molino III og spilte en rekke konserter i USA fra oktober til desember 2016. Bandet fortsatte turneen med konserter i Israel, Europa og Japan i mars og april 2017. Den planlagte utgivelsen av et studioalbum skulle så etterfølges av konserter i 2020/21[5] men disse planene ble satt på vent. Etter at de fullførte turneen Quintessential Yes: The 50th Anniversary Tour i 2018 ble bandet først lagt på is og senere oppløst.

I 1991 fikk Rabin statsborgerskap i USA, og har de siste årene skrevet musikk til flere filmer.

Diskografi rediger

Med Rabbitt rediger

  • Boys Will Be Boys (1975)
  • A Croak and a Grunt in the Night (1977)
  • Morning Light (maxi-singel) (1977)
  • 1972-1978: Limited Souvenir Edition (EP) (1978)

Med Yes rediger

Soloalbum rediger

  • Trevor Rabin (1978) også kjent som Beginnings (2003)
  • Face to Face (1979)
  • Wolf (1981)
  • Can't Look Away (1989)
  • Live in LA (2003)
  • 90124 (2003)
  • Jacaranda (2012)

Filmmusikk rediger

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ola2002151559, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «UPDATE: ARW CHANGE NAME TO ‘YES FEATURING JON ANDERSON, TREVOR RABIN, RICK WAKEMAN’» på Ultimateclassicrock.com
  5. ^ Yes Members Talk Future of Band's Various Iterations, Share Live 'Roundabout' på billboard.com

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Trevor_Rabin&oldid=21467793»